Regjeringskvartalet: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri: større bilder) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Regjeringskvartalet Høyblokka Y-blokka Regjeringsbygningen og R5.JPG|Regjeringskvartalet, med Høyblokka, Y-blokka, Regjeringsbygningen (Finansdepartementet) og R5|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{ | {{Thumb|Regjeringskvartalet januar 2012.jpg|Regjeringskvartalet etter ødeleggelsene 22. juli 2011|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
'''[[Regjeringskvartalet]]''' er et stort område med departementsbygninger i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var opprinnelig avgrensa av [[Akersgata]], [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]], [[Grubbegata]] og [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]], og har | '''[[Regjeringskvartalet]]''' er et stort område med departementsbygninger i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var opprinnelig avgrensa av [[Akersgata]], [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]], [[Grubbegata]] og [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]], og har etter hvert også spredd seg til østsida av Grubbegata og vestsida av Akersgata. Det ligger på stedet hvor man tidligere fant [[Empirekvartalet]], som ble revet [[1954]]–[[1962]]. Den [[22. juli]] [[2011]] ble Regjeringskvartalet ramma av et [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011|terrorangrep]]. Flere bygninger ble sterkt skadet, og kvartalets framtid er uviss. | ||
== Innledning == | |||
Kvartalet er bygd ut i flere faser. Den første planen om et regjeringskvartal her kom allerede i [[1890-åra]], og i [[1891]] vant [[Stener Leschow]] en arkitektkonkurranse. Han ble syk, og andrepremievinneren [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] måtte ta over. I [[1904]] sto den første delen av et H-formet bygg klar. Resten av komplekset ble aldri oppført, og dermed fikk Empirekvartalet stå ennå en tid. Denne bygningen ble kjent som [[Den gamle regjeringsbygningen|Regjeringsbygningen]], og huser siden [[1978]] [[Finansdepartementet]] alene. | Kvartalet er bygd ut i flere faser. Den første planen om et regjeringskvartal her kom allerede i [[1890-åra]], og i [[1891]] vant [[Stener Leschow]] en arkitektkonkurranse. Han ble syk, og andrepremievinneren [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] måtte ta over. I [[1904]] sto den første delen av et H-formet bygg klar. Resten av komplekset ble aldri oppført, og dermed fikk Empirekvartalet stå ennå en tid. Denne bygningen ble kjent som [[Den gamle regjeringsbygningen|Regjeringsbygningen]], og huser siden [[1978]] [[Finansdepartementet]] alene. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
===Regjeringsbygningen=== | ===Regjeringsbygningen=== | ||
[[Fil:Finansdepartementet i Regjeringskvartalet.JPG|thumb|150px|Finansdepartementet {{byline|Chris Nyborg (2013)}}]] | [[Fil:Finansdepartementet i Regjeringskvartalet.JPG|thumb|150px|Finansdepartementet {{byline|Chris Nyborg (2013)}}]] | ||
[[Den gamle regjeringsbygningen]], ([[Finansdepartementet]]) ligger i [[Akersgata]] 40 og sto ferdig i [[1904]], ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Bygget ble tatt i bruk i 1906. Den var lenge hovedkontor for regjeringen, og har siden [[1978]] blitt brukt av Finansdepartementet alene. Opprinnelig var | [[Den gamle regjeringsbygningen]], ([[Finansdepartementet]]) ligger i [[Akersgata]] 40 og sto ferdig i [[1904]], ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Bygget ble tatt i bruk i 1906. Den var lenge hovedkontor for regjeringen, og har siden [[1978]] blitt brukt av Finansdepartementet alene. Opprinnelig var det benyttet av Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet og enkelte andre statlige etater, som Vassdragsdirektoratet. Den solide steinbygningen ble bare påført mindre skader av bombeeksplosjonen i 2011. | ||
===Høyblokka=== | ===Høyblokka=== | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
===S-blokka=== | ===S-blokka=== | ||
[[Fil:S-blokka november 2014.jpg |thumb|150px|S-blokka høsten 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | [[Fil:S-blokka november 2014.jpg |thumb|150px|S-blokka høsten 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | ||
