Røros prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Røros kirke 104.JPG|Røros kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Chris Nyborg|2014}} | <onlyinclude>{{thumb|Røros kirke 104.JPG|Røros kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Røros prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Sør-Trøndelag]]. [[Røros sokn]] ble oppretta i 1650, og i 1662 ble det utskilt fra [[Haltdalen prestegjeld]] (Holtålen) som et eget prestegjeld. | '''[[Røros prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Sør-Trøndelag]]. [[Røros sokn]] ble oppretta i 1650, og i 1662 ble det utskilt fra [[Haltdalen prestegjeld]] (Holtålen) som et eget prestegjeld. | ||
Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra tilhørte det [[Gauldal prosti]] i [[Nidaros bispedømme]], og hadde de fire sokna Røros, [[Brekken sokn|Brekken]], [[Glåmos sokn|Glåmos]] og [[Hitterdalen sokn|Hitterdalen]]. Dette tilsvarte [[Røros kommune]], og alle soknene ligger nå under [[Røros kirkelige fellesråd]]. | Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra tilhørte det [[Gauldal prosti]] i [[Nidaros bispedømme]], og hadde de fire sokna Røros, [[Brekken sokn|Brekken]], [[Glåmos sokn|Glåmos]] og [[Hitterdalen sokn|Hitterdalen]]. Dette tilsvarte [[Røros kommune]], og alle soknene ligger nå under [[Røros kirkelige fellesråd]]. | ||
</onlyinclude> | |||
==Sokneprester== | ==Sokneprester== | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Prestegjeld]] | [[Kategori:Prestegjeld]] | ||
[[Kategori:Nidaros bispedømme]] | [[Kategori:Nidaros bispedømme]] | ||
[[ | [[Kategori:Røros kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. des. 2023 kl. 12:15
Røros prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Sør-Trøndelag. Røros sokn ble oppretta i 1650, og i 1662 ble det utskilt fra Haltdalen prestegjeld (Holtålen) som et eget prestegjeld.
Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra tilhørte det Gauldal prosti i Nidaros bispedømme, og hadde de fire sokna Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdalen. Dette tilsvarte Røros kommune, og alle soknene ligger nå under Røros kirkelige fellesråd.
Sokneprester
Fra opprettelsen av soknet i 1650 til utskillinga av Røros som eget prestegjeld i 1662 ble Røros betjent av soknepresten i Haltdalen. Røros var annekssokn, men presten skulle bo der.
- Anders Hanssen Bernhoft (omkr. 1596–1666), sokneprest i Haltdalen, betjente Røros 1650 til 1662. Sønn av soknepresten til Vår Frue kirke i Trondheim.
- Peder Ditlevsen (død 1689), sokneprest 1662 til 1689. Svigersønn av Anders Hansen Bernhoft.
- Jens Tausan (død 1697), sokneprest 1689 til 1697. Prestesønn fra Tingvoll.
- Jochum Lorentzen Angell (død 1726), sokneprest 1697 til 1726. Sønn av rådmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Magister fra Københavns universitet.
- Peter Abildgaard (død 25.01.1778), sokneprest 1727 til 1778. Kapellan i Stod fra 1720 til 1727.
- Jens Abildgaard (død 1786), sokneprest 1778 til 1786. Brorsønn av forgjengeren. Røros gamle kirke ble revet og Røros kirke innviet i hans tid.
- Thomas von Westen Hammond (død 1797), sokneprest 1786 til 1797. Prestesønn fra Meldalen. Sokneprest til Ytterøya fra 1771 til 1786.
- Peter Schnitler Krag (død 1818), sokneprest 1797 til 1805. Fra offisersslekt. Kapellan i Melhus fra 1783 til 1797. Residerende kapellan i Nidarosdomen fra 1805 til sin død i 1818.
- Svend Aschenberg (død 1845), sokneprest 1806 til 1845. Sønn av toller i Molde. Sokneprest for Mo i Telemark fra 1794 til 1806.
- Julius Begtrup (død 1854), sokneprest 1845 til 1854. Embetsmannssønn fra København.
- Johannes Berg, sokneprest fra 1854 til 1860. Kjøpmannssønn fra Larvik. Ordfører på Røros 1857 til 1860. Skoledirektør i Trondheims stift fra 1860, senere sokneprest til Melhus.
- Bernt Christian Støp, sokneprest fra 1861 til 1873. Gårdbrukersønn fra Eide i Skogn. Sokneprest til Balsfjord 1857 til 1861. Flytta til Os i Hordaland i 1873.
- Otto Möller Hansen, sokneprest 1874 til 1880. Sønn av toller fra Drammen. Flytta til Verdalen i 1880.
- Peder Nissen Thaulow, sokneprest 1880 til 1894. Kjøpmannssønn fra Trondheim. Residerende kapellan i Støren prestegjeld 1877 til 1880. Flytta i 1894 til Andebu.
- Johannes Siqveland, sokneprest 1894 til 1908. Kjøpmannssønn fra Stavanger. Kapellan i Stavanger fra 1873 til 1886, sokneprest til Steinkjer 1886 til 1894. Flytta til Botne i Vestfold i 1908.
- Thorvald Kristian Lunde, sokneprest 1908 til 1918. Kapellan flere steder fra 1888 til 1908, sist i Inderøy prestegjeld. Residerende kapellan i Nidarosdomen fra 1918.
- Egil Brekke, sokneprest 1918 til 1924. Grosserersønn fra Trondheim. Residerende kapellan i Orkdal 1912 til 1918. Flytta til Kristiania i 1924, senere residerende kapellan i Fagerborg menighet der.
- Sophus Frøland, sokneprest 1925 til 1930. Skolestyrersønn fra Ålesund. Sokneprest til Tromøysund fra 1930.
- Anders Andersen Sunde (f. 1894), sokneprest 1930 til 1948. Skipsførersønn fra Sandefjord. Flytta til Lørenskog 1948.
- Konrad Oudenstad, sokneprest 1949 til 1966. Gårdbrukersønn fra Snertingdal. Flytta til Sem i Vestfold i 1966.
- Rolf Hesselberg (f. 1920), sokneprest fra 1967. Prestesønn fra Trondheim.
Peter Abildgaard, sokneprest 1727–1778.
Jens Abildgaard, sokneprest 1778–1786.
Svend Aschenberg, sokneprest 1806 til 1845.
Julius Begtrup, sokneprest 1845–1854.
Kilder
- Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag på Digitalarkivet.
- Årbok for Den norske kirke. Utg. Kirkens informasjonstjeneste. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Rørosboka 5. bind. Utg. Rørosbok-komiteen. Røros. 1974.