Sønju (Øvre Eiker, 180/4): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 87: Linje 87:
<br />
<br />


===1820-1833: Anders Andersen d.y.===
===1820-1833: Anders Andersen og Kari Thorvaldsdatter===


I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) -  
I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) -  
overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820</ref>
overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820</ref>


Anders ble gift med Kittil Torvaldsdatter fra [[Grønset (Sigdal)|Grønset]] på [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune|Sigdal]]. De fikk barna:
Anders ble gift med Kari Torvaldsdatter fra [[Grønset (Sigdal)|Grønset]] på [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune|Sigdal]]. De fikk barna:
*Gunild f. 1821
*Gunild f. 1821
*Anne Syrene, født 1823
*Anne Syrene, født 1823
Linje 102: Linje 102:


Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.<ref>Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834 </ref>
Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.<ref>Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834 </ref>
Anders og Kari bodde en periode som husmenn på Vestbyeie<ref>Jfr. skifte etter Karis mor, Anne Thoresdatter, i 1846</ref>. Seinere flyttet de tilbake til Sønju og fikk bygselsseddel på plassen [[Stormyr (Sønju)|Stormyr]].<ref>Tom Anders Ingebos notater: Bygselseddel til Anders Andersen og hustru paa Pl. Stormyr - thl 8 apr 1861.</ref>
<br />
<br />
<br />
<br />

Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 11:49

Stor-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.

Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene Sønju før 1686 og Fremmere Sønju 1686-1723.

1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter

Fram til 1723 drev de tre brødrene Ole, Peder og Anders Anderssønner gården Sønju i fellesskap. I dette året satte de imidlertid opp en delingskontrakt og delte gården i tre like store bruk, slik at Ole fikk hovedbølet Fram-Sønju, Peder fikk den nordøstre delen, seinere kjent under navnet Adams-Sønju, og Anders fikk den vestre delen, seinere kjent som «Stor-Sønju».

Anders Andersens eldste sønn, som også het Anders Andersen (1708-1782), var trolig født utenfor ekteskap, og navnet på moren er ikke kjent. Han overtok seinere gården.[1]

I 1712 giftet Anders seg med Karen Jensdatter Ristved [2], og de fikk en rekke barn:

  • Peder Andersøn (1712-1713) [3]
  • Peder Andersøn (1713-1721) [4]
  • Niels Andersøn (1716- ).[5] Han var soldat da han i 1744 giftet seg med Marthe Aslachsdatter.[6]
  • Live Andersdatter (1720-1720) [7]
  • Jens Andersøn (1720- ) [8]
  • Peder Andersøn (1723-1727 ) [9]
  • Live Andersdatter (1723- ) [10]
  • Rasmus Andersen (1727- ) [11]
  • Peder Andersen (1730- ) [12]
  • Astrid Andersdatter (1731-1784) - usikker. [13]
  • Eli Andersdatter (1744- )[14]

På 1720-tallet stiftet Anders Andersen betydelig gjeld med pant i gården. De viktigste kreditorene var jernverkseier Just Henrich Weichardt og trelasthandler Christen Nielsens enke Anne, og da lånene ble fornyet i 1736, lød summen på hele lød på hele 217 riksdaler, 1 mark og 12 skilling.

Anders var eier av Sønju fram til han døde i 1755, men de siste årene av livet bodde han tydeligvis på Ødeskogen. I 1744 kalles han Anders Andersen Ødeskoug da han døpte datteren Eli, og han bodde fortsatt på Ødeskogen da han i 1751 kjøpte en andel av gården Håre, slik at størrelsen på Vestre Sønju ble økt betydelig.[15] Dette var det første av flere oppkjøp av naboeiendommer som økte Vestre Sønjus areal og antagelig bidro til at gården etter hvert fikk navnet «Stor-Sønju». [16]

