Skien: Forskjell mellom sideversjoner
m (+ kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skien''' er en by i [[Telemark]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet. | <onlyinclude>'''Skien''' er en by i [[Telemark]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | ||
==Grunnleggelse== | ==Grunnleggelse== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==By i vekst== | ==By i vekst== | ||
I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram. | <onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | ||
På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder i Telemark]] | [[Kategori:Tettsteder i Telemark]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 1. feb. 2009 kl. 18:21
Skien er en by i Telemark. Den er administrasjonssenter i Skien kommune, som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. 2008 den ellevte største byen i landet.
Grunnleggelse
Arkeologiske funn viser at det har vært en kaupang på stedet der fallet fra Hjellevannet stopper skipsfart på Skienselva siden vikingtida. Det første skriftlige sporet etter Skien kom i Sverres saga fra slutten av 1100-tallet, der det blir fortalt at hekklungene før slaget ved Fimreite hadde hentet stein til pile- og spydspisser og brynestein ved Skien. Noen år senere forteller Inge Bårdssønns saga at Gunne Lange i 1205 lot bygge to skip for baglerne i Skidan.
By i vekst
I 1358 ble den første dokumentasjonen på byprivilegier nedtegnet. Det var Håkon VI Magnusson som innvilget byrettigheter under et besøk i Tunsberg. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På 1500-tallet begynte en omfattende utbygging av industri i området. Glasergruva og Fossum Jernverk ble oppretta, og det kom en rekke sagbruk ved fossefallet. Fra 1600-tallet ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund fram.
På 1700-tallet vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. 1800-tallet ble en ny vekstperiode, med blant annet Norsjø-Skienkanalen som ble anlagt 1854–1861, opprettelsen av Union Bruk i 1873 og Bandak-Norsjøkanalen som ble åpnet i 1892. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien, og i 1917 ble det også forbindelse med Bratsbergbanen.
Bybranner
Skien har blitt herjet av mange bybranner:
- 1652: Kirken og 48 gårder brant.
- 1671: Kirken og 100 gårder brant.
- 1681: 40 hus brant.
- 1732: Størstedelen av byen brant ned.
- 1766: «Byens kiste» gikk tapt, mange dokumenter om byens historie brant.
- 1777: 172 hus, rådhuset, kirken, 32 sager og to møller brant.
- 1886: 241 gårder i sentrum, på Hjellen og Lunde.
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 ble satte en tjenestepike fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på Blekebakken.
Litteratur
- Einar Østvedt: Skiens historie på Skien genealogiske side
- Mal:WP-artikkel