Sanna (Træna gnr. 4)
Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna)[2] er en gård i Træna kommune, Nordland.
| Sanna | |
|---|---|
| |
| Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Foran Saufjellet sees Kjølen med Kirkehellaren. Bildet er tatt på Husøya | |
| Alt. navn: | Sande |
| Først nevnt: | om. 1220[1] |
| Fylke: | 18 Nordland |
| Kommune: | 1835 Træna |
| Gnr.: | 4 |
| Postnummer: | 8770 Træna |
Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil).[3] Polarsirkelen går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til Norskehavet i vest, til Selvær i nord og til Husøya i øst, foruten til Lovund i Lurøy kommune i øst og til Skibbåtsvær i Herøy kommune i sør.
Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for omkring tjue hellere og grotter, blant andre Kirkehellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens særpreg.
Gården har hatt bosetning i 9.000 år. På Sanna finnes det over tretti hustufter, som blant annet er fra eldre stenalder.
Eierforhold før 1400-tallet kjennes ikke, men det er nærliggende å tenke at Træna i vikingetiden hørte til maktområdet til sysselmann Åsmund Grankjellsson på Dønnes eller til høvding Hårek av Tjøtta. Før 1666 lå Sanna under kirke- og kongemakt. Etter 1666 var Sanna, i likhet med andre gårder i Træna, del av Trængodset. På 1800-tallet var slekten Jeppesen fra Danmark eiere, før det i 1830-årene ble innlemmet i Husbygodset. Frem til 1949 hørte gården således til Husbygodset.
Dagens bebyggelse kalles Sannagården, som senest fra middelalderen er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har hytte der, besøkes Sanna både av natur- og kulturturister.
Arkeologi
Sanna har hatt bosetning i 9.000 år.[4] Arkeologisk beskrives øyen som uvanlig. Sanna er nemlig et av få steder hvor man omtrent uavbrutt kan følge hvordan bosetning, herunder hus og redskaper, har utviklet seg gjennom flere tusenår. Dette sees blant annet i Hellarvika, hvor man finner sirkulære hustufter fra eldre stenalder og rektangulære hustufter fra mellom yngre stenalder og førromersk jernalder.[5]
Historie
Den yngre edda fra omkring 1220 nevner under Eyja heiti en rekke øyer, blant andre «þriðna».
Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[6]
I folketellingen 1801 er Sanna oppført med 78 innbyggere.
Husbygodset kunngjorde i 1837 fredlysning som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.[7]
- Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden Huusøen, Sanna, Erøen, Hikkelen, Rødskjærholmen, Nord og Sør-Sandøen samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øyer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold. Huusbye den 29. September 1837. Paa min Moders Vegne, Enke A.C. [...] Christensen. Jacob F. Christensen
Bruk
Bruk før 1838
Fra 1838 er det vanskelig å følge bruk og brukere bakover i tid. Grunnen er at brukene på Sanna etter alt å dømme ikke hadde faste grenser. Isteden synes brukene å ha hatt faste bøl med skiftende mengde bygslet jord.
Lensregnskaper viser at Sanna i 1647 hadde åtte brukere.[8] En av disse het Jens Durup, som etter navnet å dømme kanskje var fra Danmark.
På 1700-tallet er pantebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i 1786 trer brukene frem: Petter Angell, eier av Trængodset, tinglyste da åtte bygselavtaler på rad.[9] Fra 1788 til 1790 fulgte ytterligere fire avtaler. Dette tyder på at Sanna i 1780- og 1790-årene hadde tolv brukere. Ved folketellingen 1801 var det ti brukere på Sanna, noe som viser at antallet gikk opp og ned.
| Brukere i 1647 | Brukere i 1665 | Brukere i 1701 | Brukere i 1723 | Brukere i 1769 | Brukere i 1786-1790 | Brukere i 1801 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Jon (4 p.) Nils Nilss. (4 p.) Nils Ols. (4 p.) Nils Pers. (4 p.) Per Anderss. (3,5 p.) Jens Durup (0,5 p.) Tor (2 p.) Per Hanss. (2 p.) |
Nils Nilss. Jon Nilss. Per Haagens. Ole Jons. Per Anderss. Gregorius Gulliks. Per Ols. Nils Petters. |
Ole Nilss. Ole Pers. Jens Nilss. Nils Jenss. Anders Greguss. Per Erlands. Erland Pers. |
Jens Ols. (1-1-0) Jon Kristens. (1-1-0) Hans Pers. (0-2-12) Jens Nilss. (0-2-0) Jon Ols. (0-2-0) Ole Jons.(0-2-0) Gregus Erlands. (1-1-0) Anders Erlands. (0-1-18) Gabriel Jons. (0-1-18) |
Kristen Pers. Eilif Pers. Ole Ols. Melchior Hanss. Abraham Villass. Anders Anderss. Jon Gabriels. Gabriel Anderss. Erland Greguss. Hans Gabriels.† |
1786: Gabriel Hanss. (0-1-6) Jens Jørgens. (0-1-18) Johannes Ols. (0-2-12) Anders Pers. (0-2-0) Jens Haagens. (0-1-6) Benoni Jons. (1-1-0) Iver Jons. (0-1-18) Anna Jonsd. (0-1-18) 1788-1790: Ole Jons. (0-1-18) Daniel Jakobs. (0-2-0) Gabriel Jons. (0-2-0) Kristen Pers. |
Ole Larss. Ole Sjurs. Daniel Jakobs. Kristen Eilifs. Iver Jons. Ole Eilifs. Benjamin Benonis. Per Eilifs. Jens Haagens. Gabriel Jons. |
Dagens bruk
Fra 1838 kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk, nemlig nr. 1-12. De to siste brukene, nemlig nr. 14-15, ble opprettet i 1949.
| Gnr./bnr. | Lnr. | Bruk | Utskilt fra | Innmark | Utmark i sameier |
Utmark felles |
Kulturminner |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1835-4/1 | 6a | Sande | ukjent | 13.400 m² | 291.700 m² | > 2.500.000 m² | 17374 |
| 1835-4/2 | 6b | Sande | ukjent | 14.000 m² | 699.000 m² | 36916 | |
| 1835-4/3 | 6c | Sande | ukjent | 7.200 m² | 699.000 m² | 17373 17374 | |
| 1835-4/4 | 6d | Sande | ukjent | 14.000 m² | 171.900 m² | ||
| 1835-4/5 | 6e | Sande | ukjent | 14.900 m² | 171.900 m² | ||
| 1835-4/6 | 6f | Sande | ukjent | 41.300 m² | 291.700 m² | ||
| 1835-4/7 | 6g | Sande | ukjent | 18.800 m² | 291.700 m² | 17374 | |
| 1835-4/8 | 6h | Sande | ukjent | 62.800 m² | 104.600 m² | ||
| 1835-4/9 | 6i | Sande | ukjent | 18.300 m² | 173.000 m² | 17374 127564 | |
| 1835-4/10 | 6k | Sande | ukjent | 16.900 m² | 503.400 m² | 17374 127564 | |
| 1835-4/11 | 6l | Sande | ukjent | 11.400 m² | 503.400 m² | ||
| 1835-4/12 | 6m | Sande | ukjent | 20.700 m² | 503.400 m² | ||
| 1835-4/14 | Fløtan | 1835-4/1 | 27.200 m² | 291.700 m² | 17374 60086 | ||
| 1835-4/15 | Stavheim | 1835-4/3 | 7.700 m² | 699.000 m² |
Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand, skjell med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene.
Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om Sanna beitestyre.
Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (sølandingsplads og sildfjære fælleds). Merrahella ble i eller etter 1960-årene oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.
| Øy e.l. (ref. i kart) | Tilhørende bruk | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bussøyan (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Laukøya (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Storarværet (1) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Storraudholmen (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Visværet (3) | 1 | 6 | 7 | 14 | ||||||||||
| Bukkøya (3) | 2 | 3 | 9 | 10 | 11 | 12 | 15 | |||||||
| Litllamøya (3) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Haugøya (6) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Selsholmen (6) | 2 | 3 | 10 | 11 | 12 | 15 | ||||||||
| Enakken (3) | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
| Litlarværet (1) | 2 | 3 | 15 | |||||||||||
| Reinsøya (4) | 2 | 3 | 4 | 5 | 8 | 15 | ||||||||
| Fløttingen (6) | 4 | 5 | ||||||||||||
| Stornesholmen (3) | 4 | 5 | ||||||||||||
| Litlselsholmen (6) | 8 | |||||||||||||
| Grytneset (4) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
| Pålneset (4) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 14 | 15 |
Se også:
- Aslak Bolts jordebok (1430-årene) (side 349)
- Skattematrikkel 1647
- Lensregnskap 1650
- Fogdemanntall 1665
- Skatteliste 1668
- Husmannsskatt 1700-1799
- Manntall 1701
- Skoskatt 1711
- Ekstraskatt 1711
- Ekstraskatt 1721
- Matrikkelutkast 1723
- Ekstraskatt 1762-1772
- Folketelling 1801
- Sølvskatt 1816
- Matrikkel 1838
- Folketelling 1865 (med påfølgende sider)
- Folketelling 1875 (med påfølgende sider)
- Matrikkel 1886
- Folketelling 1891 (kun huslisteoversikt)
- Folketelling 1900 (med påfølgende sider)
- Folketelling 1910
- Matrikkelutkast 1950
Tomter
.png)
Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.
| Gnr./bnr. | Bruk | Utskilt fra | Kulturminner |
|---|---|---|---|
| 1835-4/13 | Fjellmo | 1835-4/7 | |
| 1835-4/16 | Veium | 1835-4/1 | |
| 1835-4/17 | Staulen av Sanne | 1835-4/1 | |
| 1835-4/18 | Sjøberg av Sande | 1835-4/1 | |
| 1835-4/19 | Nystad | 1835-4/2 | |
| 1835-4/20 | Myrvang | 1835-4/5 | |
| 1835-4/21 | Skoletomten | 1835-4/4 | |
| 1835-4/22 | Vannstad av Sand | 1835-4/7 | |
| 1835-4/23 | Kirkegård | 1835-4/6 | |
| 1835-4/24 | Kirkegård | 1835-4/14 | |
| 1835-4/25 | Rokstad av Sanne | 1835-4/8 | |
| 1835-4/26 | Sandstøbakken | 1835-4/8 | 17374 67232 |
| 1835-4/27 | Nyheim av Sanna | 1835-4/8 | |
| 1835-4/28 | Soltun av Sanna | 1835-4/26 | 67232 |
| 1835-4/29 | Bakkebu | 1835-4/8 | |
| 1835-4/30 | Bergheim | 1835-4/1 | |
| 1835-4/31 | Solstad | 1835-4/1 | |
| 1835-4/32 | Isstad av Sande | 1835-4/1 | |
| 1835-4/33 | Vågen av Sande | 1835-4/1 | 67233 |
| 1835-4/34 | Sjåhaugen av San | 1835-4/1 | |
| 1835-4/35 | Sanna kirkegård | 1835-4/14 | |
| 1835-4/36 | Bergly av Sanna | 1835-4/14 | |
| 1835-4/37 | Vannastad II av | 1835-4/7 | |
| 1835-4/38 | Buvoll av Sande | 1835-4/6 | |
| 1835-4/53 | Vannstad II | 1835-4/7 | |
| 1835-4/54 | Sjøberg | ||
| 1835-4/55 | Bergly | 1835-4/10 | 17374 |
| 1835-4/56 | Vangen | 1835-4/14 | 17374 |
| 1835-4/57 | Solstad | 1835-4/3 | 17374 |
| 1835-4/58 | Synsvollen | 1835-4/12 | |
| 1835-4/59 | Trænbu | 1835-4/4 | |
| 1835-4/60 | Sandbakken | 1835-4/3 | |
| 1835-4/61 | Mærehella | 1835-4/7 | |
| 1835-4/62 | Laloft | 1835-4/1 | 17374 |
| 1835-4/63 | navnløs tomt | 1835-4/12 | |
| 1835-4/64 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
| 1835-4/65 | navnløs tomt | 1835-4/8 | |
| 1835-4/66 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/67 | navnløs tomt | ||
| 1835-4/68 | navnløs tomt | 1835-4/4 | |
| 1835-4/69 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/70 | navnløs tomt | 1835-4/6 | |
| 1835-4/71 | navnløs tomt | 1835-4/2 | |
| 1835-4/72 | navnløs tomt | 1835-4/14 | 17374 |
| 1835-4/73 | navnløs tomt | ||
| 1835-4/74 | navnløs tomt | 1835-4/3 | 17374 |
| 1835-4/75 | navnløs tomt | 1835-4/26 | 67232 |
| 1835-4/76 | navnløs tomt | 1835-4/8 | 17374 |
Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg.[10] Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske.[11] «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.[11]
| Gnr./bnr. | Bruk | Utskilt fra | Utmark | Kulturminner |
|---|---|---|---|---|
| 1835-4/39 | fornminne | 1835-4/1 | 7.400 m² | 17372 46967 60088 |
| 1835-4/40 | fornminne | 1835-4/2 | 6.800 m² | |
| 1835-4/41 | fornminne | 1835-4/3 | 3.400 m² | |
| 1835-4/42 | fornminne | 1835-4/4 | 6.800 m² | |
| 1835-4/43 | fornminne | 1835-4/5 | 6.900 m² | |
| 1835-4/44 | fornminne | 1835-4/6 | 6.900 m² | |
| 1835-4/45 | fornminne | 1835-4/7 | 7.100 m² | |
| 1835-4/46 | fornminne | 1835-4/8 | 5.900 m² | |
| 1835-4/47 | fornminne | 1835-4/9 | 6.900 m² | |
| 1835-4/48 | fornminne | 1835-4/10 | 7.200 m² | |
| 1835-4/49 | fornminne | 1835-4/11 | 5.100 m² | |
| 1835-4/50 | fornminne | 1835-4/12 | 5.400 m² | |
| 1835-4/51 | fornminne | 1835-4/14 | 7.400 m² | |
| 1835-4/52 | fornminne | 1835-4/15 | 3.500 m² |
Referanser
- ↑ Jf. Den yngre edda.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnRygh Sande - ↑ Jf. Statens kartverk.
- ↑ Næss 1998:3.
- ↑ Næss 1998:15.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnJørgensen 1997 p 340 - ↑ SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1 (1826-1842). P 329.
- ↑ Skattematrikkelen 1647.
- ↑ SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0003: Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731012 - ↑ 11,0 11,1 Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnBrev 19731203
Litteratur
- Gjessing, Gutorm 1938. «Utgravningene på Sanna i Træna». Håløygminne: 243-250.
- Gjessing, Gutorm (1941) Fangstfolk. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 42-50.]
- Gjessing, Gutorm (1942) Yngre steinalder i Nord-Norge. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 285-287, 419.]
- Gjessing, Gutorm (1943) Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Gjessing, Gutorm 1944. «Træna, et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid – langt uti havet». Ord och Bild: 127-134.
- Gjessing, Gutorm (1945). Norges steinalder. Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 92-97, 121-146, 152-155, 229.]
- Gjessing, Gutorm 1958(?). «Nordnorske samfunnsorganisasjoner i steinalderen». Wissenschaftliche Zeitschrift für Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, vol. 7 (nr. 3): 147-152.
- Gjessing, Gutorm 1972. «Det mest interessante funn fra mi Tromsø-tid». Håløygminne: 323-325.
- Jørgensen, Jon Gunnar (1997) Aslak Bolts jordebok. [Oslo]: Riksarkivet. Mal:Bokhylla
- Kolsrud, Oluf (1943) «Gullringen», i Gjessing, Gutorm (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Ludvigsen, Alf 1980. «Trænstavens overmann». Vårt blad, nr. 10: 24-25.
- Molaug, Svein 1960. «[Ukjent tittel]». [Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning].
- Munch, Jens Storm 1962. «Boplasser med asbestkeramikk på Helgelandskysten». Acta Borealia.
- Nicolaissen, I.O. 1910. «Undersøgelser i Nordlands Amt». Tromsø Museums Årshefte: 5-6.
- Næss, Inga E. 1998. «Fangstfolket på Træna». Fotefar mot nord, nr. 26: 1-20.
- Pettersen, Kristian (1985) Helgelands Historie. [Sider 96-97.]
- Roland, Hilde (1995) «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder», i Kibsgaard, Ørnulf (redaktør): Årbok for Helgeland. Mosjøen: Helgeland Historielag. (PP. 41-48)
- Rygh, O. 1905. «Sande». Norske Gaardnavne, vol. 16: 162.
- Schreiner, K.E. (1943) «Skjelettene», i Guttorm, Gjessing (redaktør): Træn-funnene. Oslo: [ukjent forlag].
- Schreiner, K.E. (1946) Crania Norvegica. [Sider 4-10.]
- Simonsen, Povl 1971. «Huleboere på den ytterste øy». Vårt Verk, nr. 4: 30-33.
- Simonsen, Povl (1974-1979) Veidemenn på Nordkalotten [tre volumina]
- Simonsen, Povl (1981) Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger.
- Simonsen, Povl (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen.
- Stang, Håkon 1981. «Hvaler og hvalbeinshus». Håløyminne: 37-51.
- Sørhaug, Olaf Kjell (1993) Træna kommune gjennom 100 år : 1872–1972. [Ukjent sted]: Træna kommune.
- Wik, Birgitta (1985) Helgelands Historie. [Sider 178-181.]