Det var trolig den eldste sønnen, Anders Andersen som sto for driften av Vestre Sønju etter at faren hadde flyttet til Ødeskogen. Muligens skjedde det alt i 1736, da Anders giftet seg med Berethe Olsdatter [17] Bare ett barn er registrert døpt av dem på Eiker:[18]

  • Anders Andersen (1748-1826), gift 1772 med Gunnild Andersd. Synju[19]

Anders den yngre var involvert i flere store eiendomstransaksjoner. Han hadde vel ganske sikkert en finger med i spillet da faren kjøpte Østre Håre i 1751.[20]

I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) Hovengen på Modum, og trolig flyttet han dit.[21]

Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngre halvbroren, Peder Andersen, som i 1751 giftet seg med enken på Nordre Sønju.[22]

1755-1764: Assessor Weichardt og Peder Andersen

Årene etter Anders Andersens død ser ut til å ha vært preget av skiftende eierforhold og usikker økonomi. I 1756 ble gården solgt på auksjon til kanselliråd Justus Heinrich Weichart, som var assessor ved Oberbergamtet.[23] Han hadde tidligere vært eier av Hassel Jernverk, og han hadde lånt ut penger til Anders Andersen (den eldre) med pant i gården. Nå overtok han som eier for en sum på 360 riksdaler.

Antagelig har Peder Andersen fortsatt å drive Vestre Sønju som Weichardts leilending, og sannsynligvis bodde han også der. Samtidig eide og brukte han nabogården Nordre Sønju etter at han i 1752 hadde giftet seg med enken Kirsti Olsdatter.

I 1762 solgte imidlertid Peder Andersen Nordre Sønju, og isteden kjøpte han Vestre Sønju for 500 riksdaler, rett før Weichardt døde i desember samme år.[24]

1764-1775: Anders Andersen og Anne Olsdatter

Etter å ha vært eier av farsgården i snaut to år, gjennomførte Peder Andersen et makeskifte med den eldre halvbroren, Anders Andersen Hovengen. I tillegg måtte Anders betale et mellomlegg på 420 riksdaler[25] Dermed bosatte Peder seg på Hovengen på Modum,mens Anders flyttet tilbake til Vestre Sønju.

Anders Andersens første kone, Berethe Olsdatter, døde antagelig en gang omkring 1760, og han giftet seg på nytt, med Anne Olsdatter.[26]

Ved skattemanntallet i 1765 bodde Anders og Anne på Vestre Sønju sammen med Anders' sønn fra første ekteskap Anders Andersen (1748-1826) og en Jens Andersen, som antagelig er Anders' yngre halvbror. Seinere fikk Anders og Anne også to sønner sammen:

  • Ole Andersen (1773- ) [27]
  • Niels Andersen (1778-1778) [28]


I 1775 overlot Anders og Anne gården til den eldste sønnen, Anders, men de ble boende som livørefolk helt til Anders døde i 1782.[29]

1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter

Anders Andersen ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:

  • Berthe (1774-1777)
  • Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
  • Anders (1779-1780)*
  • Et dødfødt barn (1781)
  • Ingeborg (f.1783, konfirmert 1798), gift 1813 med Ole Herbjørnsen Berg fra Kongsberg
  • Anne (f.1788, konfirmert 1803)
  • Helle (f.1791), gift 1833 med Ole Pedersen Prestegårdseie
  • Anders (f.1795)

I 1789 ble plassen Labråtan, med et jordstykke på 5/8 lispund, makeskiftet mot en andel på 7/8 lispund av Vestre Håre og et mellomlegg på 120 riksdaler.[30]. Gårdens landskyld økte altså med 1/4 lispund.

Ved folketellingen i 1801 bodde de tre yngste barna hjemme hos foreldrene. På denne tida hadde gården en utsæd på 6 tønner, og buskapen besto av 2 hester, 4 kuer og 5 sauer. Den hadde «skoug til huusbehov og lidet til udsalg og intet videre».[31]

Under gården bodde det også en husmann med familie, nemlig Ole Sørensen på Biringvad. Høsten 1802 ble imidlertid plassen Biringvad solgt til Ole Sørensen for 199 riksdaler.[32] Med dette salget ble Vestre Sønjus skyld redusert med 1/4 lispund.

