Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 28: | Linje 28: | ||
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | | <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | ||
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]<br/>'''a''' [ɑ]~[a] | | <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]<br/>'''a''' [ɑ]~[a] | ||
| <!-- v2 lang -->'''e''' [i:]~[e:]<br/>''' | | <!-- v2 lang -->'''e''' [i:]~[e:]<br/>'''á''' [ɑ:] | ||
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]}</small><br/>'''a''' [ɑ] | | <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]}</small><br/>'''a''' [ɑ] | ||
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''a''' [ɑ] | | <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''a''' [ɑ] | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 23:49
| Pitesamisk grammatikk |
|---|
| Kapittel |
|
| Bolkar på denne sida: |
Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).
Fonologi (lydlære)
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske æ og å ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) æ og oa.
Vokalar
Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet:
| 1. staving | 2. staving | 3. staving | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| lang | homorgan diftong |
kort | lang | kort | kort | |
| urunda | e [ɪ:] ie [e:]~[ɪe] ä (æ) [ɛ:] á [ɑ:]~[a:] |
ij [ij] | i [ɪ]~[e] ä (æ) [ɛ] a [ɑ]~[a] |
e [i:]~[e:] á [ɑ:] |
i [i]~[ɪ]~[e] {ä (æ) [ɛ]} a [ɑ] |
i [i]~[ɪ]~[e] a [ɑ] |
| sentral | y [y] ö [ø] |
|||||
| bakre | u [u:] uo [o:]~[uo] å [ɔ:] |
uv [uw] | u [u] å [ɔ] |
o [o:]~[uo] | u [u] å [ɔ] |
u [u] |
(Dei homorgane diftongane ij og uv er med av etymologiske grunnar.)
Y, Ï
I 2019-ortografien er y blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld y er:
- syhkkil, syhkildit, tryhkkit
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:
- dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
- dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
- ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo forkorta og senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.
I tabellform får vi da:
| Lang rotvokal | Kort rotvokal | Endingsvokal | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| á | ie | uo | åå | a | i | u | o | |||
| III | I–II | III | I–II | |||||||
| á | ä | ie | ua | uo | åå | a | i | u | å | á a å o |
| uä | e | |||||||||
| ä | e | u | i | u | i ij u uj | |||||
Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.
Omlyd i norsk pitesamisk
Senking ved st. III
I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.
Heving føre -i og -u
Qvigstad har:
| Qvigstad | vokalar | sidetal | Kartverket: samisk | Kartverket: norsk | kommune |
|---|---|---|---|---|---|
| Suličælbma | u-i | 223 | Sulečielbma | Sulitjelma | Fauske kommune |
| Lūnus(a)-jǫhkǫ | ū-u | 225 | Lønselva | Saltdal kommune | |
| Luonōs | uo-ō | 225 | Lønsdalen | Saltdal kommune | |
| Dippun-vag’gē | i-u | 225 | Dypenådalen | Saltdal kommune | |
| Dippunje-jǫhkǫ | i-u | 225 | Dypenåga | Saltdal kommune | |
| Dippun-čǫhkkǫ | i-u | 225 | Dypenåfjellet | Saltdal kommune | |
| Lu(o)nōs-gai’sē | u(o)-ō | 225 | Lønstinden | Saltdal kommune | |
| Stǫl’pu-jǫhkǫ | ǫ-u | 226 | Stolpåga | Beiarn kommune | |
| Stǫl’pu-jaw’rē | ǫ-u | 226 | Stolpevatnet | Beiarn kommune | |
| Stǫl’pu | ǫ-u | 226 | Stolpen (fjell) | Beiarn kommune | |
| Sul’lu-jaw’rē | u-u | 227 | Holmvatn | (nord for Storglåmvatnet) | |
| Gud’dum-jaw’rē | u-u | 227 | Langvatnet | ||
| Gud’dum-var’dô | u-u | 227 | (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet) | ||
