Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(18 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


== Fonologi (lydlære) ==
== Fonologi (lydlære) ==
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske ''æ'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.


=== Vokalar ===
=== Vokalar ===
Linje 24: Linje 24:
! kort
! kort
|-
|-
! urunda
! fremre
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ:]<br/>'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]<br/>'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [i:]~[e:]<br/>'''á''' [ɑ:]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä <small>(''æ'')</small>''' [ɛ]}</small><br/>'''a''' [ɑ]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''a''' [ɑ]
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
|-
! låg
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v1 dift -->
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
|-
|-
! sentral
! sentral
Linje 55: Linje 63:


:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit''
:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit''
==== Ö ====
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken').


=== Stadieveksling ===
=== Stadieveksling ===
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Linje 266: Linje 277:


=== Substantiv ===
=== Substantiv ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovaføre) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.


'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''
Linje 301: Linje 312:
| lågev
| lågev
! 20
! 20
| guækktelågev
| guäkktelågev
! 30
! 30
| gålbmålågev
| gålbmålågev
! 40
! 40
| nælljelågev
| nälljelågev
! 50
! 50
| vihtalågev
| vihtalågev
Linje 311: Linje 322:
| guhtalågev
| guhtalågev
! 70
! 70
| gietjavlågev
| tjietjavlågev
! 80
! 80
| gákktselågev
| gákktselågev
Linje 322: Linje 333:
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| 21
| 21
| guækktelåkakkta
| guäkktelåkakkta
| 31
| 31
| gålbmålåkakkta
| gålbmålåkakkta
| 41
| 41
| nælljelåkakkta
| nälljelåkakkta
| 51
| 51
| vihtalåkakkta
| vihtalåkakkta
Linje 332: Linje 343:
| guhtalåkakkta
| guhtalåkakkta
| 71
| 71
| gietjavlåkakkta
| tjietjavlåkakkta
| 81
| 81
| gákktselåkakkta
| gákktselåkakkta
Linje 339: Linje 350:
|-
|-
! 2
! 2
| guækkte
| guäkkte
| 12
| 12
| akktalåkguækkte<br/>lågenaldneguækkte
| akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte
| 22
| 22
| guækktelåkguækkte
| guäkktelåkguäkkte
| 32
| 32
| gålbmålåkguækkte
| gålbmålåkguäkkte
| 42
| 42
| nælljelåkguækkte
| nälljelåkguäkkte
| 52
| 52
| vihtalåkguækkte
| vihtalåkguäkkte
| 62
| 62
| guhtalåkguækkte
| guhtalåkguäkkte
| 72
| 72
| gietjavlåkguækkte
| tjietjavlåkguäkkte
| 82
| 82
| gákktselåkguækkte
| gákktselåkguäkkte
| 92
| 92
| åktselåkguækkte
| åktselåkguäkkte
|-
|-
! 3
! 3
Linje 364: Linje 375:
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| 23
| 23
| guækktelåkgålbmå
| guäkktelåkgålbmå
| 33
| 33
| gålbmålåkgålbmå
| gålbmålåkgålbmå
| 43
| 43
| nælljelåkgålbmå
| nälljelåkgålbmå
| 53
| 53
| vihtalåkgålbmå
| vihtalåkgålbmå
Linje 374: Linje 385:
| guhtalåkgålbmå
| guhtalåkgålbmå
| 73
| 73
| gietjavlåkgålbmå
| tjietjavlåkgålbmå
| 83
| 83
| gákktselåkgålbmå
| gákktselåkgålbmå
Linje 381: Linje 392:
|-
|-
! 4
! 4
| nællje
| nällje
| 14
| 14
| akktalåknællje<br/>lågenaldnenællje
| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
| 24
| 24
| guækktelåknællje
| guäkktelåknällje
| 34
| 34
| gålbmålåknællje
| gålbmålåknällje
| 44
| 44
| nælljelåknællje
| nälljelåknällje
| 54
| 54
| vihtalåknællje
| vihtalåknällje
| 64
| 64
| guhtalåknællje
| guhtalåknällje
| 74
| 74
| gietjavlåknællje
| tjietjavlåknällje
| 84
| 84
| gákktselåknællje
| gákktselåknällje
| 94
| 94
| åktselåknællje
| åktselåknällje
|-
|-
! 5
! 5
Linje 406: Linje 417:
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| 25
| 25
| guækktelåkvihta
| guäkktelåkvihta
| 35
| 35
| gålbmålåkvihta
| gålbmålåkvihta
| 45
| 45
| nælljelåkvihta
| nälljelåkvihta
| 55
| 55
| vihtalåkvihta
| vihtalåkvihta
Linje 416: Linje 427:
| guhtalåkvihta
| guhtalåkvihta
| 75
| 75
| gietjavlåkvihta
| tjietjavlåkvihta
| 85
| 85
| gákktselåkvihta
| gákktselåkvihta
Linje 427: Linje 438:
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| 26
| 26
| guækktelåkguhta
| guäkktelåkguhta
| 36
| 36
| gålbmålåkguhta
| gålbmålåkguhta
| 46
| 46
| nælljelåkguhta
| nälljelåkguhta
| 56
| 56
| vihtalåkguhta
| vihtalåkguhta
Linje 437: Linje 448:
| guhtalåkguhta
| guhtalåkguhta
| 76
| 76
| gietjavlåkguhta
| tjietjavlåkguhta
| 86
| 86
| gákktselåkguhta
| gákktselåkguhta
Linje 444: Linje 455:
|-
|-
! 7
! 7
| gietjav
| tjietjav
| 17
| 17
| akktalåkgietjav<br/>lågenaldnegietjav
| akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav
| 27
| 27
| guækktelåkgietjav
| guäkktelåktjietjav
| 37
| 37
| gålbmålåkgietjav
| gålbmålåktjietjav
| 47
| 47
| nælljelåkgietjav
| nälljelåktjietjav
| 57
| 57
| vihtalåkgietjav
| vihtalåktjietjav
| 67
| 67
| guhtalåkgietjav
| guhtalåktjietjav
| 77
| 77
| gietjavlåkgietjav
| tjietjavlåktjietjav
| 87
| 87
| gákktselåkgietjav
| gákktselåktjietjav
| 97
| 97
| åktselåkgietjav
| åktselåktjietjav
|-
|-
! 8
! 8
Linje 469: Linje 480:
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| 28
| 28
| guækktelåkgákktse
| guäkktelåkgákktse
| 38
| 38
| gålbmålåkgákktse
| gålbmålåkgákktse
| 48
| 48
| nælljelåkgákktse
| nälljelåkgákktse
| 58
| 58
| vihtalåkgákktse
| vihtalåkgákktse
Linje 479: Linje 490:
| guhtsalåkgákktse
| guhtsalåkgákktse
| 78
| 78
| gietjavlåkgákktse
| tjietjavlåkgákktse
| 88
| 88
| gákktselåkgákktse
| gákktselåkgákktse
Linje 490: Linje 501:
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| 29
| 29
| guækktelåkåkktse
| guäkktelåkåkktse
| 39
| 39
| gålbmålåkåkktse
| gålbmålåkåkktse
| 49
| 49
| nælljelåkåkktse
| nälljelåkåkktse
| 59
| 59
| vihtalåkåkktse
| vihtalåkåkktse
Linje 500: Linje 511:
| guhtsalåkåkktse
| guhtsalåkåkktse
| 79
| 79
| gietjavlåkåkktse
| tjietjavlåkåkktse
| 89
| 89
| gákktselåkåkktse
| gákktselåkåkktse
Linje 527: Linje 538:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:


:''Sån sábme.'' ‘Han/Ho er same.’
:''Sån sábme.'' ‘Han/Ho er same.’


(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
Linje 543: Linje 554:


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist|2}}
<references />


[[kategori:pitesamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]
[[kategori:samiske språk]]
[[Kategori:Samiske språk]]
[[kategori:grammatikk]]
[[Kategori:Grammatikk]]
{{f2}}
{{f2}}
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07

Pitesamisk grammatikk
Kapittel
Bolkar på denne sida:


Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).

Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).

Fonologi (lydlære)

Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ä og å ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) æ og oa.

Vokalar

Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet:

  1. staving 2. staving 3. staving
  lang homorgan
diftong
kort lang kort kort
fremre e [ɪ:]
ie [e:]~[ɪe]
ä [ɛ:]
ij [ij] i [ɪ]~[e]
ä [ɛ]
e [ɪ:]~[e:]~[ɪe] i [i]~[ɪ]~[e]
{ä [ɛ]}
i [i]~[ɪ]~[e]
ä [ɛ]
låg á [ɑ:]~[a:] a [ɑ]~[a] á [ɑ:]~[a:] a [ɑ]~[a] a [ɑ]~[a]
sentral y [y]
ö [ø]
     
bakre u [u:]
uo [o:]~[uo]
å [ɔ:]
uv [uw] u [u]
å [ɔ]
o [o:]~[uo] u [u]
å [ɔ]
u [u]

(Dei homorgane diftongane ij og uv er med av etymologiske grunnar.)

Y, Ï

I 2019-ortografien er y blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld y er:

syhkkil, syhkildit, tryhkkit

Ö

Vokalen ö blir bruka i lånord som söhkkit ('søkje') og tjöhkke ('kjøken').

Stadieveksling

Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:

nom.sg. guolle, ‘fisk’; akk.pl. gulijt, ‘fiskane’

(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Omlyd

Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:

  • dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
  • dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
  • ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo forkorta og senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.

I tabellform får vi da:

Lang rotvokal Kort rotvokal Endingsvokal
á ie uo åå a i u o  
III I–II III I–II            
á ä ie ua uo åå a i u å á a å o
e
ä e u i u i ij u uj

Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.

Omlyd i norsk pitesamisk

Senking ved st. III

I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.

Heving føre -i og -u

Qvigstad har:

Qvigstad vokalar sidetal Kartverket: samisk Kartverket: norsk kommune
Suličælbma u-i 223 Sulečielbma Sulitjelma Fauske kommune
Lūnus(a)-jǫhkǫ ū-u 225 Lønselva Saltdal kommune
Luonōs uo-ō 225 Lønsdalen Saltdal kommune
Dippun-vag’gē i-u 225 Dypenådalen Saltdal kommune
Dippunje-jǫhkǫ i-u 225 Dypenåga Saltdal kommune
Dippun-čǫhkkǫ i-u 225 Dypenåfjellet Saltdal kommune
Lu(o)nōs-gai’sē u(o)-ō 225 Lønstinden Saltdal kommune
Stǫl’pu-jǫhkǫ ǫ-u 226 Stolpåga Beiarn kommune
Stǫl’pu-jaw’rē ǫ-u 226 Stolpevatnet Beiarn kommune
Stǫl’pu ǫ-u 226 Stolpen (fjell) Beiarn kommune
Sul’lu-jaw’rē u-u 227 Holmvatn (nord for Storglåmvatnet)
Gud’dum-jaw’rē u-u 227 Langvatnet
Gud’dum-var’dô u-u 227 (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet)

Morfologi (formlære)

Kasus

Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ (tilstadsform), inessiv (påstadsform) og elativ (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv. (Om vi rekna med den adverbiale endinga prolativ, som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.[2])

Substantiv

Substantiv blir bøygd i 9 kasus (el. 10, sjå ovanfor) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk.

Les meir her.

Pronomen

Dei pitesamiske pronomena blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.

Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane M- for 1. person, D- for 2. person og S- for 3. person.

Les meir ...

Verb

Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.

Tid

Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.

Modus

Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).

Nekting

I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[3]

Les meir her.