Året etter ble det tinglyst en delingskontrakt mellom Anders Andersen og tre naboer - Anders Thorgersen på Nord-Sønju, Niels Nielsen på Østre Håre og Kittil Helgesen Ingeboe på Vestre Håre - «hvorved enhvers Eiendoms Strækninger er bestemt».[33] Samtidig solgte Anders en andel av sin eiendom på 1 1/4 lispund til Kittil Helgesen for 730 riksdaler.[34]

Enda en eiendomshandel ble gjennomført høsten 1804, da det ble gjennomført et makeskifte med Hans Hansen Futerud og hans kone Anne Pedersdatter. Anders ga fra seg et nybrott ved plassen Myrbråtan samt en bråta ved Sønjusetra, mot at han fikk Anne Pedersdatters andel av Myrbråtan samt et mellomlegg på 150 riksdaler.[35]

Gjennom disse tre eiendomshandlene ble gårdens landskyld i løpet av et par år redusert med 1 1/2 lispund - fra 5 7/8 lispund til 4 3/8 lispund.

1820-1833: Anders Andersen og Kari Thorvaldsdatter

I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) - overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.[36]

Anders ble gift med Kari Torvaldsdatter fra Grønset på Grenskogen i Sigdal. De fikk barna:

  • Gunild f. 1821
  • Anne Syrene, født 1823
  • Berte Karine født 1825, gift 1847 med Anders Olsen Bergan fra Modum[37]
  • Ingeborg Maria, født 1827, konfirmert 1841, gift 1864 med Hans Hanssen Ødegaarden
  • Maren Jørgine, født 1830, konfirmert 1844, gift 1850 med Christoffer Christoffersen Busland

Oppstykkingen av gården fortsatte da løpenummer 583 i 1831 ble delt i tre deler. En part på 1 23/152 lispund skulle tilfalle Nils Johnsen Nævra og fikk løpenummer 583b, mens 1 93/152 lispund tilfalt Karis bror, Kittil Torvaldsen Grønset, og fikk løpenummer 583c. Anders og Kari satt da tilbake med 1 93/152 lispund, som fikk løpenummer 583a.[38]

Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.[39]

Anders og Kari bodde en periode som husmenn på Vestbyeie[40]. Seinere flyttet de tilbake til Sønju og fikk bygselsseddel på plassen Stormyr.[41]

1833-1847: Kittil Thorvaldsen

Kittil Thorvaldsen var født omkring 1786.[42] Han var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:

  • Torsten Kittilsen, født cirka 1820
  • Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge[43]
  • Marit Kittilsdatter, født 1831, konfirmert 1846
  • Anders Kittilsen, født cirka 1835, konfirmert 1850

Muligens har de hatt flere barn som ble født før de flyttet til Eiker. Dessuten bodde Kittils mor, Anne Thoresdatter, på gården som legdslem da hun døde i 1846.[44]

Ved overgangen til nytt landskyldsystem ble brukets landskyld på 4 3/8 lispund omgjort til 4 skylddaler, 1 ort og 22 skilling.[45]

I 1843 kjøpte Kittil Thorvaldsen setervollen Gamlevollen, med en landskyld på 7 skilling, for 35 spesidaler. Denne setra med tilhørende skog har seinere ligget under gården.[46]

I 1847 overtok sønnen Torsten som eier for en kjøpesum på 2000 spesidaler.[47]