Morfologi (formlære)
Kasus
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ (tilstadsform), inessiv (påstadsform) og elativ (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv. (Om vi rekna med den adverbiale endinga prolativ, som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.[2])
Substantiv
Substantiv blir bøygd i 9 kasus (el. 10, sjå ovaføre) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
Likestavings-substantiv
Nominativ og illativ eintal så vel som essiv har sterkt stadium (trinn III eller II); alle andre eintals- og fleirtalsformer har svakt stadium (trinn II eller I). Merk elles at genitiv og komitativ fleirtal er identiske (-j). Som eksempel har vi brukt gåhtē (‘kåte’), gummpi (‘ulv’), ræjjdō (‘reiskap’), vuasstá (‘ost’) og namma (‘namn’):
| Tal | Kasus | Mønster | -ē | -i | -ō | -u | -á | -a |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eintal | nom. | [III]- | gåhtē | gummpi | ræjjdō | vuasstá | namma | |
| akk. | -v | gådēv | gumpiv | riejdōv | vuostáv | namav | ||
| gen. | - | gådē | gumpi | riejdō | vuostá | nama | ||
| ill. | [III]-*j | gåhtáj | gummpij | ræjjdōj rejjduj |
vuasstáj | nammaj | ||
| iness. | -n | gådēn | gumpin | riejdōn | vuostán | naman | ||
| elat. | -s(t) | gådēs(t) | gumpis(t) | riejdōs(t) | vuostás(t) | namas(t) | ||
| kom. | -jn(a) | gudijn(a) | gumpijn(a) | riejdōjn(a) (rejdujn(a)) |
vuostájn | namajn(a) | ||
| Utan tal | essiv | [III]-n | gåhtēn | gummpin | ræjjdōn | vuasstán | namman | |
| abessiv | -htak | gådēhtak | gumpihtak | riejdōhtak | vuostáhtak | namahtak | ||
| Fleirtal | nom. | -(h) | gådē(h) | gumpi(h) | riejdō(h) | vuostá(h) | nama(h) | |
| akk. | -jt | gudijt | gumpijt | riejdōjt | vuostájt | namajt | ||
| gen. | -j | gudij | gumpij | riejdōj | vuostáj | namaj | ||
| ill. | -jda | gudijda | gumpijda | riejdōjda (rejdujda) |
vuostájda | namajda | ||
| iness. | -jn | gudijn | gumpijn | riejdōjn | vuostájn | namajn | ||
| elat. | -jst | gudijst | gumpijs(t) | riejdōjst | vuostájst | namajst | ||
| kom. | -j | gudij | gumpij | riejdōj | vuostáj | namaj |
Substantiv med -a
- áhta, ávvtja, bijjla, bjællka, bluvvsa, brievva, bruvdna, bruvvda, bualla, buallda, buallja, buallva, buavvda, buŋŋga, buogŋa, buohtja, bussa, buvdna/bivdna, buvvda/bivvda, bægga, bæŋŋka, gussa, ijja/idja, muorra, namma, njalla, sválla
Substantiv med -i
- beri, birri, bissti, bullki, bunndi, gullki, gummpi, kælli, Nurrji, rimmsti, sillbabissti, sjnjuhtji, skejjti, skirri, stirrgi, Sverrji
Substantiv med -å
- blåggå, brånnså, bråssjå, båddå, båjjtjå, båkkså, bållå, båmmpå, bårrgå, bårrkå/båttkå, båsskå, dåhppå, dållå, fårbmå, gådtjå, gåhkkå, gårrkå/gåttkå, gårrså, gårrå, gåvvå, hållgå, jågŋå, jåhkå, jåvvlå, klåhkkå, kåhppå, kåjjå/kådjå, kånnstå, kårrjå, låpptå, lårrå/låddå, låvvdå, måddå, måvvrå, plåhttå, påjjkå, påsstå, råhkå, sjåvvå, skåhppå, skårrå, skåvvlå, skåvvå, slåhttå, stållpå, stårrå, ståvvlå, såpptå, sårrtå, tjåddå, tjåhkkå, tjållgå, tjårbmå, tjåsskå, tråjjå/trådjå
Substantiv med -u
- benu, gællu (l'l), susstu
Substantiv med -á
- áhkká, áhppá, vuasstá
Substantiv med -e
- ájjte, avve, blárre/bláđđe, gállbe, gåhte, jahke, jáhpe, juællge, lusspe, luæppte, miesse, mællke, råvve/(b)ruvve, visste
Substantiv med -o
- ággŋo, ájjdo, ájjro, ájjvo, ákksjo, álldo, állgo, arbmo, árrpo, bivvdo, bæbbmo, bumullo, gåppto, hukkso, ræjjdo, vahkko/våhkko
Kontraksjonssubstantiv
Kontraksjonsord på -ēs har svakt stadium og -ēs i nominativ eintal; i alle andre former har orda sterkt stadium og stammevokalen -á. (Ein del av desse orda kan òg bøyast som likestava substantiv av á-stamme.)