[[S-blokka]] på påbegynt da fengselsdelen av Møllergata 19 ble revet i [[1976]]. Den har adresse [[Einar Gerhardsens plass]] 3. Bygningen ble tegnet av [[Viksjøs Arkitektkontor]], med Per Viksjø som hovedarkitekt. [[ Helse- og omsorgsdepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet]] hadde tilhold her inntil bygningen ble sterkt skadet i terrorangrepet i 2011. | [[S-blokka]] på påbegynt da fengselsdelen av Møllergata 19 ble revet i [[1976]]. Den har adresse [[Einar Gerhardsens plass]] 3. Bygningen ble tegnet av [[Viksjøs Arkitektkontor]], med Per Viksjø som hovedarkitekt. [[ Helse- og omsorgsdepartementet]] og [[Arbeids- og sosialdepartementet|Arbeidsdepartementet]] hadde tilhold her inntil bygningen ble sterkt skadet i terrorangrepet i 2011. | ||
På samme tid som S-blokka ble oppført ble også Møllergata 19 ombygd og tatt i bruk som regjeringskontorer. | På samme tid som S-blokka ble oppført ble også Møllergata 19 ombygd og tatt i bruk som regjeringskontorer. | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
===Grubbegata 1=== | ===Grubbegata 1=== | ||
[[Grubbegata 1]] regnes ikke som en egen fase innen Regjeringskvartalet. Bygningen tilhørte først [[Oslo tingrett]]. Fra [[1994]] til [[1999]] ble den brukt av [[Høyesterett]] under renovering av [[Høyesterettsbygningen]], og siden har den blitt brukt av [[ | [[Grubbegata 1]] regnes ikke som en egen fase innen Regjeringskvartalet. Bygningen tilhørte først [[Oslo tingrett]]. Fra [[1994]] til [[1999]] ble den brukt av [[Høyesterett]] under renovering av [[Høyesterettsbygningen]], og siden har den blitt brukt av [[Fiskere- og kystdepartementet]]. Per 2018 holder [[Kulturdepartementet]] til der. | ||
===R6=== | ===R6=== | ||
[[R6]] er den sjette og pr. 2013 siste fasen i kvartalet. Den sto ferdig i [[2012]], og omfatter både nybygg og eldre bygninger som er omgjort til formålet. [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 9 er et nybygg, mens [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 6 og 8 er sammenføyet med nybygget. Det går kulvert under bakken til R5. [[Helse- og omsorgsdepartementet]], [[Landbruks- og matdepartementet]] og [[Departementenes Servicesenter]] flyttet inn i juni 2012. | [[R6]] er den sjette og pr. 2013 siste fasen i kvartalet. Den sto ferdig i [[2012]], og omfatter både nybygg og eldre bygninger som er omgjort til formålet. [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 9 er et nybygg, mens [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 6 og 8 er sammenføyet med nybygget. Det går [[kulvert]] under bakken til R5. [[Helse- og omsorgsdepartementet]], [[Landbruks- og matdepartementet]] og [[Departementenes Servicesenter]] flyttet inn i juni 2012. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Utsikt fra høyblokken i Universitetsgata 2 i Oslo 2009.jpg|Høyblokka og regjeringskvartalet sett fra [[Universitetsgata]] 2 i 2009.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Regjeringskvartalet Y-blokka knuste vinduer.JPG|Y-blokka i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | Fil:Regjeringskvartalet Y-blokka knuste vinduer.JPG|Y-blokka i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Fil:Regjeringskvartalet R4 knuste vinduer.JPG|R4 i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011 {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | Fil:Regjeringskvartalet R4 knuste vinduer.JPG|R4 i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011 {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Fil:Grubbegata Oslo ved Høyesteretts plass 2012.jpg|Grubbegata med R4 i bakgrunnen fotografert et drøyt år etter terroraksjonen. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Grubbegata Oslo ved Høyesteretts plass 2012.jpg|Grubbegata med R4 i bakgrunnen fotografert et drøyt år etter terroraksjonen. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Fil:Grubbegata 1.jpg|Grubbegata 1, med [[Høyesteretts hus]] til høyre.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo Museum]]|1982-1983}} | |||