Talord

Grunntal

0 10 lågev 20 guäkktelågev 30 gålbmålågev 40 nälljelågev 50 vihtalågev 60 guhtalågev 70 tjietjavlågev 80 gákktselågev 90 åktselågev
1 akkta 11 akktalåkakkta
lågenaldneakkta
21 guäkktelåkakkta 31 gålbmålåkakkta 41 nälljelåkakkta 51 vihtalåkakkta 61 guhtalåkakkta 71 tjietjavlåkakkta 81 gákktselåkakkta 91 åktselåkakkta
2 guäkkte 12 akktalåkguäkkte
lågenaldneguäkkte
22 guäkktelåkguäkkte 32 gålbmålåkguäkkte 42 nälljelåkguäkkte 52 vihtalåkguäkkte 62 guhtalåkguäkkte 72 tjietjavlåkguäkkte 82 gákktselåkguäkkte 92 åktselåkguäkkte
3 gålbmå 13 akktalåkgålbmå
lågenaldnegålbmå
23 guäkktelåkgålbmå 33 gålbmålåkgålbmå 43 nälljelåkgålbmå 53 vihtalåkgålbmå 63 guhtalåkgålbmå 73 tjietjavlåkgålbmå 83 gákktselåkgålbmå 93 åktselåkgålbmå
4 nällje 14 akktalåknällje
lågenaldnenällje
24 guäkktelåknällje 34 gålbmålåknällje 44 nälljelåknällje 54 vihtalåknällje 64 guhtalåknällje 74 tjietjavlåknällje 84 gákktselåknällje 94 åktselåknällje
5 vihta 15 akktalåkvihta
lågenaldnevihta
25 guäkktelåkvihta 35 gålbmålåkvihta 45 nälljelåkvihta 55 vihtalåkvihta 65 guhtalåkvihta 75 tjietjavlåkvihta 85 gákktselåkvihta 95 åktselåkvihta
6 guhta 16 akktalåkguhta
lågenaldneguhta
26 guäkktelåkguhta 36 gålbmålåkguhta 46 nälljelåkguhta 56 vihtalåkguhta 66 guhtalåkguhta 76 tjietjavlåkguhta 86 gákktselåkguhta 96 åktselåkguhta
7 tjietjav 17 akktalåktjietjav
lågenaldnetjietjav
27 guäkktelåktjietjav 37 gålbmålåktjietjav 47 nälljelåktjietjav 57 vihtalåktjietjav 67 guhtalåktjietjav 77 tjietjavlåktjietjav 87 gákktselåktjietjav 97 åktselåktjietjav
8 gákktse 18 akktalåkgákktse
lågenaldnegákktse
28 guäkktelåkgákktse 38 gålbmålåkgákktse 48 nälljelåkgákktse 58 vihtalåkgákktse 68 guhtsalåkgákktse 78 tjietjavlåkgákktse 88 gákktselåkgákktse 98 åkktselåkgákktse
9 åkktse 19 akktalåkåkktse
lågenaldneåkktse
29 guäkktelåkåkktse 39 gålbmålåkåkktse 49 nälljelåkåkktse 59 vihtalåkåkktse 69 guhtsalåkåkktse 79 tjietjavlåkåkktse 89 gákktselåkåkktse 99 åkktselåkåkktse

Syntaks (setningslære)

Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):

Mån biebmov båråv. ~ Mån båråv biebmov. ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)

Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:

Mån sidáv biergov bårråt. ~ Mån sidáv bårråt biergov. ~ Mån biergov sidáv bårråt. ‘Eg vil eta kjøtt.’

Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:

Biena suv bårrá. ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)

Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:

Almatj vadda biergov biednagij. ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’

I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:

Sån lä sábme. ‘Han/Ho er same.’

(Samanlikn sørsamisk Dihte kaarre saemie. ‘Den karen [er] same.’)


Spørsmål

Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:

Mav biena bårrá? ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
Mav dån vuojná dålån? ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)[4]

Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:

Ná, vuhttujin nágan buhtsu? ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’[4]

Fotnotar

  1. Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
  2. s. 113 f. av Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia; 212) ISBN 951-9403-55-8 [1]
  3. «Pite Sami»Engelsk Wikipedia
  4. 4,0 4,1 Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki, 1926.[2]