Sperillbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra [[Norsk husbygningskompani]], mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer. | Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra [[Norsk husbygningskompani]], mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer. | ||
Ved Sperillen stasjon fikk dampskipstrafikken ny brygge for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933. | Ved Sperillen stasjon fikk dampskipstrafikken ny brygge for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933. | ||
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. | Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. | ||
Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 11:50
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på Ringerike, da Begna ikke var så godt egnet til tømmerfløting.
Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.
Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra Norsk husbygningskompani, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.
Ved Sperillen stasjon fikk dampskipstrafikken ny brygge for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet DS «Bægna» som hadde person- og godstrafikk videre opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal i Valdres. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra Heen i Ådalselva. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.
Stasjoner/stoppesteder
| Stasjon | Åpnet | Km Hen |
Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Hen | 1868 | 0 | 156,7 | Randsfjordbanen | 
|
| Hallingby | 1926 | 7,52 | 158,6 | ||
| Somma | 1926 | 13,60 | 191,0 | ||
| Ringmoen | 1926 | 19,47 | 163,6 | ||
| Sperillen | 1926 | 23,91 | 155,6 | På Finsand | 
|
Kilder
- Sperillbanen på Store norske leksikon
- Sperillbanen, med bilder og stasjonsoversikt i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- Ut på tur! Ringerikes Blad, 4, juni 2011