1847-1896: Torsten Kittelsen

1847 Skjøte fra Kittil Thorvaldsen til Torstein Kittilsen (senere Sønju).

Ved folketellingen i 1865 er dette garden som benevnes ”Stor-Synju” og ”Gamlevolden” (bruk 585/6). Dette er brukene 583a, 583b, 583c, 584 og 585. Eier her da var Thorstein Kitilsen (f. ca. 1820 i Sigdal). Han var gift med Mari Johnsd. Nævra (f. ca. 1807 (1808?) i Sigdal). De hadde ingen egne barn her, men derimot fosterbarnet Maren Kristensd. (12) (f. i Sigdal). Andre som bodde her var føderådsmannen Kittil Thorstensen (Thorvaldsen?) f. ca. 1787 på Eiker) (eierens far?), tjenestegutten Iver Rasmussen (f. ca. 1847 på Eiker) og Kristoffer Hansen (f. ca. 1840 på Eiker) som drev med kjøring. Mari Johnsd. Nævra var enke etter Hans Andersen i Sør-Ødegården (se nærmere info under dette bruk), og ble gift med Torsten Kittilsen i 1853. Datteren til Mari, Sørine Hansd. (f. 1843), flyttet med moren til Sønju da hun giftet seg på nytt (se under Ødegården, søre).

I folketellingen 1875 finner vi følgende personer under matr.nr. 583abc (Sønju):

Torsten Kittilsen (f. 1821 Sigdal, Vatnaas) (gbr./selveier) Mari Johnsd. (f. 1808 Sigdal, Vatnaas) (kone) Nils Knudsen Nævra (f. 1866 Sigdal, Vatnaas) (dattersønn) Maren Christensd. (f. 1855 Sigdal, Vatnaas) (fosterdatter, tj.pige) (ugift) Birgit Gunnarsd. (f. 1859 Rollag) (tj.pige) (ugift) Christopher Torvaldsen (f. 1858 Eker, Bakke) (tj.dreng) (ugift)

I 1886-matrikkelen blir brukene 583a, b, c til bruk 4. Bruk 584 og 585 blir bruk 5 (se nedenfor) og 6. Eier av bruk 583a, b,c og bruk 585 er Torsten Kittelsen.

I 1891-folketellingen finner vi følgende personer her (180/4 m.fl. ) (Sønju):

Torstein Kittilsen (f. 1821 Sigdal) (gbr./selveier) Mari Johnsd. (f. 1808 Sigdal) (hustru) Anbjør Eriksd. (f. 1831 Lyngdal) (ugift) (tj./husgjerning) Hans Knutsen (f. 1862) (ugift) (tj./jordbrugsarbejde) Trine Pedersd. (f. 1869 Sandsvær) (ugift) (tj./kreaturstel)

1896-1901: Hans Lilleaas

I 1896 får Hans Hansen Lilleås skjøte fra Torstein Kittilsen. Hans Hansen Lilleås er født i Ødegården (se bruk 181/2), og var far til neste eier, Oluf Lilleaas.

Ved folketellingen i 1900 er Oluf Lilleaas eier (f. 1867 på Eiker). Han var da gift med Gjertrud Lilleaas (f. 1871 i Sigdal). Ingen barn er oppgitt. Gjertrud var f. Østerøen, og var søster av Kirsti Aaby i Ødegaarden (g.nr. 179/b.nr.). Gjertrud var ei tid meierske på Bingen Meieri (iflg. Asbjørn Sønju).

På plassen Spillemannsplassen under b.nr. 4 finner vi i 1900 4 personer. Det er Maren Sønju (f. 1857 på Eiker, ugift, dagarbeider husstell, leier hus), Maren’s datter Inga Sønju (f. 1892 på Eiker), Kari Steffensæter (f. 1829 på Modum, enke, underholdes av datteren) og Syvert Sønju (f. 1866 på Eiker, full offentlig understøttelse) (bror til Maren). Plassen ligger på b.nr. 4 sin grunn (på jordet et stykke nedenfor/vestfor låven på Nord-Sønju) (nede på flata, på en bergnabb. Maren Sønju ble senere gift med Johan Finstad (jfr. plassen Finstad som bele skilt ut fra Fogderud ca. 1906). Syvert Sønju skal ha blitt båret ut i senga om sommeren (barna ertet ham en del).