Kontraksjonsord på -ōj har bevart -ōj i nominativ eintal i tre ord: båtsōj (‘rein, reinsdyr’), suolōj (‘øy’) og ienōj (‘morbror’); i de andre orda manglar j-utlyden: rávnō (‘rogn’), tsuobbō (‘frosk’) osv. Berre nominativ eintal står i svakt stadium, alle øvrige former har sterkt stadium. Stammevokalen i alle former utom nominativ eintal er u.
| Tal | Kasus | Mønster | -es : -á | -oj : -u | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| plassēs (‘steinblokk’) |
bálgēs (‘stig, veg’) |
fálēs (‘kval’) |
båtsōj (‘rein’) | suolōj (‘øy’) | rávnō (‘rogn’) | |||
| Eintal | nom. | [I]- | plassēs | bálgēs | fálēs | båtsōj | suolōj | rávnō |
| akk. | -v | plas’sáv | bállgáv | fálláv | buhtsuv | sulluv | rævdnuv | |
| gen. | - | plas’sá | bállgá | fállá | buhtsu | sullu | rævdnu | |
| ill. | -j | plas’sáj | bállgáj | fálláj | buhtsuj | sulluj | rævdnuj | |
| iness. | -n | plas’sán | bállgán | fállán | buhtsun | sullun | rævdnun | |
| elat. | -s(t) | plas’sást | bállgást | fállást | buhtsust | sullust | rævdnust | |
| komit. | -jn(a) | plas’sájn | bállgájn | fállájn | buhtsujn | sullujn | rævdnujn | |
| Utan tal | essiv | -n | plas’sán | bállgán | fállán | buhtsun | sullun | rævdnun |
| abessiv | -htahk | plas’sáhtak | bállgáhtak | fálláhtak | buhtsuhtahk | sulluhtahk | rævdnuhtahk | |
| Fleirtal | nom. | -(h) | plas’sá(h) | bállgá(h) | fállá(h) | buhtsu(h) | sullu(h) | rævdnu(h) |
| akk. | -jt | plas’sájt | bállgájt | fállájt | buhtsujt | sullujt | rævdnujt | |
| gen. | -j | plas’sáj | bállgáj | fálláj | buhtsuj | sulluj | rævdnuj | |
| ill. | -jda | plas’sájda | bállgájda | fállájda | buhtsujda | sullujda | rævdnujda | |
| iness. | -jn | plas’sájn | bállgájn | fállájn | buhtsujn | sullujn | rævdnujn | |
| elat. | -jst | plas’sájst | bállgájst | fállájst | buhtsujst | sullujst | rævdnujst | |
| komit. | -j | plas’sáj | bállgáj | fálláj | buhtsuj | sulluj | rævdnuj | |
Ulikestava substantiv
| Tal | Kasus | Mønster | -s | -tj | -j | -t | -k | -m | -n |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eintal | nom. | - | spánas | almatj | tjállej | árrat | ertik | iednam | árran |
| akk. | -v | spádnasav | almatjav | tjállejav | árradav | erdigav | iednamav | árranav | |
| gen. | - | spádnasa | almatja | tjálleja | árrada | erdiga | iednama | árrana | |
| ill. | -j | spádnasij | almatjij | tjállejij | árradij | erdigij | iednamij | árranij | |
| iness. | -n | spádnasin | almatjin | tjállejin | árradin | erdigin | iednamin | árranin | |
