Smestad (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]]|2012}} | <onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]]|2012}} | ||
{{thumb|Smestad stasjon.JPG|[[Smestad stasjon]] i 2009|Wasielgallery}} | {{thumb|Smestad stasjon.JPG|[[Smestad stasjon]] i 2009|Wasielgallery}} | ||
'''[[Smestad (strøk)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (strøk i Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude> | '''[[Smestad (strøk)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff (strøk)|Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (strøk i Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude> | ||
== Deling og utparsellering == | == Deling og utparsellering == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | ||
I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og [[Nedre Smestad (Oslo)|Nedre Smestad]] (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adresse [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, [[Trasop]] og [[Hougerud]]. senere | I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og [[Nedre Smestad (Oslo)|Nedre Smestad]] (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der [[Holmenveien]] 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av [[Helleveien (Oslo)|Helleveien]]. Sistnevnte har adresse [[Hoffsveien]] 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: [[Øvre Makrellbekken under Nedre Smestad|Øvre]] og [[Nedre Makrellbekken under Nedre Smestad|Nedre Makrellbekken]], [[Trasop under Nedre Smestad|Trasop]] og [[Hougerud]]. senere [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] og [[Jøtulstuen]]. [[Makrellbekken (bekk)|Makrellbekken]], opprinnelig ''Markskillebekken'', markerte gardenes vestgrense. | ||
== Utvikling av området == | == Utvikling av området == | ||
[[Smestaddammene|Nedre og Øvre Smestaddam]] ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til [[Isdrift|iskjæring]], helt fram til 1932. I 1912 ble [[Smestadbanen]] (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. I dag betjener [[Smestad stasjon]] både [[Røabanen]] og [[Kolsåsbanen]]. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. | [[Smestaddammene|Nedre og Øvre Smestaddam]] ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til [[Isdrift|iskjæring]], helt fram til 1932. I 1912 ble [[Smestadbanen]] (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. I dag betjener [[Smestad stasjon]] både [[Røabanen]] og [[Kolsåsbanen]]. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. | ||
Smestad har [[Smestad skole|barneskole]] (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[ | Smestad har [[Smestad skole|barneskole]] (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peter Daniel Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. | ||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Brannstasjon == | == Brannstasjon == | ||
{{thumb|Smestad brannstasjon Oslo 2013.jpg|Dalsveien 1: Nye Smestad brannstasjon.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | {{thumb|Smestad brannstasjon Oslo 2013.jpg|Dalsveien 1: Nye Smestad brannstasjon.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]]/[[Store Ringvei]] | Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]]/[[Store Ringvei]]. Brannstasjonen var en del av [[Aker brannvesen]]. Senere ble det påbegynt en ny brannstasjon i [[Ullernchauseen]] 26 (påbegynt i 1947), men arbeidet med denne ble forsinket som følge av [[sammenslåingen av Oslo og Aker]] i 1948, og ikke ferdigstilt før i 1954, da som en av Europas mest moderne brannstasjoner. Denne ble vedtatt revet i 2010, og det ble siden etablert en miljøstasjon på stedet. Den nye brannstasjonen ble bygget i [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]] 1 (tidligere [[Viggo Hansteens vei (Oslo)|Viggo Hansteens vei]] 26), og ble åpnet i 2011. | ||
== Folketallet == | == Folketallet == | ||
Nåværende revisjon fra 7. jan. 2023 kl. 22:06
Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.
Deling og utparsellering
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen Hovedøya kloster, og ble senere krongods, hvilket den var til 1682. I 1700 ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i Jens Nilssøns visitasbøker, men var ute av bruk i 1598.[1]
I 1728 ble garden delt i to; Øvre Smestad (gnr. 32/3), og Nedre Smestad (gnr. 32/1). Førstnevnte lå omtrent der Holmenveien 81 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees midt i gangveidelen av Helleveien. Sistnevnte har adresse Hoffsveien 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Øvre og Nedre Makrellbekken, Trasop og Hougerud. senere Heggeli og Jøtulstuen. Makrellbekken, opprinnelig Markskillebekken, markerte gardenes vestgrense.
Utvikling av området
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. Disse ble blant annet nyttet til iskjæring, helt fram til 1932. I 1912 ble Smestadbanen (som gikk Majorstua-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover mellomkrigstida. I dag betjener Smestad stasjon både Røabanen og Kolsåsbanen. I tillegg er Smestadkrysset mellom Sørkedalsveien og Ullernchauseen (Ring 3) særdeles trafikkert.
Smestad har barneskole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt Peter Daniel Hofflund), der Bakkekroen har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden 2011.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Smestadleiren anlagt i strøket, i området rundt Smestaddammene. Øvre Smestaddam ble nedtappet. Leiren var en av de største tyske militærleirene, og brakkeleiren var i første rekke for mannskaper fra Luftwaffe som hadde en antiluftskytsskole her.
Brannstasjon
Smestad hadde opprinnelig en brannstasjon i krysset Dalsveien/Store Ringvei. Brannstasjonen var en del av Aker brannvesen. Senere ble det påbegynt en ny brannstasjon i Ullernchauseen 26 (påbegynt i 1947), men arbeidet med denne ble forsinket som følge av sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948, og ikke ferdigstilt før i 1954, da som en av Europas mest moderne brannstasjoner. Denne ble vedtatt revet i 2010, og det ble siden etablert en miljøstasjon på stedet. Den nye brannstasjonen ble bygget i Dalsveien 1 (tidligere Viggo Hansteens vei 26), og ble åpnet i 2011.
Folketallet
I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Jens Nilssøns visitasbøker, side 5.
- ↑ Norsk Allkunnebok (1948).
Kilder
- Artikler om gardene og området i Oslo byleksikon, 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt.
- Norsk Allkunnebok - 1. bandet, Oslo 1948.
- Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.