Rikard Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Stor omredigering)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}
{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.}}
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
{{thumb høyre|Familien Kaarbo.jpg|Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.}}
'''Rikard Olai Kaarbø''', Harstad, (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Harstad (gården)|Harstad gård]],<ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref> død [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref>) regnes med rette som [[Harstad kommune|Harstad]] bys grunnlegger. Han var gift med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1919]]).
'''Rikard Olai Kaarbø''', Harstad, (født [[22. mai]] [[1850]] på [[Harstad (gården)|Harstad gård]],<ref>Jfr dåpsinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9978&idx_id=9978&uid=ny&idx_side=-92 Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.]</ref> døde [[3. mars]] [[1901]] på «diakonisseanstaltens sygehus» i [[Kristiania]]<ref>Jfr begravelsesinnførsel i [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=133&idx_id=133&uid=ny&idx_side=-349 Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.]</ref>) regnes med rette som [[Harstad kommune|Harstad]] bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på  Kaarbøgård i Harstad. Han ble gift 25. november med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund ([[1851]]-[[1916]]), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn.




Samtidig som han var pådriver og aktiv medvirker av en mengde foretak som til sammen medvirket til at Harstad fikk bystatus i [[1904]], sto han sentralt ved etableringen av byens første [[trykkeri]] og [[avis]]. Avisen het ''Senjens Tidende'' og kom med sitt første nummer i [[1887]] og fikk senere navnet ''[[Harstad Tidende]]''. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. Dette var helt på slutten av hans levetid. Samme avis kunne i [[2007]] feire sitt 120-årsjubileum.
Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens [[Anna Elisabeth Kaarbø]] var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.


Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhavn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.


Rikard Kaarbø overtok forretningsvirksomheten til faren, Wilhelm Olsen Kaarbø, i tidlig på 1870-tallet. Virksomheten omfattet handels- og fiskeforretning, dampskipsekspedisjon og poståpneri. Samtidig kjøpte han sin første fraktebåt. Etter farens død i 1876 overtok han også gårdsdriften. I 1888 tik han initiativ til dannelsen av [[Dampskipsselskapet Harstad]], som i 1893 ble til [[Haalogaland Dampskipssekskap]]. Dette ble et foregangsselskap innen Nord-Norsk kystfart og hadde på det meste åtte fartøyer. Selv var han styreformann og disponent til sin død.
Grunnlaget for at Harstad skulle bli by var på [[1890]]-tallet til stede, og Rikard Kaarbø ble i [[1893]] formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i [[1904]] – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.
 
Han ble valgt inn i direksjonen (styret) for [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884.
Kaarbø var med å stifte Trondenes skytterlag og ble senere formann der, og var med da [[Haalogalands Dampskibsselskab]] ble stiftet i [[1888]], og var disponent der til sin død. Han ble formann da Harstad Telefonkompani ble stiftet i [[1891]]. I [[1894]] var han med å stifte Harstad Meieri. I [[1895]] stiftet han [[Harstad Mekaniske Verksted]], som senere ble [[Kaarbøs Mekaniske Verksted]] (Kaarbøverkstedet). Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], som ble videreført til Harstadvann i [[1910]]. Han stiftet et selskap for gatebelysning, drev havfiske på
<br />[[Svensgrunnen]] med flere fangstbåter og et større fabrikkskip som tilberedde fisken. I 1889 kom det kai i Harstad på hans initiativ og som senere fikk navnet «''Rikard Kaarbøs Kai''». Han hadde flere offentlige tillitsverv, blant annet som ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra 1882 til sin død i [[1901]].


== Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv ==
*Ordfører i [[Trondenes|Trondenes kommune]] fra [[1883]] til sin død i [[1901]], etter at han hadde vært varaordfører fra [[1881]]. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for [[6. Divisjon]] og [[Underoffisersskolen]], fylkets veiadministrasjon og [[Harstad sykehus]].
*Styremedlem i TADS ([[TFDS]]) i [[1883]] og var med helt til han døde i 1901.
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Meieri]] i [[1884]].
*Medlem av direksjonen (styret) for [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884.
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Dampskipsselskap]] i 1888 sammen med Job Thode Holst, O. Gotaas, boren Ole Kaarbø og L. T. Berg i Svolvær. Dette selskapet ble i [[1890]] til [[Haalogalandske Dampskipsselskap]] og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge på [[1890]]-tallet. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske. I det berømte Trollfjordslaget i Lofoten i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden.
*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen slipp, som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).
*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2007]] feire sitt 120-årsjubileum.
*Tok initiativ til kai i Harstad i [[1889]], som senere fikk navnet «''Rikard Kaarbøs Kai''» og ble byens hovedkai.
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Telefonkompani]] i [[1891]].
*Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i [[1896]], en vannledning som ble videreført til Harstadvann i [[1910]].
*En av stifterne av [[Trondenes skytterlag]] og ble senere formann i laget.
*Stiftet et selskap for gatebelysning i byen.
*Drev havfiske på [[Svensgrunnen]] med flere fangstbåter og et større fabrikkskip som tilberedde fisken.
*Styremedlem i [[Trondenes Sparebank]].


== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
== Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø: ==
Linje 23: Linje 35:
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.   
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.   
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.   
# [[Ragnhild Kaarbø]], f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.   
# Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.   
# Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.   
# Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.   
Linje 37: Linje 49:
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Kaarb%C3%B8 «Rikard Kaarbø»] på no.wikipedia.org
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Kaarb%C3%B8 «Rikard Kaarbø»] på no.wikipedia.org
*Erik Berntsens slektssider: [http://vestraat.net/iea-o/p1090.htm#i41795]
*Erik Berntsens slektssider: [http://vestraat.net/iea-o/p1090.htm#i41795]
 
*Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Rikard}}
*Posti, Per: Tollfjordslaget - Myter og virkelighet.
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
*Lysaker, trygve: ''Trondenes Bygdebok.'' Harstad 1956.
[[Kategori:Ordførere i Troms]]
*Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1996.
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]

Sideversjonen fra 20. apr. 2009 kl. 19:40

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Rikard Olai Kaarbø, Harstad, (født 22. mai 1850 på Harstad gård,[1] døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania[2]) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgård i Harstad. Han ble gift 25. november med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn.


Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (1828–1903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Anna Elisabeth Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.

Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann Jacob Dinesen i Harstadhavn, og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av 1870-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt Kaarbøgården. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i Finnmark og vinterfisket i Lofoten og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På 1890-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i 1889 hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.

Grunnlaget for at Harstad skulle bli by var på 1890-tallet til stede, og Rikard Kaarbø ble i 1893 formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i 1904 – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv

  • Ordfører i Trondenes kommune fra 1883 til sin død i 1901, etter at han hadde vært varaordfører fra 1881. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for 6. Divisjon og Underoffisersskolen, fylkets veiadministrasjon og Harstad sykehus.
  • Styremedlem i TADS (TFDS) i 1883 og var med helt til han døde i 1901.
  • Initiativtaker til stiftelse av Harstad Meieri i 1884.
  • Medlem av direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab i 1884.
  • Initiativtaker til stiftelse av Harstad Dampskipsselskap i 1888 sammen med Job Thode Holst, O. Gotaas, boren Ole Kaarbø og L. T. Berg i Svolvær. Dette selskapet ble i 1890 til Haalogalandske Dampskipsselskap og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge på 1890-tallet. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske. I det berømte Trollfjordslaget i Lofoten i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden.
  • Stiftet Harstad Mek. Verksted i 1895 med egen slipp, som senere ble Kaarbøs Mek. Verksted A/S (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).
  • Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, Senjens Tidende i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. I 1900 fikk avisen navnet Harstad Tidende og kunne i 2007 feire sitt 120-årsjubileum.
  • Tok initiativ til kai i Harstad i 1889, som senere fikk navnet «Rikard Kaarbøs Kai» og ble byens hovedkai.
  • Initiativtaker til stiftelse av Harstad Telefonkompani i 1891.
  • Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i 1896, en vannledning som ble videreført til Harstadvann i 1910.
  • En av stifterne av Trondenes skytterlag og ble senere formann i laget.
  • Stiftet et selskap for gatebelysning i byen.
  • Drev havfiske på Svensgrunnen med flere fangstbåter og et større fabrikkskip som tilberedde fisken.
  • Styremedlem i Trondenes Sparebank.

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:

  1. Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913. Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland.
  2. Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
  3. Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen,f. 27.11. 1870 i Skien.
  4. Agnar Kaarbø, f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
  5. Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
  6. Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884.
  7. Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.
  8. Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
  9. Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.
  10. Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.
  11. Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.
  12. Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
  13. Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.

Referanser

  1. ↑ Jfr dåpsinnførsel i Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.
  2. ↑ Jfr begravelsesinnførsel i Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
  • «Rikard Kaarbø» på no.wikipedia.org
  • Erik Berntsens slektssider: [1]
  • Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
  • Posti, Per: Tollfjordslaget - Myter og virkelighet.
  • Lysaker, trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
  • Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1996.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rikard_Kaarbø&oldid=82282»