| elat. | -st | spádnasist | almatjist | tjállejist | árradist | erdigist | iednamist | árranist | |
| kom. | -jn(a) | spádnasijn | almatjijn | tjállejijn | árradijn | erdigijn | iednamijn | árranijn | |
| Utan tal | essiv | [III]-n | spádnasin | almatjin | tjállejin | árradin | erdigin | iednamin | árranin |
| abessiv | -hta | spádnasahta | almatjahta | tjállejahta | árradahta | erdigahta | iednamahta | árranahta | |
| Fleirtal | nom. | -(h) | spádnasa(h) | almatja(h) | tjálleja(h) | árrada(h) | erdiga(h) | iednama(h) | árrana(h) |
| akk. | -jt | spádnasijt | almatjijt | tjállejijt | árradijt | erdigijt | iednamijt | árranijt | |
| gen. | -j | spádnasij | almatjij | tjállejij | árradij | erdigij | iednamij | árranij | |
| ill. | -jda | spádnasijda | almatjijda | tjállejijda | árradijda | erdigijda | iednamijda | árranijda | |
| iness. | -jn | spádnasijn | almatjijn | tjállejijn | árradijn | erdigijn | iednamijn | árranijn | |
| elat. | -jst | spádnasijst | almatjijst | tjállejijst | árradijst | erdigijst | iednamijst | árranijst | |
| kom. | -j | spádnasij | almatjij | tjállejij | árradij | erdigij | iednamij | árranij |
Pronomen
Personlige pronomen
| Kasus | Eintal | Total | Fleirtal | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. person | 2. person | 3. person | 1. person | 2. person | 3. person | 1. person | 2. person | 3. person | |
| Nominativ | månnå ~ mån | dådnå ~ dånnå ~ dån | sådnå ~ sånnå ~ sån | måjå ~ måj | dåjå ~ dåj | såjå ~ såj | mija ~ mij | dija ~ dij | sija ~ sij |
| Akkusativ | muv | duv | suv | munuv ~ munov | dunuv ~ dunov | sunuv ~ sunov | mijav | dijav | sijav |
| Genitiv | muv | duv | suv | munu ~ muno ~ munon | dunu ~ duno ~ dunon | sunu ~ suno ~ sunon | mija ~ mijan | dija ~ dijan | sija ~ sijan |
| Illativ | munji | dunji | sunji | munnuj | dunnuj | sunnuj | mijjaj(t) ~ mijjij | dijjaj(t) ~ dijjij | sijjaj(t) ~ sijjij |
| Inessiv | muvne ~ muvsne | duvne ~ duvsne | suvne ~ suvsne | munon | dunon | sunon | mijájn | dijájn | sijájn |
| Elativ | muvste | duvste | suvste | munost | dunost | sunost | mijast | dijast | sijast |
| Komitativ | mujna | dujna | sujna | munujn | dunujn | sunujn | mijájn | dijájn | sijájn |
| Essiv | månnan (muvnen) |
dånnan (duvnen) |
sånnan (suvnen) |
munnon | dunnon | sunnon | |||
| Abessiv | |||||||||
Verb
Pitesamiske verb blir bøygde i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.
Tid
Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.
Modus
Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).