Fil:Regjeringskvartalet S-blokka R4 Høyblokka Y-blokka.JPG|Fra venstre: Oslo hovedbrannstasjon, S-blokka i svart presenning, R4 med helikopterplattformen, Y-blokka og Høyblokka. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | Fil:Regjeringskvartalet S-blokka R4 Høyblokka Y-blokka.JPG|Fra venstre: Oslo hovedbrannstasjon, S-blokka i svart presenning, R4 med helikopterplattformen, Y-blokka og Høyblokka. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Fil:Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg |Detalj fra fasade på den opprinnelige Regjeringsbygningen: Teksten | Fil:Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg |Detalj fra fasade på den opprinnelige Regjeringsbygningen: Teksten «Ja vi elsker dette landet».{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Fil:D-blokka nytt regj kvartal sept 22.jpg|Reising av nytt regjeringskvartal; motiv fra september 2022, D-blokka oppføres rett bak [[Møllergata 19]].{{byline|Elin Olsen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskvartalet Regjeringskvartalet] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk'' | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskvartalet Regjeringskvartalet] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk'' | ||
| Linje 80: | Linje 83: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/ Nasjonalmuseets nettpresentasjon om Erling Viksjø og Regjeringsbygningen] | * [http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/ Nasjonalmuseets nettpresentasjon om Erling Viksjø og Regjeringsbygningen] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Bygninger fra 1900-tallet]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{artikkelkoord|59.915445|N|10.745528|Ø}} | {{artikkelkoord|59.915445|N|10.745528|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Regjeringskvartalet er et stort område med departementsbygninger i Bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det var opprinnelig avgrensa av Akersgata, Arne Garborgs plass, Grubbegata og Apotekergata, og har etter hvert også spredd seg til østsida av Grubbegata og vestsida av Akersgata. Det ligger på stedet hvor man tidligere fant Empirekvartalet, som ble revet 1954–1962. Den 22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet ramma av et terrorangrep. Flere bygninger ble sterkt skadet, og kvartalets framtid er uviss.
Innledning
Kvartalet er bygd ut i flere faser. Den første planen om et regjeringskvartal her kom allerede i 1890-åra, og i 1891 vant Stener Leschow en arkitektkonkurranse. Han ble syk, og andrepremievinneren Henrik Bull måtte ta over. I 1904 sto den første delen av et H-formet bygg klar. Resten av komplekset ble aldri oppført, og dermed fikk Empirekvartalet stå ennå en tid. Denne bygningen ble kjent som Regjeringsbygningen, og huser siden 1978 Finansdepartementet alene.
I 1939 kom en ny arkitektkonkurranse, og denne gang vant Erling Viksjø. Krigen kom i veien, og det skulle drøye helt til 1950-åra før arbeidet kom i gang. Det kom store protester mot riving av Empirekvartalet, både fra antikvariske myndigheter, Oslo kommune og folkeopinionen. I 1954 startet allikevel rivinga. Den første bygningen som ble reist var Høyblokka, som sto klar i 1958. Etter dette har det fulgt fem ytterligere faser, med R6 fra 2012 som den siste.
Regjeringskvartalet er oppført i flere forskjellige stilarter, noe som reflekterer den lange perioden utbygginga har tatt. Høyblokka, opprinnelig H-blokka, ble oppført i en brutalistisk stil, hvor man for første gang brukte naturbetong i Norge. De seneste bygningene er moderne kontorbygg i glass og stål.
Enkelte bygninger tett på regjeringskvartalet, som Møllergata 19, er også i bruk som regjeringskontorer.
Byggetrinnene
Regjeringsbygningen
Den gamle regjeringsbygningen, (Finansdepartementet) ligger i Akersgata 40 og sto ferdig i 1904, ark. Henrik Bull. Bygget ble tatt i bruk i 1906. Den var lenge hovedkontor for regjeringen, og har siden 1978 blitt brukt av Finansdepartementet alene. Opprinnelig var det benyttet av Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet og enkelte andre statlige etater, som Vassdragsdirektoratet. Den solide steinbygningen ble bare påført mindre skader av bombeeksplosjonen i 2011.
Høyblokka
Høyblokka, opprinnelig kalt H-blokka, har fra starten av huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet. Den sto klar i 1958. Den var opprinnelig 48,5 meter høy. Interiøret er utsmykket av Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar, Pablo Picasso, Inger Sitter, Odd Tandberg og Erling Viksjø, og sistnevnte er også arkitekten som sto bak bygningen. Per Viksjø, som er Erling Viksjøs sønn, tegnet et påbygg i høyden som ble oppført i 1990, slik at bygningen ble 56 meter høy med sytten etasjer.
Bombeeksplosjonen i 2011 påførte bygningen store skader. En diskusjon omkring dens framtid har ikke ført til noen konklusjon, så det er pr. februar 2013 fortsatt uklart om den blir revet eller fullrestaurert.