1901-1937: Oluf Lilleaas

Eier i 1905 var Oluf Hansen Lilleaas (bruk 4 og 6 (Gamlevolden) (sk.mk. 0,16)).

1937-1947: Arne Yttrie

1947-1969: Karl og Thomas Yttrie

Eier i 1948 er Arne Yttrie’s dødsbo. Grosserer Arne Yttrie (d. 1940) hadde kjøpt garden 1937 av Oluf Lilleås.

1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)

1978-: Håvard Yttri

Eier i 1991 er Haavard Yttri (f. 1944, fra Fortun i Sogn). Eierens far, Karl Yttri og hans bror Thomas Yttri (f. 1901), tok over garden i 1947 etter onkelen Arne Yttri som hadde hatt garden sammen med sin bror Johannes Yttri. Da Karl døde ble Haavard Yttri og hans bror Jan Yttri eiere av farens halvpart. Haavard ble eneeier fra 1989. Han tok over som bruker i 1978 etter at garden hadde vært forpaktet bort fra 1969. Forpaktet av Peder Stefferud. Haavard Yttri ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f 1945) fra Lesjaskog i Oppland. Hun var datter av Oddleiv Brekken (f. 1919) og Inger Rundtom (f. 1923). De har barna Erlend (f. 1969), Kristin (f. 1972) og Inger Marie (f. 1978). Under garden hører Sørlisetra (nyoppsatt 1985) og Haaresetra (1960). Areal 1991: D.jord 215d, prod.skog 1850d. Eieren drev da også 35d jord i tillegg.


