Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
(17 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == | ||
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg | Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''. | ||
=== Vokalar === | === Vokalar === | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
! kort | ! kort | ||
|- | |- | ||
! | ! fremre | ||
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä | | <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:] | ||
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | | <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | ||
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä | | <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | ||
| <!-- v2 | | <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe] | ||
| <!-- | | <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small> | ||
| <!-- | | <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | ||
|- | |||
! låg | |||
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v1 dift --> | |||
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
|- | |- | ||
! sentral | ! sentral | ||
Linje 55: | Linje 63: | ||
:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit'' | :''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit'' | ||
==== Ö ==== | |||
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken'). | |||
=== Stadieveksling === | === Stadieveksling === | ||
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at | Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: | ||
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | ||
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | ||
Linje 266: | Linje 277: | ||
=== Substantiv === | === Substantiv === | ||
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå | '''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. | ||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]''''' | '''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]''''' | ||
Linje 301: | Linje 312: | ||
| lågev | | lågev | ||
! 20 | ! 20 | ||
| | | guäkktelågev | ||
! 30 | ! 30 | ||
| gålbmålågev | | gålbmålågev | ||
! 40 | ! 40 | ||
| | | nälljelågev | ||
! 50 | ! 50 | ||
| vihtalågev | | vihtalågev | ||
Linje 311: | Linje 322: | ||
| guhtalågev | | guhtalågev | ||
! 70 | ! 70 | ||
| | | tjietjavlågev | ||
! 80 | ! 80 | ||
| gákktselågev | | gákktselågev | ||
Linje 322: | Linje 333: | ||
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta | | akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta | ||
| 21 | | 21 | ||
| | | guäkktelåkakkta | ||
| 31 | | 31 | ||
| gålbmålåkakkta | | gålbmålåkakkta | ||
| 41 | | 41 | ||
| | | nälljelåkakkta | ||
| 51 | | 51 | ||
| vihtalåkakkta | | vihtalåkakkta | ||
Linje 332: | Linje 343: | ||
| guhtalåkakkta | | guhtalåkakkta | ||
| 71 | | 71 | ||
| | | tjietjavlåkakkta | ||
| 81 | | 81 | ||
| gákktselåkakkta | | gákktselåkakkta | ||
Linje 339: | Linje 350: | ||
|- | |- | ||
! 2 | ! 2 | ||
| | | guäkkte | ||
| 12 | | 12 | ||
| | | akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte | ||
| 22 | | 22 | ||
| | | guäkktelåkguäkkte | ||
| 32 | | 32 | ||
| | | gålbmålåkguäkkte | ||
| 42 | | 42 | ||
| | | nälljelåkguäkkte | ||
| 52 | | 52 | ||
| | | vihtalåkguäkkte | ||
| 62 | | 62 | ||
| | | guhtalåkguäkkte | ||
| 72 | | 72 | ||
| | | tjietjavlåkguäkkte | ||
| 82 | | 82 | ||
| | | gákktselåkguäkkte | ||
| 92 | | 92 | ||
| | | åktselåkguäkkte | ||
|- | |- | ||
! 3 | ! 3 | ||
Linje 364: | Linje 375: | ||
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå | | akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå | ||
| 23 | | 23 | ||
| | | guäkktelåkgålbmå | ||
| 33 | | 33 | ||
| gålbmålåkgålbmå | | gålbmålåkgålbmå | ||
| 43 | | 43 | ||
| | | nälljelåkgålbmå | ||
| 53 | | 53 | ||
| vihtalåkgålbmå | | vihtalåkgålbmå | ||
Linje 374: | Linje 385: | ||
| guhtalåkgålbmå | | guhtalåkgålbmå | ||
| 73 | | 73 | ||
| | | tjietjavlåkgålbmå | ||
