Sagholtet (Brandval vestside)

Sagholtet er en tidligere husmannsplass under Rolstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på Gjølstadmoen. Denne artikkelen omhandler Sagholtet, mens det finnes egne artikler om Sagbråten, samt Øvre og Nedre Rolstadsagen, som også tilhørte «Saga-grenda».

Sagholtet
Sagholtet Brandval vestside kart 2021.jpg
Sagholtet avmerket på dagens kart vest for tunet på Rolstadsaga. Sør for åa Leira ses Nordli, husmannplass i tidligere Vinger kommune. Statens kartverk (2021).
Alt. navn: Ca. 1830
Utskilt: nei
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 96 u
Type: tideligere husmannsplass

Holt betyr skogsnar, og plassen lå like vest for Rolstadsaga, vel 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet like før 1830.

Lars Larsen, født 1785 i Sverige, var i tjeneste på Rolstad da han i 1814 giftet seg med Inger Svenningsdatter fra Helgebøl. De etablerte seg først på plassen Greja (Rolstadmoen) hvor de fikk tre barn i tiden 1817 – 1821. Så har de åpenbart ryddet Sagholtet og flyttet hit, for når eldstedatteren Karen konfirmeres i 1829 er adressen Rolstadsagen, som senere blir til Sagholtet. Her døde Inger i 1834 – 54 år gammel, og etterlot seg fire barn, Karen født 1814,Maren i 1817, Olea i 1819 og Lars i 1821. Karen melder flytting i 1840, mens Maren giftet seg dette året med Ole Larsen på Øvre Rolstadsagen og flyttet dit.

Enkemann Lars Larsen giftet seg så i 1836 med Olea Svenningsdatter, født 1784 – og sannsynligvis søster til Inger. Hun hadde en uekte datter, Karen født 1816, med Arne Olsen fra Øvre Rolstadsagen. Sønnen Lars Larsen overtok senere, men flyttet bort etter 1849. Søsteren Olea ble i 1841 gift med Arne Olsen, født 1818 fra Pellerud, som da var dreng på Rolstad, og etter hvert var det de som overtok.

Arne Olsen fra Pellerud og Olea Larsdatter fra Sagholtet bodde først på Lisdammen, senere på Dambråten, før de kom hit og overtok. Arne er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er 48 år, kona Olea er 47, og de bor sammen med fire egne barn: Ole 25 år, Lars 21 år, John 15 år og Anne 7 år. Sigvart Svenningsen på 5 år, er fostersønn, og Olea Svenningsdatter, 81 år og enke, har føderåd.

Sagholtet var på den tid en nokså stor plass. I 1865 hadde den 4 kuer, 7 sauer og 1 gris. Det ble satt 4 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1870 er Arne enkemann og reiser dette året til Quebec i Canada sammen med tre barn: sønnene John og Arne, og fostersønnen Sigvart. Arne var den siste husmannen på Sagholtet, men plassen var i bruk av innerster i 40 år til.

I 1875 bodde det innerster fra Vinger her. Ole Johansen født 1816 og kona Maren Olsdatter, født 1823. De hadde da 1 geit og satte 0,5 tønne poteter, men ellers hadde ikke plassen noen avling. Det framkommer at Ole er tømmermann og bygger «Huse paa Landet». Ole og Maren er her også i 1891, men ved tellingen 1900 har nye folk overtatt. Nå er Dorthea Pedersdatter innerst. Hun var født 1847, ugift og fra Petterud, og hun bor sammen med sønnen Johan Ludvigsen, født 1884. I 1910 bor Dorthea alene på plassen. Siden er husene revet og plassen utlagt.

Se også

Kilder og litteratur