Nekting
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[3]
Bøyingsmatrise
| Klasse | Ulikestava verb | Likestava verb | Kontrakte verb | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omlyd | Har omlyd | Ingen omlyd | |||||||||
| Stadieveksling | Har stadieveksling | Ingen stadieveksing | |||||||||
| Infinitiv | årrot | adnalit | bassat | bårråt | båhtet | gårrot | gåhttsát | stivvrit | sværrut | ||
| Presens | 1.sg | lev | iv | adnalav | basav | båråv | bådáv | gårov | gåhttsáv | stivvriv | sværruv |
| 2.sg | læ, l | i | adnala | basa | bårå | bådá | gåro | gåhttsá | stivvri | sværru | |
| 3.sg | læ, l | ij | adnal(a) | bassá | bårrá | båhtá | gurru | gåhttsá | stivvri | sværru | |
| 1.du | lin | en | adnalin | bissin | burrin | buhtin | gurrun | gåhttsájin | stivvrijin | sværrujin | |
| 2.du | læhppen | æhppen | adnalæhppen | bassabæhtten | bårråbæhtten | båhtebæhtten | gårrobæhtten | gåhttsábæhtten | stivvribæhtten | sværrubæhtten | |
| 3.du | liebá | iebá | adnaliebá | bassaba | bårråba | båhteba | gårroba | gåhttsába | stivvriba | sværruba | |
| 1.pl | lep | ep | adnalip | bassap | bårråp | båhtep | gårrop | gåhttsáp | stivvrip | sværrup | |
| 2.pl | lihpit | ihpit | adnalihpit | bassabihtit | bårråbihtit | båhtebihtit | gårrobihtit | gåhttsábihtit | stivvribihtit | sværrubihtit | |
| 3.pl | le ~ l | e | adnali | bissi | burri | buhti | gurru | gåhttsáji | stivvriji | sværruji | |
| Preteritum | 1.sg | lijjiv ~ lidjiv | idtjiv | adnaliv | bissiv | burriv | buhtiv | gurruv | gåhttsájiv | stivvrijiv | sværrujiv |
| 2.sg | lijji ~ lidji | idtji | adnali | bissi | burri | buhti | gurru | gåhttsáji | stivvriji | sværruji | |
| 3.sg | lij | idtjij | adnalij | basaj | båråj | budij | gåroj | gåhttsáj | stivvrij | sværruj | |
| 1.du | lijmen | idtjijmin | adnalijmen | basajmin | båråjmin | budijmin | gårojmin | gåhttsájmin | stivvrijmin | sværrujmin | |
| 2.du | lijden | idtjijdin | adnalijden | basajdin | båråjdin | budijdin | gårojdin | gåhttsájdin | stivvrijdin | sværrujdin | |
| 3.du | lijgá | idtjijga | adnalijgá | basajga | båråjga | budijga | gårojga | gåhttsájga | stivvrijga | sværrujga | |
| 1.pl | lijme | idtjijmi | adnalijme | basajmi | båråjmi | budijmi | gårojmi | gåhttsájmi | stivvrijmi | sværrujmi | |
| 2.pl | lijde | idtjijdi | adnalijde | basajdi | båråjdi | budijdi | gårojdi | gåhttsájdi | stivvrijdi | sværrujdi | |
| 3.pl | lijjin ~ lidjin ~ lin | idtjin | adnalin | bissin | burrin | buhtin | gurrun | gåhttsájin | stivvrijin | sværrujin | |
| Imperativ | 2.sg | åro | iele | adnala | basa | bårå | både | gåro | gåhttsá | stivvri | sværru |
| 2.du | årron | iellen | adnalæhtten | bassen | bårren | båhten | gårron | gåhttsábæhtten | stivvribæhtten | sværrubæhtten | |
| 2.pl | urrut | ellit | adnalihtit | bissit | burrit | buhtit | gurrut | gåhttsájit | stivvrijit | sværrujit | |
| Konegativ | læ / lam | adnala | basa | bårå | både | gåro | gåhttsá | stivvri | sværru | ||
| Presens partisipp | adnalæddje | bassej | bårrej | båhtej | gårrej | gåhttsájæddje | stivvrijæddje | sværrujæddje | |||
| Perfektum partisipp | urrum ~ lam | adnalam | bassam | bårråm | båhtám | gurrum | gåhttsám | stivvrim | sværrum | ||