| 83 | | 83 | ||
| gákktselåkgålbmå | | gákktselåkgålbmå | ||
Linje 381: | Linje 392: | ||
|- | |- | ||
! 4 | ! 4 | ||
| | | nällje | ||
| 14 | | 14 | ||
| | | akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje | ||
| 24 | | 24 | ||
| | | guäkktelåknällje | ||
| 34 | | 34 | ||
| | | gålbmålåknällje | ||
| 44 | | 44 | ||
| | | nälljelåknällje | ||
| 54 | | 54 | ||
| | | vihtalåknällje | ||
| 64 | | 64 | ||
| | | guhtalåknällje | ||
| 74 | | 74 | ||
| | | tjietjavlåknällje | ||
| 84 | | 84 | ||
| | | gákktselåknällje | ||
| 94 | | 94 | ||
| | | åktselåknällje | ||
|- | |- | ||
! 5 | ! 5 | ||
Linje 406: | Linje 417: | ||
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta | | akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta | ||
| 25 | | 25 | ||
| | | guäkktelåkvihta | ||
| 35 | | 35 | ||
| gålbmålåkvihta | | gålbmålåkvihta | ||
| 45 | | 45 | ||
| | | nälljelåkvihta | ||
| 55 | | 55 | ||
| vihtalåkvihta | | vihtalåkvihta | ||
Linje 416: | Linje 427: | ||
| guhtalåkvihta | | guhtalåkvihta | ||
| 75 | | 75 | ||
| | | tjietjavlåkvihta | ||
| 85 | | 85 | ||
| gákktselåkvihta | | gákktselåkvihta | ||
Linje 427: | Linje 438: | ||
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta | | akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta | ||
| 26 | | 26 | ||
| | | guäkktelåkguhta | ||
| 36 | | 36 | ||
| gålbmålåkguhta | | gålbmålåkguhta | ||
| 46 | | 46 | ||
| | | nälljelåkguhta | ||
| 56 | | 56 | ||
| vihtalåkguhta | | vihtalåkguhta | ||
Linje 437: | Linje 448: | ||
| guhtalåkguhta | | guhtalåkguhta | ||
| 76 | | 76 | ||
| | | tjietjavlåkguhta | ||
| 86 | | 86 | ||
| gákktselåkguhta | | gákktselåkguhta | ||
Linje 444: | Linje 455: | ||
|- | |- | ||
! 7 | ! 7 | ||
| | | tjietjav | ||
| 17 | | 17 | ||
| | | akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav | ||
| 27 | | 27 | ||
| | | guäkktelåktjietjav | ||
| 37 | | 37 | ||
| | | gålbmålåktjietjav | ||
| 47 | | 47 | ||
| | | nälljelåktjietjav | ||
| 57 | | 57 | ||
| | | vihtalåktjietjav | ||
| 67 | | 67 | ||
| | | guhtalåktjietjav | ||
| 77 | | 77 | ||
| | | tjietjavlåktjietjav | ||
| 87 | | 87 | ||
| | | gákktselåktjietjav | ||
| 97 | | 97 | ||
| | | åktselåktjietjav | ||
|- | |- | ||
! 8 | ! 8 | ||
Linje 469: | Linje 480: | ||
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse | | akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse | ||
| 28 | | 28 | ||
| | | guäkktelåkgákktse | ||
| 38 | | 38 | ||
| gålbmålåkgákktse | | gålbmålåkgákktse | ||
| 48 | | 48 | ||
| | | nälljelåkgákktse | ||
| 58 | | 58 | ||
| vihtalåkgákktse | | vihtalåkgákktse | ||
Linje 479: | Linje 490: | ||
| guhtsalåkgákktse | | guhtsalåkgákktse | ||
| 78 | | 78 | ||
| | | tjietjavlåkgákktse | ||
| 88 | | 88 | ||
| gákktselåkgákktse | | gákktselåkgákktse | ||
Linje 490: | Linje 501: | ||
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse | | akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse | ||
| 29 | | 29 | ||
| | | guäkktelåkåkktse | ||
| 39 | | 39 | ||
| gålbmålåkåkktse | | gålbmålåkåkktse | ||
| 49 | | 49 | ||
| | | nälljelåkåkktse | ||
| 59 | | 59 | ||
| vihtalåkåkktse | | vihtalåkåkktse | ||
Linje 500: | Linje 511: | ||
| guhtsalåkåkktse | | guhtsalåkåkktse | ||
| 79 | | 79 | ||
| | | tjietjavlåkåkktse | ||
| 89 | | 89 | ||
| gákktselåkåkktse | | gákktselåkåkktse | ||
Linje 527: | Linje 538: | ||
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid: | I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid: | ||
:''Sån | :''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’ | ||
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | ||
Linje 543: | Linje 554: | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
[[ | [[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Samiske språk]] | ||
[[ | [[Kategori:Grammatikk]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Pitesamisk grammatikk |
---|
Kapittel |
|
Bolkar på denne sida: |
Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).
