Smestad (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(supplerte, rettet feil og oppdaterte)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bakkekroen.jpg|Handelssentralen, bedre kjent som Bakkekroen.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}}
{{thumb|Bakkekroen.jpg|Handelssentralen, bedre kjent som Bakkekroen.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}}
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}}
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}}
{{thumb|Smestad stasjon.JPG|[[Smestad stasjon]] i 2009|Wasielgallery}}
'''[[Smestad (strøk)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (strøk i Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude>
'''[[Smestad (strøk)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (strøk i Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude>


Linje 7: Linje 8:
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref>
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref>


I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og Nedre Smestad (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adressa [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, [[Trasop]] og [[Hougerud]]. senere også [[Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. Makrellbekken, opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense.
I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og Nedre Smestad (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adresse [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, [[Trasop]] og [[Hougerud]]. senere også [[Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. Makrellbekken, opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense.


Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble [[Smestadbanen]] (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. Smestad har i dag brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. [[Smestad stasjon]] beyjener både på [[Røabanen]] og [[Kolsåsbanen]]. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert.
== Utvikling av området ==
[[Bilde:Smestad stasjon.JPG|thumb|[[Smestad stasjon]]]]
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til [[Isdrift|iskjæring]]. I 1912 ble [[Smestadbanen]] (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. I dag betjener [[Smestad stasjon]] både [[Røabanen]] og [[Kolsåsbanen]]. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert.
 
Smestad har [[Smestad skole|barneskole]] (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]].  
 
== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig]] ble [[Smestadleiren]] anlagt i strøket, i området rundt Smestaddammene. Øvre Smestaddam ble nedtappet. Leiren var en av de største tyske militærleirene, og brakkeleiren var i første rekke for mannskaper fra [[Luftwaffe]] som hadde en antiluftskytsskole her.
 
== Brannstasjon ==
Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]]/[[Store Ringvei]], bygget i 1931 som hovedbrannstasjon for [[Aker herred]]. Senere ble det påbegynt en ny brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (påbegynt i 1947), men arbeidet  med denne ble forsinket som følge av [[sammenslåingen av Oslo og Aker]] i 1948, og ikke ferdigstilt før i 1954, da som en av Europas mest moderne brannstasjoner. Denne ble vedtatt revet i 2010, og det ble siden etablert en miljøstasjon på stedet. Den nye brannstasjonen ble bygget i [[Viggo Hansteens vei (Oslo)|Viggo Hansteens vei]] 26.


== Folketallet ==
== Folketallet ==
Linje 26: Linje 35:
*''Norsk Allkunnebok - 1. bandet'', Oslo 1948.
*''Norsk Allkunnebok - 1. bandet'', Oslo 1948.
* [http://snl.no/Smestad/villastr%C3%B8k_i_Oslo Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012].
* [http://snl.no/Smestad/villastr%C3%B8k_i_Oslo Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012].
 
*{{Oslo byleksikon 2010}}
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]

Sideversjonen fra 10. des. 2016 kl. 11:04

Handelssentralen, bedre kjent som Bakkekroen.
Foto: Aslak Kittelsen (2012).
Øvre Smestaddam en vårdag.
Foto: Aslak Kittelsen (2012).
Smestad stasjon i 2009
Foto: Wasielgallery

Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.

Deling og utparsellering

Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen Hovedøya kloster, og ble senere krongods, hvilket den var til 1682. I 1700 ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i Jens Nilssøns visitasbøker, men var ute av bruk i 1598.[1]

I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og Nedre Smestad (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der Holmenveien 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av Helleveien. Sistnevnte har adresse Hoffsveien 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, Trasop og Hougerud. senere også Heggeli og Jøtulstuen. Makrellbekken, opprinnelig Markskillebekken, markerte gardenes vestgrense.

Utvikling av området

Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til iskjæring. I 1912 ble Smestadbanen (som gikk Majorstua-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover mellomkrigstida. I dag betjener Smestad stasjon både Røabanen og Kolsåsbanen. I tillegg er Smestadkrysset mellom Sørkedalsveien og Ullernchauseen (Ring 3) særdeles trafikkert.

Smestad har barneskole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt Peder Hofflund), der Bakkekroen har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden 2011.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Smestadleiren anlagt i strøket, i området rundt Smestaddammene. Øvre Smestaddam ble nedtappet. Leiren var en av de største tyske militærleirene, og brakkeleiren var i første rekke for mannskaper fra Luftwaffe som hadde en antiluftskytsskole her.

Brannstasjon

Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset Dalsveien/Store Ringvei, bygget i 1931 som hovedbrannstasjon for Aker herred. Senere ble det påbegynt en ny brannstasjon i Ullernchausseen 26 (påbegynt i 1947), men arbeidet med denne ble forsinket som følge av sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948, og ikke ferdigstilt før i 1954, da som en av Europas mest moderne brannstasjoner. Denne ble vedtatt revet i 2010, og det ble siden etablert en miljøstasjon på stedet. Den nye brannstasjonen ble bygget i Viggo Hansteens vei 26.

Folketallet

I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.[2]

Se også

Referanser

  1. Jens Nilssøns visitasbøker, side 5.
  2. Norsk Allkunnebok (1948).

Kilder