| Verbalsubstantiv | adnalibme | bassam | bårråm | båhtem | gårrom | gåhttsám | stivvrim | sværrum | |||
| Verbgenitiv | adnala | basa | bårå | både | gåro | gåhttsá | stivvri | sværru | |||
| Gerundium I | adnalame | bassamin | bårråmin | båhtemin | gårromin | gåhttsámin | stivvrimin | sværrumin | |||
| Gerundium II | adnaliddijn | basadin | bårådin | bådedin | gårodin | gåhttsádin | stivvridin | sværrudin | |||
| Aktio elativ | adnalimest | bassamist | bårråmist | båhtemist | gårromist | gåhttsámist | stivvrimist | sværrumist | |||
| Supinum | adnalidtjat | basatjit | båråtjit | bådátjit | gårotjit | gåhttsátjit | stivvritjit | sværrutjit | |||
| Potentialis | 1.sg | lidtjav | adnalidtjav | basatjav | båråtjav | buditjav | gårotjav | gåhttsátjav | stivvritjav | sværrutjav | |
| 2.sg | lidtja | adnalidtja | basatja | båråtja | buditja | gårotja | gåhttsátja | stivvritja | sværrutja | ||
| 3.sg | litj | adnalitj | basatj | båråtj | buditj | gårotj | gåhttsátj | stivvritj | sværrutj | ||
| 1.du | lidtjin | adnalidtjin | basatjin | båråtjin | buditjin | gårotjin | gåhttsátjin | stivvritjin | sværrutjin | ||
| 2.du | lidtjabæhtten | adnalidtjabæhtten | basatjæhppen | båråtjæhppen | buditjæhppen | gårotjæhppen | gåhttsátjæhppen | stivvritjæhppen | sværrutjæhppen | ||
| 3.du | lidtjaba | adnalidtjaba | basatjabá | båråtjabá | buditjiebá | gårotjabá | gåhttsátjabá | stivvritjabá | sværrutjabá | ||
| 1.pl | lidtjap | adnalidtjap | basatjip | båråtjip | buditjip | gårotjip | gåhttsátjip | stivvritjip | sværrutjip | ||
| 2.pl | lidtjabihtit | adnalidtjabihtit | basatjihpit | båråtjihpit | buditjihpit | gårotjihpit | gåhttsátjihpit | stivvritjihpit | sværrutjihpit | ||
| 3.pl | lidtji | adnalidtji | basatji | båråtji | buditji | gårotji | gåhttsátji | stivvritji | sværrutji | ||
| Potentialis konegativ | lidtja | adnalidtja | basatja | båråtja | buditja | gårotja | gåhttsátja | stivvritja | sværrutja | ||
| Kondisjonalis | 1.sg | luluv | basaliv | båråliv | bådaliv | gåroliv | gåhttsáliv | stivvriliv | sværruliv | ||
| 2.sg | lulu | basali | båråli | bådali | gåroli | gåhttsáli | stivvrili | sværruli | |||
| 3.sg | luluj | basalij | bårålij | bådalij | gårolij | gåhttsálij | stivvrilij | sværrulij | |||
| 1.du | lulujmin | basalijmen | bårålijmen | bådalijmen | gårolijmen | gåhttsálijmen | stivvrilijmen | sværrulijmen | |||
| 2.du | lulujdin | basalijden | bårålijden | bådalijden | gårolijden | gåhttsálijden | stivvrilijden | sværrulijden | |||
| 3.du | lulujgan | basalijgan | bårålijgan | bådalijgan | gårolijgan | gåhttsálijgan | stivvrilijgan | sværrulijgan | |||
| 1.pl | lulujmi | basalijme | bårålijme | bådalijme | gårolijme | gåhttsálijme | stivvrilijme | sværrulijme | |||
| 2.pl | lulujdi | basalijde | bårålijde | bådalijde | gårolijde | gåhttsálijde | stivvrilijde | sværrulijde | |||
| 3.pl | lulun | basalin | bårålin | bådalin | gårolin | gåhttsálin | stivvrilin | sværrulin | |||
Talord
Grunntal
| 0 | 10 | lågev | 20 | guækktelågev | 30 | gålbmålågev | 40 | nælljelågev | 50 | vihtalågev | 60 | guhtalågev | 70 | gietjavlågev | 80 | gákktselågev | 90 | åktselågev | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | akkta | 11 | akktalåkakkta lågenaldneakkta |
21 | guækktelåkakkta | 31 | gålbmålåkakkta | 41 | nælljelåkakkta | 51 | vihtalåkakkta | 61 | guhtalåkakkta | 71 | gietjavlåkakkta | 81 | gákktselåkakkta | 91 | åktselåkakkta |
| 2 | guækkte | 12 | akktalåkguækkte lågenaldneguækkte |
22 | guækktelåkguækkte | 32 | gålbmålåkguækkte | 42 | nælljelåkguækkte | 52 | vihtalåkguækkte | 62 | guhtalåkguækkte | 72 | gietjavlåkguækkte | 82 | gákktselåkguækkte | 92 | åktselåkguækkte |
| 3 | gålbmå | 13 | akktalåkgålbmå lågenaldnegålbmå |
23 | guækktelåkgålbmå | 33 | gålbmålåkgålbmå | 43 | nælljelåkgålbmå | 53 | vihtalåkgålbmå | 63 | guhtalåkgålbmå | 73 | gietjavlåkgålbmå | 83 | gákktselåkgålbmå | 93 | åktselåkgålbmå |
| 4 | nællje | 14 | akktalåknællje lågenaldnenællje |
24 | guækktelåknællje | 34 | gålbmålåknællje | 44 | nælljelåknællje | 54 | vihtalåknællje | 64 | guhtalåknællje | 74 | gietjavlåknællje | 84 | gákktselåknællje | 94 | åktselåknællje |
| 5 | vihta | 15 | akktalåkvihta lågenaldnevihta |
25 | guækktelåkvihta | 35 | gålbmålåkvihta | 45 | nælljelåkvihta | 55 | vihtalåkvihta | 65 | guhtalåkvihta | 75 | gietjavlåkvihta | 85 | gákktselåkvihta | 95 | åktselåkvihta |
| 6 | guhta | 16 | akktalåkguhta lågenaldneguhta |
26 | guækktelåkguhta | 36 | gålbmålåkguhta | 46 | nælljelåkguhta | 56 | vihtalåkguhta | 66 | guhtalåkguhta | 76 | gietjavlåkguhta | 86 | gákktselåkguhta | 96 | åktselåkguhta |
| 7 | gietjav | 17 | akktalåkgietjav lågenaldnegietjav |
27 | guækktelåkgietjav | 37 | gålbmålåkgietjav | 47 | nælljelåkgietjav | 57 | vihtalåkgietjav | 67 | guhtalåkgietjav | 77 | gietjavlåkgietjav | 87 | gákktselåkgietjav | 97 | åktselåkgietjav |
| 8 | gákktse | 18 | akktalåkgákktse lågenaldnegákktse |
28 | guækktelåkgákktse | 38 | gålbmålåkgákktse | 48 | nælljelåkgákktse | 58 | vihtalåkgákktse | 68 | guhtsalåkgákktse | 78 | gietjavlåkgákktse | 88 | gákktselåkgákktse | 98 | åkktselåkgákktse |
| 9 | åkktse | 19 | akktalåkåkktse lågenaldneåkktse |
29 | guækktelåkåkktse | 39 | gålbmålåkåkktse | 49 | nælljelåkåkktse | 59 | vihtalåkåkktse | 69 | guhtsalåkåkktse | 79 | gietjavlåkåkktse | 89 | gákktselåkåkktse | 99 | åkktselåkåkktse |
Syntaks (setningslære)
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):
- Mån biebmov båråv. ~ Mån båråv biebmov. ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:
- Mån sidáv biergov bårråt. ~ Mån sidáv bårråt biergov. ~ Mån biergov sidáv bårråt. ‘Eg vil eta kjøtt.’
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:
- Biena suv bårrá. ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:
- Almatj vadda biergov biednagij. ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
- Sån læ sábme. ‘Han/Ho er same.’
(Samanlikn sørsamisk Dihte kaarre saemie. ‘Den karen [er] same.’)
Spørsmål
Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:
- Mav biena bårrá? ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
- Mav dån vuojná dålån? ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)[4]
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
- Ná, vuhttujin nágan buhtsu? ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’[4]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ s. 113 f. av Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia; 212) ISBN 951-9403-55-8 [1]
- ↑ «Pite Sami» på Engelsk Wikipedia
- ↑ 4,0 4,1 Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki, 1926.[2]