Reichskommissariat: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Litteratur: korr) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stortingsbygningen Reichskommissariat.jpg|Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen, som her har et propagandabanner på fasaden.|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Location Max Manus, Stortinget.jpg|Her er Stortingsbygningen «sminket» under innspilling av filmen ''Max Manus''.|John Erling Blad}} | |||
<onlyinclude>'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket. | <onlyinclude>'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket. | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert. | Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert. | ||
Reichskommissariat tok over [[Stortingsbygningen]], og hadde sine kontorer der gjennom det meste av krigen, samt kontorer i [[Stortingsgata]] 22. Stortingssalen ble i liten grad endret. Lagtingssalen fikk senket tak, mahognypanel på veggene og moderne funkisinspirert interiør. Terboven innredet sitt private kontor på Eidsvoldsgalleriet. Bildene av [[Eidsvollsmann|Eidsvollsmennene]] ble tatt ned, og tyske landskapsmalerier ble hengt opp i stedet. Maleriene ble bevart, og kunne henges opp igjen etter krigen. Den [[1. februar]] [[1945]] flyttet Reichskommissariat til [[Oslo Handelsgymnasium]]. | |||
==Hovedavdelinger== | ==Hovedavdelinger== | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
Hovedavdelingene og deres ledere i kronologisk orden var: | Hovedavdelingene og deres ledere i kronologisk orden var: | ||
* Forvaltning: Ledet av | * Forvaltning: Ledet av Hans Delbrügge til høsten 1940, deretter av [[Hans-Reinhard Koch]] | ||
* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]] | * Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]] | ||
* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[ | * Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[Organisation Todt]] | ||
* Propaganda og folkeopplysning: [[ | * Propaganda og folkeopplysning: SS-Oberführer [[Georg Wilhelm Müller]] | ||
I tillegg hadde [[ | I tillegg hadde [[Wilhelm Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes. | ||
Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland. | Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r1.html#reichskommissariat|Reichskommissariat}} | ||
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/okkupasjon/reichtil.html «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat»], Riksarkivet | * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/okkupasjon/reichtil.html «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat»], Riksarkivet | ||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000000268306|Reichskommissariat}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.91301|N|10.74005|Ø}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Reichskommissariat (RK), formelt Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under okkupasjonen 1940–1945. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar Josef Terboven. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.
Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar 1942 var det formelt sett ministerpresidenten, Vidkun Quisling, som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.
Sommeren 1940, da riksrådsforhandlingene pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i Bergen ledet av Friedrich Schaller og en i Trondheim ledet av Paul Wegener. Etter innsettelsen av de kommissariske statsråder den 25. september 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: Kristiansand, Stavanger, Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Kirkenes, Kongsberg og Lillehammer. Disse var direkte underlagt RK i Oslo, og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.
Reichskommissariat tok over Stortingsbygningen, og hadde sine kontorer der gjennom det meste av krigen, samt kontorer i Stortingsgata 22. Stortingssalen ble i liten grad endret. Lagtingssalen fikk senket tak, mahognypanel på veggene og moderne funkisinspirert interiør. Terboven innredet sitt private kontor på Eidsvoldsgalleriet. Bildene av Eidsvollsmennene ble tatt ned, og tyske landskapsmalerier ble hengt opp i stedet. Maleriene ble bevart, og kunne henges opp igjen etter krigen. Den 1. februar 1945 flyttet Reichskommissariat til Oslo Handelsgymnasium.
Hovedavdelinger
Hovedavdelingene og deres ledere i kronologisk orden var:
- Forvaltning: Ledet av Hans Delbrügge til høsten 1940, deretter av Hans-Reinhard Koch
- Økonomi: Ledet av Carlo Otte
- Trafikk og teknikk: Utskilt i august 1942, ledet av Willi Henne som også ledet Organisation Todt
- Propaganda og folkeopplysning: SS-Oberführer Georg Wilhelm Müller
I tillegg hadde Wilhelm Rediess, som var sjef for politiet og SS, en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes.
Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland.
Arkiv
Arkivene fra flere institusjoner tilknyttet Reichskommissariat oppbevares i Riksarkivet (katalog 1420/10).
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat», Riksarkivet
- «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag» på Stortingets hjemmeside