Sølvveien (Kulturminneløype)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. nov. 2009 kl. 09:15 av Siri J (samtale | bidrag) (under arbeid, et avsnitt mangler)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Valknute Kaar 2009.gif
0625 Nedre Eiker.png
Kulturminneløypa.no
presenterer løyper i Nedre Eiker
utdypende informasjon hos oss

Sølvveien er en løype i fire deler som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke.

Denne kulturminneløypen har fått navn etter, og følger, en vei som fra gammelt av var kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt, men på 1990-tallet ble den døpt Sølvveien. Den var landets første kjørevei og riksvei, anlagt av Christian IV umiddelbart etter anleggelsen av Sølvverket i 1623. I fire etapper følges den, med avstikkere til ulike kulturminnesmerker. Første etappe går fra Vinnes til Nedre Eiker kirke, annen etappe fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense, tredje etappe fra Nedre Eiker grense til Vestfossen og fjerde og siste etappe går ra Vestfossen til Kongsberg grense.

Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke

Denne etappen starter ved Vinnes og følger stort sett den gamle riksveien. Langs veien ligger stedet der Aaserud teglverk lå og Hovel Helseths Ulverud gård. Like før Ulverud gjør løypen en avstikker opp til steinbruddet Jonsebrøttet der man tidligere hentet ut Solberggranitt. Herfra går turen videre til Solberg Spinderis bygninger som i 2009 huser blant annet stiftelsen Verkstedet og Eiker Arkiv. Fra industrihistorie fortsetter løypen til husmannsplassen Huldreheim som lå under gårdene Solberg og Ulverud. Fra Huldreheim bærer det tilbake til den gamle riksveien igjen, og videre til tuftene etter Bjørhus Teglverk. Tuftene ble ryddet av elever ved Solberg skole som deltok i Norsk Kulturarvs Rydd et kulturminne-aksjon. Første etappe av løypen nærmer seg slutten, de siste stoppestedene er Herstrøm med familien Høeg-Smiths private gravsted, Gjeithol skanse som ble anlagt i Solbergfjellet for å forsvare Drammensdalen dersom Norge skulle komme i krig med Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen og til slutt Nedre Eiker kirke som ble innviet i 1860.

Annen etappe: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense

Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypen langs den gamle riksveien frem til Krokstadelvas sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: Folkets Hus og idrettsplassen Birkebeinerbanen. Fortsett videre langs A.J.Horgensvei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt Bedehusgata videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den gamle steinbrua ved gården Brekke. For å komme til neste stopp, Temte gård og bygdetun, går ferden videre langs RV 293 mot Hokksund og grensen til Øvre Eiker kommune. Ta nå veien ned mot elva og Mjøndalen til Mjøndalsbrua som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger Knudsensmia i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket Portåsen som var Herman Wildenveys barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, Stenberg hengsle, som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.

Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen

Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense

Siste etappe tar utgangspunkt i Fossesholm i Vestfossen og følger Kongsbergveien til Darbu der den fredede bygningen til Darbu stasjonRandsfjordbanens sidespor ligger. Reis herfra videre mot Kongsberg til Fiskum gamle kirke, som har mange interessante gravminner på kirkegården. Herfra kan den delen av den gamle Kongeveien (Kongsbergveien/Gamleveien) som er best bevart følges frem til kommunegrensen mot Kongsberg og videre til Kongsberg sentrum. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt.