Setrer i Lørenskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lenke.)
m (Lenkeretting og pirk.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Setrer i Lørenskog|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:
'''[[Setrer i Lørenskog|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:


''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.
* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.


''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»
* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»


''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.
* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.


''Løkensetra'' ved Løkensetermyrene, 300–400 meter sørvest for [[Svartkulp (Lørenskog)|Svartkulp]] i det sørvestre hjørnet av kommunen, ble brukt av gårdene [[Løken (Lørenskog)|Løken]], [[Finstad (Lørenskog)|Finstad]] og [[Vallerud (Lørenskog)|Vallerud]] med de tilhørende brukene [[Løkenhaugen (Lørenskog)|Løkenhaugen]], [[Rasta]], [[Benterud (Lørenskog)|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)|Berger]], [[Masserud]] og [[Borgenhaug]]. Setra ble satt opp på nytt i [[1900]] etter vel 50 år uten drift. Rester etter tre nedraste gruer er synlig.
* ''Løkensetra'' ved Løkensetermyrene, 300–400 meter sørvest for [[Svartkulp (Lørenskog)|Svartkulp]] i det sørvestre hjørnet av kommunen, ble brukt av gårdene [[Løken (Lørenskog)|Løken]], [[Finstad (Lørenskog)|Finstad]] og [[Vallerud (Lørenskog)|Vallerud]] med de tilhørende brukene [[Løkenhaugen (Lørenskog)|Løkenhaugen]], [[Rasta]], [[Benterud (Lørenskog)|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)|Berger]], [[Masserud]] og [[Borgenhaug]]. Setra ble satt opp på nytt i [[1900]] etter vel 50 år uten drift. Rester etter tre nedraste gruer er synlig.


''Plåterudseter'' ble brukt av bøndene på [[Plåterud]] og [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] fram til ca. [[1880]]. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for [[Plåterudsetertjern]].
* ''Plåterudseter'' ble brukt av bøndene på [[Plåterud]] og [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] fram til ca. [[1880]]. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for [[Plåterudsetertjern]].


''Ryensetra'' ligger sør for [[Halsjøen]], ved veien fra [[Drettvann]], og ble på [[1700-tallet]] brukt av [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Skjetten (Skedsmo) i [[Skedsmo]] samt flere gårder i Lørenskog. Den var siden ikke i drift, men under [[andre verdenskrig]] ble det satt opp nye hus som eies av [[Losby]].
* ''Ryensetra'' ligger sør for [[Halsjøen]], ved veien fra [[Drettvann]], og ble på [[1700-tallet]] brukt av [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Skjetten (Skedsmo)| Skjetten i Skedsmo]] samt flere gårder i Lørenskog. Den var siden ikke i drift, men under [[andre verdenskrig]] ble det satt opp nye hus som eies av [[Losby]].


''Skulerudsetra'' lå mellom [[Haugerkollen]] og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på [[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]] og [[Våler (Lørenskog)|Våler]] og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i [[1856]]. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.
* ''Skulerudsetra'' lå mellom [[Haugerkollen]] og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på [[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]] og [[Våler (Lørenskog)|Våler]] og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i [[1856]]. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}

Sideversjonen fra 2. feb. 2010 kl. 13:39

Setrer – De gårdene i Lørenskog som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid setrer i Losbyskogen. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter 1850 har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I Østmarka ble enkelte setrer drevet fram til ca. 1940. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. Lørenskog Historielag registrerte og fotodokumenterte i 1976 og 1977 følgende setrer i kommunen:

  • Bårliseter lå mellom Røyrivannet og Nordre Krokvann og ble brukt av oppsitterne på Bårli. Setterrettighetene ble solgt omkring 1900. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.
  • Feiringsetra vest for Røyrivannet var i bruk til ca. 1860. Bøndene på Feiring, Nes og Skårer brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra 1942. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i Christiania, mintes Feiringsetra fra jaktturer i 1840-åra: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»
  • Lisetra mellom Skålsjøen og Tonevann, nær Liseterkollen og Liseterputten, ble brukt av bøndene på Nordli og Sørli. De siste husene på Lisetra ble satt opp i 1892, men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I 1938 var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.
  • Plåterudseter ble brukt av bøndene på Plåterud og Hammer fram til ca. 1880. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for Plåterudsetertjern.
  • Skulerudsetra lå mellom Haugerkollen og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på Skulerud og Våler og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i 1856. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.


0230 Lorenskog komm.png Setrer i Lørenskog er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.