Rolstadsagen nedre (Brandval vestside)
| Rolstadsagen nedre | |
|---|---|
| |
| Rolstadsagen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Alt. navn: | Saga |
| Først nevnt: | Ca. 1828 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | Se 96/4 Rolstadsagen (øvre) |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Rolstadsagen nedre er navnet på en av flere tidligere husmannsplasser under Rolstad i tidligere Brandval kommune og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på Gjølstadmoen. Denne artikkelen omhandler nedre plassen, mens det finnes egne artikler om Øvre Rolstadsagen, Sagbråten og Sagholtet som også tilhørte «Saga-grenda».
Plassene lå 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Denne plassen ble nok ryddet like før 1830 av en Ole Jonsen, født 1788, som var tjenestekar på Nordre Gjølstad i 1801, men det var broren Johannes på Søndre Gjølstad som flyttet hit.
Johannes Jonsen, født 1783 og stesønn til Erik Bergersen på hovedgården, gifter seg i 1828 med Mari Mathisdatter, født 1798 fra Mengelandstorpet. Johannes benevnes da føderådsmann. Året før hadde de fått datteren Inger. De etablerer seg på Rolstadsagen på en plass Johannes hadde overtatt av broren Ole. I 1829 får de sønnen Arne, i 1832 kommer Maren, og i 1836 får de Marthe. Johannes døde som føderådsmann på plassen i 1846 – 63 år gammel. Enka Mari gifter seg på nytt med Martin Bredesen.
Martin Bredesen kom fra Vestaberg under Gjølstad, og fikk husmannskontrakt på Rolstadsagen i 1855. Ved tellingen 1865 er Martin 61 år og føderådsmann og har ingen besetning. Kona Mari er 68 år, og sammen med dem bor datteren Marthe Johannesdatter. Martins sønn, Peder Martinsen, 30 år og dagarbeider, bor også på plassen. Han er gift med Olea Gundersdatter 26 år, og de har datteren Mathilde på 2 år. Dette året har en svigersønn av Mari overtatt som husmann på plassen og Martin og hans familie er innerster. I 1875 er Martin enkemann, bor sammen med datteren Marthe og driver litt jordbruk.
Arne Hansen er ved tellingen 1865 den som er husmann med jord på denne plassen på Rolstadsagen. Han er 46 år fra Vestre Langbråten under Bjørnstad, og gift med Inger Johannesdatter på 39 år. De bor sammen med fem barn: Marie 16 år, Halvor 12 år, John 9 år, Inga 4 år, og en udøpt sønn (Edvard). Arne Hansen fikk fornyet husmannskontrakt i 1870, men døde dette året. I 1875 er Inger bruker av plassen som enke og bor sammen med fem barn: Halvor, John, Inga, Edvard født 1865 og Andrine født 1868.
Nedre Rolstadsagen var en nokså stor plass. I 1865 hadde Arne 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre, mens Martin ikke var jordbruker. I 1875 hadde husmannsenka Inger 1 ku, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt havre, I tillegg hadde Martin 2 kuer, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre.
Inger Johannesdatter drev også plassen i 1891, og da ved hjelp av eldstesønnen Halvor. Han er nå gift med Gustava Gulbrandsdatter og de har tre barn, Inga født 1885, Aksel i 1887 og ei udøpt jente. Ingers søster Martha, og datteren Andrine bor også på plassen. Ved tellingen 1900 er Inger Rolstadsagen fortsatt husmannsenke og plassbruker, og hun bor alene sammen med dattersønnen Sverre Arnhold Svendsen, født 1895.
Ved tellingen 1910 har det kommet nye folk. Hans Halvorsen, født 1875 på naboplassen Hansrud og kona Emma Martinsdatter, født 1872 på Lisdammen, kom hit rundt 1903. Deres to første barn er døpt i Vinger; Margit i 1900 og Harald i 1901, og her fikk de Asta i 1904, Rolf i 1907 og Olga Emilie i 1909. Familien flyttet til plassen Nordli i Vinger og da ble også denne plassen fraflyttet og innlemmet i selveierbruket omtalt under Øvre Rolstadsagen.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.