Kilder



Referanser

  1. ↑ Anders var født omkring 1708 ifølge alderen som ble oppgitt ved begravelsen i 28.03.1782, men fødselen er ikke innført i kirkebøkene på Eiker, så han kan være født utenbygds.
  2. ↑ Anders Andersøn Synnie og Karen Jensd. Ristved, forlovet 10.01.1712, gift 07.02.1712
  3. ↑ Begravet 07.05.1713, 1 år, 14 d
  4. ↑ Døpt 26.11.1713, sønn av Anders Synno - faddere: Johanne Borge/Eline Haare/Guldbrand Bergen/Peder Synne/Rasmus Ristved + død Peder Andersen Synju, 30.04.1721, 7 år, 3 mnd. (far: Anders Andersøn Synju)
  5. ↑ Døpt 02.08.1716, sønn av Anders Synno - faddere: Jahanne Borge/Eline Haare/Ole Andersøn Synno/Ole Haare/Guldbrand Bergen
  6. ↑ Soldat Niels Andersen Synju 20.09.1744 / 13.12.1744 og Marthe Aslachsd.
  7. ↑ Døpt 21.04.1720, datter av Anders Synniu - faddere: Gunbiør Guttormsd./Olou Halvorsd./Thore Vinsval/Lars Schielsbech/Ole Amonsøn + død: Live Andersd. Synnie, 12.05.1720, 14 d
  8. ↑ Døpt 21.04.1720, sønn av Anders Synnie - faddere: Ragnild Andersd./Eline Hansd./Rasmus Jensøn/Olle Unnulsøn/Nies Jensøn
  9. ↑ (tvilling), døpt 25.03.1723, sønn av Anders Synju - faddere: Aases Synju/Ingeborg Christophersd. Synju/Hans Haare/Gulbrand Bergen/Jacob Tolru + + død ???, barn av Anders Synju, 27.04.1727, 4 år, 1 mnd., 3 d
  10. ↑ (tvilling), døpt 25.03.1723, datter av Anders Synju - faddere: Aase Borge/Aase Ristved/Peder Synju/Asbiøn Synju/Nils Resvet + Sønju, plass Fremmere skifte 5/6-1723 s. 101 (ikke brukt)
  11. ↑ Døpt 10.04.1727, sønn av Anders Sønju - faddere: Aase Sønju/Aase ??/Gulbrand Bergen/Rasmus Byru/??. Han må ha vært far til Anders Rasmussen Synie (1750-1774), soldat
  12. ↑ Døpt 02.04.1730, sønn av Anders Synju - faddere: Elene Haare/Guri ??/Ole Synju/Rasmus Borge/Asbiøn Synju
  13. ↑ Var Astrid Andersd. Sønju som døde 1784 (f. 1731) datter her?????
  14. ↑ Forutsatt at Anders Anders Ødeskoug er identisk med Anders Andersensen Sønju: Eli Andersd. Ødegaard, døpt 09.08.1744, datter av Anders Andersen Ødegaard (antatt Bingen?). faddere: Boel Amundsd./Mari Aslachsd./Nils Synju/Peder Hansen Haare/Nils Aslachsen.
  15. ↑ Pantebok fol.341 (19.07.1751): Skiøde hvorved Peder Hansen Haare haver til Anders Andersen Ødegaarden solt halve deelen af Haare. Anders Andersen har kjøpt den østre delen, fra allfarveien og ned til elven
  16. ↑ Se skiftet etter Anders i 1755 - Avfotograferingen av skiftet er nærmest uleselig - må sjekke originalen - skifteprotokoll 12a, fol.136a - kan besvare flere spørsmål: hvor stor var parten som ble kjøpt fra Håre, var det fortsatt gjeld på gården? Hypotese: Anders' gård var på 2 1/2 lpd (det halve av Anders Pedersens farsarv), men Anders fordoblet gårdsstørrelsen i 1751 da han kjøpte halve Håre (2 1/2 lpd) - nye 7/8 lpd kom til da deler av vestre Håre ble kjøpt til i 1789 I-3 - PB 5, fol.51: Søndre Sønju: rødningsgaarden Nordre 1/2 deel af Øvre Haare bortmageskiftet af Søren Christophersen til Anders Andersen Sønju mod en plads Ladebraaten af vestre Sønju og 120rd (jordstykke av Haare med skyld 5/8 lpd)
  17. ↑ KB: Soldat Anders Andersøn Synju og Berethe Olsd., trolovet 05.02.1736, gift 15.07.1736
  18. ↑ Imidlertid bodde Anders og Berethe i flere år på gården Hovengen på Modum, og det er mulig at de fikk flere barn der.
  19. ↑ Anders Andersen Synju, døpt 09.06.1748, sønn av Anders Andersen Synju, Noor - faddere: Dorthe Olsd./Kari Clausd./Rasmus Synju/Peder Hansen Haare/Nils Aslachsen Lobben. Dødsfall 15.03.1826 og begravelse 23.03.1826: Livøremand Anders Andersen Sønju, 78
  20. ↑ Panteregister I-2 fol.341 (19.07.1751): Skiøde hvorved Peder Hansen Haare haver til Anders Andersen Ødegaarden solt halve deelen af Haare. Anders Andersen har kjøpte den østre delen, fra allfarveien og ned til elven. Denne gårdparten var deretter underbruk av Vestre Sønju i noen år, trolig fram til 1762.