Fonologi (lydlære)
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ä og å ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) æ og oa.
Vokalar
Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet:
1. staving | 2. staving | 3. staving | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
lang | homorgan diftong |
kort | lang | kort | kort | |
fremre | e [ɪ:] ie [e:]~[ɪe] ä [ɛ:] |
ij [ij] | i [ɪ]~[e] ä [ɛ] |
e [ɪ:]~[e:]~[ɪe] | i [i]~[ɪ]~[e] {ä [ɛ]} |
i [i]~[ɪ]~[e] ä [ɛ] |
låg | á [ɑ:]~[a:] | a [ɑ]~[a] | á [ɑ:]~[a:] | a [ɑ]~[a] | a [ɑ]~[a] | |
sentral | y [y] ö [ø] |
|||||
bakre | u [u:] uo [o:]~[uo] å [ɔ:] |
uv [uw] | u [u] å [ɔ] |
o [o:]~[uo] | u [u] å [ɔ] |
u [u] |
(Dei homorgane diftongane ij og uv er med av etymologiske grunnar.)
Y, Ï
I 2019-ortografien er y blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld y er:
- syhkkil, syhkildit, tryhkkit
Ö
Vokalen ö blir bruka i lånord som söhkkit ('søkje') og tjöhkke ('kjøken').
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:
- dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
- dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
- ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo forkorta og senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.
I tabellform får vi da:
Lang rotvokal | Kort rotvokal | Endingsvokal | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
á | ie | uo | åå | a | i | u | o | |||
III | I–II | III | I–II | |||||||
á | ä | ie | ua | uo | åå | a | i | u | å | á a å o |
uä | e | |||||||||
ä | e | u | i | u | i ij u uj |
Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.
Omlyd i norsk pitesamisk
Senking ved st. III
I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.
Heving føre -i og -u
Qvigstad har:
Qvigstad | vokalar | sidetal | Kartverket: samisk | Kartverket: norsk | kommune |
---|---|---|---|---|---|
Suličælbma | u-i | 223 | Sulečielbma | Sulitjelma | Fauske kommune |
Lūnus(a)-jǫhkǫ | ū-u | 225 | Lønselva | Saltdal kommune | |
Luonōs | uo-ō | 225 | Lønsdalen | Saltdal kommune | |
Dippun-vag’gē | i-u | 225 | Dypenådalen | Saltdal kommune | |
Dippunje-jǫhkǫ | i-u | 225 | Dypenåga | Saltdal kommune | |
Dippun-čǫhkkǫ | i-u | 225 | Dypenåfjellet | Saltdal kommune | |
Lu(o)nōs-gai’sē | u(o)-ō | 225 | Lønstinden | Saltdal kommune | |
Stǫl’pu-jǫhkǫ | ǫ-u | 226 | Stolpåga | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu-jaw’rē | ǫ-u | 226 | Stolpevatnet | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu | ǫ-u | 226 | Stolpen (fjell) | Beiarn kommune | |
Sul’lu-jaw’rē | u-u | 227 | Holmvatn | (nord for Storglåmvatnet) | |
Gud’dum-jaw’rē | u-u | 227 | Langvatnet | ||
Gud’dum-var’dô | u-u | 227 | (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet) | ||
Morfologi (formlære)
Kasus
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ (tilstadsform), inessiv (påstadsform) og elativ (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv. (Om vi rekna med den adverbiale endinga prolativ, som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.[2])
Substantiv
Substantiv blir bøygd i 9 kasus (el. 10, sjå ovanfor) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
Pronomen
Dei pitesamiske pronomena blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.
Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane M- for 1. person, D- for 2. person og S- for 3. person.
Verb
Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.
Tid
Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.
Modus
Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).
