Skien: Forskjell mellom sideversjoner
(→Litteratur: artikler) |
(satt inn bilde) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | {{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Telemark]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | {{thumb|Skien kart fra Norgeskart.jpg|Kart over Skien og omegn.|Norgeskart|2020}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Telemark fylke]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | |||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
==Grunnleggelse== | ==Grunnleggelse== | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
<onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | ||
På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | ||
På [[Klosterskogen]] ved [[Klosterskogen travbane|travbanen]], rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger [[Skien fritidspark]] med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, [[Skienshallen]], [[Skien isstadion]], [[Skien ishall]], lysløyper, klatrepark, turløyper, samt [[Hjalmar Johansen videregående skole]] og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering. | |||
==Bybranner== | ==Bybranner== | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
* [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | * [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | ||
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 | Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken [[Kristine Smith (1751–1781)|Kristine Smith]] fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på [[Blekebakken]] i 1781. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 32: | Linje 35: | ||
Fil:Byvaapen 1929 - Skien.jpg|Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et [[segl]] fra 1609. | Fil:Byvaapen 1929 - Skien.jpg|Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et [[segl]] fra 1609. | ||
Fil:0806 Skien komm.png|Byvåpenet i dag med [[Hallvard Trætteberg]]s endring fra landskap til skjoldfot i 1933 | Fil:0806 Skien komm.png|Byvåpenet i dag med [[Hallvard Trætteberg]]s endring fra landskap til skjoldfot i 1933 | ||
Fil:Kirkegata Skien 2018.jpeg|Motiv fra Kirkegata i Skien, med Skien kirke i bakgrunnen.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
Fil:Mor Aase og Peer Gynt Ibsenhuset Skien.jpg|Nina Sundbyes skulptur av Mor Aase og Peer Gynt utenfor Ibsenhuset i Skien.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
Fil:Skien - no-nb digifoto 20150716 00237 NB MIT FNR 11469.jpg|Skien i 1952. Mittet/Nasjonalbiblioteket | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 41: | Linje 47: | ||
* Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110 | * Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110 | ||
* {{WP-lenke|Skien|nb}} | * {{WP-lenke|Skien|nb}} | ||
[[Kategori:Skien kommune| ]] | [[Kategori:Skien kommune| ]] | ||
| Linje 48: | Linje 54: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | {{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 24. apr. 2024 kl. 13:03
Skien er en by i Telemark fylke. Den er administrasjonssenter i Skien kommune, som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. 2008 den ellevte største byen i landet.
Grunnleggelse
Arkeologiske funn viser at det har vært en kaupang på stedet der fallet fra Hjellevannet stopper skipsfart på Skienselva siden vikingtida. Det første skriftlige sporet etter Skien kom i Sverres saga fra slutten av 1100-tallet, der det blir fortalt at hekklungene før slaget ved Fimreite hadde hentet stein til pile- og spydspisser og brynestein ved Skien. Noen år senere forteller Inge Bårdssønns saga at Gunne Lange i 1205 lot bygge to skip for baglerne i Skidan.
By i vekst
I 1358 ble den første dokumentasjonen på byprivilegier nedtegnet. Det var Håkon VI Magnusson som innvilget byrettigheter under et besøk i Tunsberg. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På 1500-tallet begynte en omfattende utbygging av industri i området. Glasergruva og Fossum Jernverk ble oppretta, og det kom en rekke sagbruk ved fossefallet. Fra 1600-tallet ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund fram.
På 1700-tallet vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. 1800-tallet ble en ny vekstperiode, med blant annet Norsjø-Skienkanalen som ble anlagt 1854–1861, opprettelsen av Union Bruk i 1873 og Bandak-Norsjøkanalen som ble åpnet i 1892. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien, og i 1917 ble det også forbindelse med Bratsbergbanen.
På Klosterskogen ved travbanen, rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger Skien fritidspark med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, Skienshallen, Skien isstadion, Skien ishall, lysløyper, klatrepark, turløyper, samt Hjalmar Johansen videregående skole og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering.
Bybranner
Skien har blitt herjet av mange bybranner:
- 1652: Kirken og 48 gårder brant.
- 1671: Kirken og 100 gårder brant.
- 1681: 40 hus brant.
- 1732: Størstedelen av byen brant ned.
- 1766: «Byens kiste» gikk tapt, mange dokumenter om byens historie brant.
- 1777: 172 hus, rådhuset, kirken, 32 sager og to møller brant.
- 1886: 241 gårder i sentrum, på Hjellen og Lunde.
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken Kristine Smith fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på Blekebakken i 1781.
Galleri
Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et segl fra 1609.
Byvåpenet i dag med Hallvard Trættebergs endring fra landskap til skjoldfot i 1933
Motiv fra Kirkegata i Skien, med Skien kirke i bakgrunnen.Foto: Elin Olsen (2018)
Nina Sundbyes skulptur av Mor Aase og Peer Gynt utenfor Ibsenhuset i Skien.Foto: Elin Olsen (2018)
Skien i 1952. Mittet/Nasjonalbiblioteket
Litteratur
- Einar Østvedt: Skiens historie på Skien genealogiske side
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", Heraldisk Tidsskrift nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis Varden 10.1.1976
- Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i Glimt – Skien Historielag 75 år, Skien 2007, side 95-110
- Skien på Wikipedia på bokmål og riksmål