Y-blokka
Y-blokka, med navn etter formen, sto klar i 1969. Den har adresse Akersgata 44, og er i sju etasjer samt kjeller. Arkitekten var også her Erling Viksjø.
Bygningen ble påført tildels store skader ved bombeeksplosjonen i 2011. Den huset fram til dette Kunnskapsdepartementet.
S-blokka
S-blokka på påbegynt da fengselsdelen av Møllergata 19 ble revet i 1976. Den har adresse Einar Gerhardsens plass 3. Bygningen ble tegnet av Viksjøs Arkitektkontor, med Per Viksjø som hovedarkitekt. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet hadde tilhold her inntil bygningen ble sterkt skadet i terrorangrepet i 2011.
På samme tid som S-blokka ble oppført ble også Møllergata 19 ombygd og tatt i bruk som regjeringskontorer.
R4
R4 ligger på Einar Gerhardsens plass 1. Navnet er en kortform for «Regjeringsbygg 4», som viser til at det er kvartalets fjerde fase telt fra og med Høyblokka. Den er også tegnet av Viksjøs Arkitektkontor, og sto klar i 1988. Bygningen har helikopterplattform på taket.
Det tilstøtende bygget Møllergata 17 rommer departementenes plenumssal, som ofte har blitt brukt til pressekonferanser.
Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet holdt til i bygningen, som ble sterkt skadet av bombeeksplosjonen i juli 2011.
R5
R5 er kvartalets femte fase telt fra og med Høyblokka. Den ligger i kvartalet Akersgata / Apotekergata / Teatergata / Pilestredet, med adresse Akersgata 59. Bygningen omfatter også eiendommene Akersgata 57, 61 og 63 samt Teatergata 2, 4, 8 og 10. Forlengelsen av Munchs gate gjennom kvartalet skjedde i forbindelse med byggingen av R5. Den er tegnet av Torstein Ramberg, og ble oppført 1994–1996.
Togagården fra 1899 på hjørnet av Akersgata og Teatergata er bevart som en del av komplekset.
Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hadde pr. 2013 tilhold i R5. Ved bombeeksplosjonen i juli 2011 ble bygningen påført store skader i form av knuste vinduer og ødelagt inventar, men det var ingen eller minimale strukturelle skader. Den kunne derfor raskt tas i bruk igjen.
Grubbegata 1
Grubbegata 1 regnes ikke som en egen fase innen Regjeringskvartalet. Bygningen tilhørte først Oslo tingrett. Fra 1994 til 1999 ble den brukt av Høyesterett under renovering av Høyesterettsbygningen, og siden har den blitt brukt av Fiskere- og kystdepartementet. Per 2018 holder Kulturdepartementet til der.
R6
R6 er den sjette og pr. 2013 siste fasen i kvartalet. Den sto ferdig i 2012, og omfatter både nybygg og eldre bygninger som er omgjort til formålet. Teatergata 9 er et nybygg, mens Keysers gate 6 og 8 er sammenføyet med nybygget. Det går kulvert under bakken til R5. Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Departementenes Servicesenter flyttet inn i juni 2012.
Galleri
Høyblokka og regjeringskvartalet sett fra Universitetsgata 2 i 2009.Foto: Stig Rune Pedersen
Y-blokka i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011.Foto: Chris Nyborg (2013)
R4 i 2013, vinduene ble knust i terrorangrepet 22. juli 2011Foto: Chris Nyborg (2013)
Grubbegata med R4 i bakgrunnen fotografert et drøyt år etter terroraksjonen.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Grubbegata 1, med Høyesteretts hus til høyre.Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982-1983).
Fra venstre: Oslo hovedbrannstasjon, S-blokka i svart presenning, R4 med helikopterplattformen, Y-blokka og Høyblokka.Foto: Chris Nyborg (2013)
Detalj fra fasade på den opprinnelige Regjeringsbygningen: Teksten «Ja vi elsker dette landet».Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Reising av nytt regjeringskvartal; motiv fra september 2022, D-blokka oppføres rett bak Møllergata 19.Foto: Elin Olsen
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Regjeringskvartalet på Wikipedia på bokmål og nynorsk
- Fakta om Regjeringskvartalet på Statsbyggs hjemmesider
- Notat fra Riksantikvaren om vernestatus mm., des. 2011 (pdf)