Nekting
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[3]
Talord
Grunntal
0 | 10 | lågev | 20 | guäkktelågev | 30 | gålbmålågev | 40 | nälljelågev | 50 | vihtalågev | 60 | guhtalågev | 70 | tjietjavlågev | 80 | gákktselågev | 90 | åktselågev | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | akkta | 11 | akktalåkakkta lågenaldneakkta |
21 | guäkktelåkakkta | 31 | gålbmålåkakkta | 41 | nälljelåkakkta | 51 | vihtalåkakkta | 61 | guhtalåkakkta | 71 | tjietjavlåkakkta | 81 | gákktselåkakkta | 91 | åktselåkakkta |
2 | guäkkte | 12 | akktalåkguäkkte lågenaldneguäkkte |
22 | guäkktelåkguäkkte | 32 | gålbmålåkguäkkte | 42 | nälljelåkguäkkte | 52 | vihtalåkguäkkte | 62 | guhtalåkguäkkte | 72 | tjietjavlåkguäkkte | 82 | gákktselåkguäkkte | 92 | åktselåkguäkkte |
3 | gålbmå | 13 | akktalåkgålbmå lågenaldnegålbmå |
23 | guäkktelåkgålbmå | 33 | gålbmålåkgålbmå | 43 | nälljelåkgålbmå | 53 | vihtalåkgålbmå | 63 | guhtalåkgålbmå | 73 | tjietjavlåkgålbmå | 83 | gákktselåkgålbmå | 93 | åktselåkgålbmå |
4 | nällje | 14 | akktalåknällje lågenaldnenällje |
24 | guäkktelåknällje | 34 | gålbmålåknällje | 44 | nälljelåknällje | 54 | vihtalåknällje | 64 | guhtalåknällje | 74 | tjietjavlåknällje | 84 | gákktselåknällje | 94 | åktselåknällje |
5 | vihta | 15 | akktalåkvihta lågenaldnevihta |
25 | guäkktelåkvihta | 35 | gålbmålåkvihta | 45 | nälljelåkvihta | 55 | vihtalåkvihta | 65 | guhtalåkvihta | 75 | tjietjavlåkvihta | 85 | gákktselåkvihta | 95 | åktselåkvihta |
6 | guhta | 16 | akktalåkguhta lågenaldneguhta |
26 | guäkktelåkguhta | 36 | gålbmålåkguhta | 46 | nälljelåkguhta | 56 | vihtalåkguhta | 66 | guhtalåkguhta | 76 | tjietjavlåkguhta | 86 | gákktselåkguhta | 96 | åktselåkguhta |
7 | tjietjav | 17 | akktalåktjietjav lågenaldnetjietjav |
27 | guäkktelåktjietjav | 37 | gålbmålåktjietjav | 47 | nälljelåktjietjav | 57 | vihtalåktjietjav | 67 | guhtalåktjietjav | 77 | tjietjavlåktjietjav | 87 | gákktselåktjietjav | 97 | åktselåktjietjav |
8 | gákktse | 18 | akktalåkgákktse lågenaldnegákktse |
28 | guäkktelåkgákktse | 38 | gålbmålåkgákktse | 48 | nälljelåkgákktse | 58 | vihtalåkgákktse | 68 | guhtsalåkgákktse | 78 | tjietjavlåkgákktse | 88 | gákktselåkgákktse | 98 | åkktselåkgákktse |
9 | åkktse | 19 | akktalåkåkktse lågenaldneåkktse |
29 | guäkktelåkåkktse | 39 | gålbmålåkåkktse | 49 | nälljelåkåkktse | 59 | vihtalåkåkktse | 69 | guhtsalåkåkktse | 79 | tjietjavlåkåkktse | 89 | gákktselåkåkktse | 99 | åkktselåkåkktse |
Syntaks (setningslære)
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):
- Mån biebmov båråv. ~ Mån båråv biebmov. ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:
- Mån sidáv biergov bårråt. ~ Mån sidáv bårråt biergov. ~ Mån biergov sidáv bårråt. ‘Eg vil eta kjøtt.’
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:
- Biena suv bårrá. ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:
- Almatj vadda biergov biednagij. ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
- Sån lä sábme. ‘Han/Ho er same.’
(Samanlikn sørsamisk Dihte kaarre saemie. ‘Den karen [er] same.’)
Spørsmål
Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:
- Mav biena bårrá? ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
- Mav dån vuojná dålån? ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)[4]
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
- Ná, vuhttujin nágan buhtsu? ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’[4]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ s. 113 f. av Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia; 212) ISBN 951-9403-55-8 [1]
- ↑ «Pite Sami» på Engelsk Wikipedia
- ↑ 4,0 4,1 Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki, 1926.[2]