  21. ↑ [Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]
  22. ↑ Anders kalles også Anders Noor-Sønju, blant annet ved sønnens fødsel i 1748 - kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - dette må undersøkes nærmere.
  23. ↑ Referanse i Ruuds samling til pantebok I-8: Auksjon 7/2-1756 etter afg Anders Andersen Østre Sønju 5 2/3 lpd til Cancellieraad Weichardt for 360 rd
  24. ↑ Referanse i Ruuds samling til pantebok I-8: Cancellieraad Weichardt selger gården 9/7-1762 til Peder Andersen for 500.rd
  25. ↑ Ruuds samling: Pantebok I-8, fol. 3a: Makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd
  26. ↑ Var dette den Anne Olsdatter som døde 1798, 58 år gammel? Hun giftet seg på nytt etter at Anders døde i 1782?).
  27. ↑ Dåp 21.02.1773: Ole - barn av Anders Andersen Synjue og Anne Olsd. Faddere: Gunnild Olsd., Gunnild Andersd., Anders Andersen, Anders Helgesen, Helge Hansen. Konfirmert 1789
  28. ↑ Født 23.05.1778, dåp 31.05.1778: Niels - barn av Anders Andersen Synjue og Anne Olds. Faddere: Randig Biørnsd. Wiigen, Marii Mortensd., Niels Helgesen Lie, Christopher Christensen Holte, Hans Rasmusen Borge. Død 3 uker gammel
  29. ↑ Begravet 28/3-1782: Anders Andersen Sønju - 74 år
  30. ↑ Panteregister I-3, fol.51: Rødningsgaarden Nordre 1/2 deel af Øvre Haare bortmageskiftet af Søren Christophersen til Anders Andersen Sønju mod en plads Ladebraaten af vestre Sønju og 120rd (jordstykke av Haare med skyld 5/8 lpd)
  31. ↑ Jordbrukstellingen 1802
  32. ↑ Panteregister III-1, fol.66b: Anders Andersens skjøde til Ole Sørensen på Birringvahdet hvoraf svares til Sønjue aarlig 2 ort, for 199 rd. Dat.26.10.1802, thl 30.6.1806
  33. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Delingskontrakt datert 24/6-1803, tinglyst 29/6-1803.
  34. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Skjøte datert 28/6-1803, tinglyst 29/6-1803.
  35. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Anders Andersen og Hans Hansen Futerud, på hans hustru, Anne Pedersdatters vegne, deres mageskifte brev hvorved den første har overdraget den sidste all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren, hvorimod Anders Andersen er overdraget et andet Stykke af en Myhr Bid af Myhrebraaten og ersatt den sidste mellemlaug 150 rd. Dat.30.6.1804, thl.29.10.1804
  36. ↑ Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820
  37. ↑ Ved gifte 1847 må far Anders Gulbandsen være feil!??
  38. ↑ Panteregister III-1, fol.70b: 2de Skyldsætningsforretninger dat. 15.11.1831, thl 15.2.1832
  39. ↑ Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834
  40. ↑ Jfr. skifte etter Karis mor, Anne Thoresdatter, i 1846
  41. ↑ Tom Anders Ingebos notater: Bygselseddel til Anders Andersen og hustru paa Pl. Stormyr - thl 8 apr 1861.
  42. ↑ Jfr. folketellingen 1865
  43. ↑ Kirkebok: vielse 25/5-1858
  44. ↑ Tom Anders Ingebos notater: I 1846 dør Kittils mor, Anne Thoresd. Sønju (93 år da) (oppgitt som legdskone og enke). Var hun gift 2. med en som het Anders? Barna etter Anne som levde i 1846 var: Kittil Thorvaldsen Sønju (60 år i 1846) (jfr. 1843) Kari Thorvaldsd. (g.m. Anders Andersen Westbyeie). Jøran (enke på Lie på Greenskogen) Anne(til Wadslien i Sigdal, g.m. Kittil Halstensen). Marthe (til Lie i Sigdal, g.m. Reier Halstensen (far til Hans R. Sønju)). Ingen referanse til primærkilde
  45. ↑ Matrikkelen 1838
  46. ↑ Trolig er dette Sollisetra - selger i 1843 var Peder Tronsen Sollie.
  47. ↑ Panteregister III-2, fol.13: Skjøtet datert 30/1-1847, tinglyst 13/2-1847.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sønju_(Øvre_Eiker,_180/4)&oldid=926181»