Risør kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 4201 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Agder fylke|Agder]] | ||
| administrasjonssenter = [[Risør]] | | administrasjonssenter = [[Risør]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
[[Fil:Risør kirke.jpg|thumb|Risør kirke, bygd 1647.{{byline|Christian Ellingsgård}}]] | [[Fil:Risør kirke.jpg|thumb|Risør kirke, bygd 1647.{{byline|Christian Ellingsgård}}]] | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune|Risør]]''' er en by og kommune i [[ | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0901 Risor komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Risør kommune|Risør]]''' er en by og kommune i [[Agder fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Aust-Agder]]). [[Risør]] fikk [[kjøpstadsrettigheter]] [[7. mai]] [[1723]], men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med [[Søndeled]] i [[1964]] og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Gjerstad kommune|Gjerstad]] og [[Tvedestrand kommune|Tvedestrand]].</onlyinclude> | ||
==Navnet Risør== | ==Navnet Risør== | ||
Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, | Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte. | ||
I nederlandske kilder er Risør kjent som ''Oosterrijsen'', et navn som brukes senest i 1621.<ref>ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. ''Westerrijsen'' (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.</ref> | I nederlandske kilder er Risør kjent som ''Oosterrijsen'', et navn som brukes senest i 1621.<ref>ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. ''Westerrijsen'' (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.</ref> | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, [[Flekkefjord]], [[Mandal]] og Risør lov til å slippe denne boplikta. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 178.</ref> I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra [[Kristiansand]] som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 181.</ref> Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.<ref>Sølvi Sogners database.</ref> | Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, [[Flekkefjord]], [[Mandal]] og Risør lov til å slippe denne boplikta. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 178.</ref> I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra [[Kristiansand]] som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. <ref>Fløystad, Ingeborg. ''Agders historie. 1641-1723'' Agder historielag, Bergen 2007. s 181.</ref> Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.<ref>Sølvi Sogners database.</ref> | ||
[[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland]] ved [[Lillesand]]. | [[Kristian Lofthus]], en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i [[Vestre Moland kommune|Vestre Moland]] ved [[Lillesand]]. | ||
Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref> | Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58321 Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38152 Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37185 Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36541 Digitalarkivet: Folketellinga 1910]. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se [http://digitalarkivet.no/1900/mangler1900.htm her].</ref> Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0901.html Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-].</ref> Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.<ref>[http://snl.no/Ris%C3%B8r "Risør" i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref> | ||
Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen. | Utvandringa fra Risør til [[Amerika]] var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via [[Kristiania]]. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930], [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100098 Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100089 Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930].</ref> Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen. | ||
Linje 90: | Linje 90: | ||
[[Kategori:Risør kommune| ]] | [[Kategori:Risør kommune| ]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 27. mar. 2023 kl. 06:21
Risør er en by og kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.
Risør | |
---|---|
Basisdata | |
Kommunenummer | 4201 |
Fylke | Agder |
Kommunesenter | Risør |
Areal | 179.12 km² |
Areal land | 179.12 km² |
Areal vann | 0 km² |
Folketall | 6 806 (2023) |
Målform | Nøytral |
Nettside | Nettside |
Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte.
I nederlandske kilder er Risør kjent som Oosterrijsen, et navn som brukes senest i 1621.[1]
Historie
Ladested, 1600-tallet
I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.[2] På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. [3] I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.
På 1600-tallet var det ei viss utvandring til Nederland fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i Amsterdam som oppga Oosterrijsen som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.[4]
Kjøpstad, etter 1723
Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, Flekkefjord, Mandal og Risør lov til å slippe denne boplikta. [5] I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra Kristiansand som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. [6] Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.[7]
Kristian Lofthus, en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i Vestre Moland ved Lillesand.
Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.[8] Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.[9] Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.[10] Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.[11]
Utvandringa fra Risør til Amerika var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via Kristiania. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.[12] Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.
I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.[13]
Liste over byfogder
Sammen med Arendal
- Peter Petersen Sønderburg (?-?)
- Ulrik Frederik Sønderburg (-1733)
- Hans Hansen Schiøtz (?-?)
- Henrik Arnoldus Thaulow (1735-1742) (1744-1771) (1778)
- Henrik Thaulow (1771-1778)
- Edvard Smith Arctander (tiltrådte aldri)
Risørs byfogder
- Paul von Aphelen (1779-1797)
- Lauritz Weidemann (1797-98)
- Otto Munthe Tobiesen (1798-1834)
- Engebret Finne (1835-60)
- Peter Gustav Zwilgmeyer(1860-78)
- Arnold Leonhard Thesen (1878-86)
- Carl Olaus Huseby (1886-99)
- Henrik Dahl (1899-?)
- Erling Thorleif Borge (?-?)
- Johannes Stenersen (?-?)
- Johannes Grue (1919-?)[14]
Næringsliv
Risør har eget vinmonopol.
Organisasjonsliv
Kystlaget Øster Riisøer holder til i kommunen.
Referanser
- ↑ ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. Westerrijsen (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.
- ↑ Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Sønderled historielags Årsskrift 1982 s 351)
- ↑ Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 166.
- ↑ Sølvi Sogners database.
- ↑ Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 178.
- ↑ Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
- ↑ Sølvi Sogners database.
- ↑ Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer, Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer, Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør, Digitalarkivet: Folketellinga 1910. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se her.
- ↑ Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
- ↑ "Risør" i Store Norske Leksikon.
- ↑ Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- ↑ Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930, Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny og Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930.
- ↑ Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
- ↑ Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune 1923.
Litteratur
- Fløystad, Ingeborg. Agders historie, 1641-1723. Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
- Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune, 1923.
- Omland, Arne. «Glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Søndeled historielags Årsskrift, 1982.
- "Risør" i Store Norske Leksikon
Kilder
- Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer
- Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer
- Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør
- Digitalarkivet: Folketellinga 1910
- Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
- Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam.