St. Olavs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''St. Olavs gate (Oslo)''' er ei gate i bydelene Sentrum og St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Ullevålsveien (Oslo) til [[Nordr...)
 
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(42 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]] og [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] til [[Nordraaks plass]]. Gata het opprinnelig ''Ny Slots Gade'', og var en del av planen [[H.D.F. Linstow]] la for reguleringa av området rundt slottet. Den skulle ligge som en akse fra slottet opp til [[St. Olavs domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]]. I [[1864]] fikk den sitt nåværende navn. Først i [[1870-åra]] ble den østlige delen fra [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] til Ullevålsveien opparbeida. Øvre del av gata er trafikksanert, mens kvartalet mellom [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]] er en del av den svært travle [[Ring 1 (Oslo)|Ring 1]].
{{thumb|St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Gata sett fra St. Olavs plass mot St. Olav domkirke.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]] og [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] til [[Nordraaks plass]]. Gata het opprinnelig ''Nye Slotsgade'', og var en del av planen [[H.D.F. Linstow]] la for reguleringa av området rundt slottet. Den skulle ligge som en akse fra slottet opp til [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]]. I [[1864]] fikk den sitt nåværende navn. Først i [[1870-åra]] ble den østlige delen fra [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] til Ullevålsveien opparbeida gjennom [[Brandts løkke]].


Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] sto bak hele ti av bygningene i gata, og lot selv oppføre nr. 3 for sin familie.
Øvre del av gata er trafikksanert, mens kvartalet mellom [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]] er en del av den svært travle [[Ring 1 (Oslo)|Ring 1]].
 
Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] sto bak hele ti av bygningene i gata, og lot selv oppføre nr. 7 for sin familie.


Bygningene rundt [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] har adresse til plassen, ikke til gata. Fra Ullevålsveien til Pilestredt ligger gata i Bydel St. Hanshaugen, og fra Pilestredet til Nordraaks plass er den i Oslo sentrum.
Bygningene rundt [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] har adresse til plassen, ikke til gata. Fra Ullevålsveien til Pilestredt ligger gata i Bydel St. Hanshaugen, og fra Pilestredet til Nordraaks plass er den i Oslo sentrum.
Linje 17: Linje 20:
|[[1904]]
|[[1904]]
|[[Kunstindustrimuseet]]
|[[Kunstindustrimuseet]]
|Ark. [[Adolf Bredo Greve]] og [[I.O. Hjorth]]. Oppført på [[Diakonissehuset (Oslo)|Diakonissehusets]] tomt, tidl. [[Brandts løkke]]. Sidebygningen var tidl. [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] med adr. [[Ullevålsveien]] 5.
|Ark. [[Adolf Bredo Greve]] og [[I.O. Hjorth]]. Oppført på [[Diakonissehuset (Oslo)|Diakonissehusets]] tomt, tidl. [[Brandts løkke]]. Sidebygningen var tidl. [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] med adr. [[Ullevålsveien]] 5, idag [[Edvard Munch videregående skole]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 1 i Oslo Kunstindustrimuseet.JPG|100px]]
|-
|-
|2
|2
|[[1882]]
|[[1882]]
|Bygård
|Bygård
|[[Oslo reptilpark]]. Fra [[1966]] til [[2001]] holdt [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekturhøgskolen]] til her og i nr. 4.
|Bygård, arkitekt [[Anselm Liljeström]]. I dag [[Oslo reptilpark]]. Fra [[1966]] til [[2001]] holdt [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekturhøgskolen]] til her og i nr. 4.  
|
|[[Fil:St. Olavs gate 2 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|3
|3
|[[1871]]
|[[1871]]
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Hans Ekjord fargehandel]] starta her i [[1898]]. Redaksjonslokaler for ''[[Magasinet for Alle]]'' fra [[945]] til [[1970]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Hans Ekjord fargehandel]] starta her i [[1898]]. Redaksjonslokaler for ''[[Magasinet for Alle]]'' fra [[1945]] til [[1970]].
|
|[[Fil:St Olavs gate 3 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|4
|4
|[[1871]]
|[[1871]]
|Bygård
|Bygård
|Tidl. adr. nr. 6. Fra [[1966]] til [[2001]] holdt [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekturhøgskolen]] til her og i nr. 2. Bakgårdsbygning fra [[1875]].
|Tidl. adr. nr. 6. Fra [[1966]] til [[2001]] holdt [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekturhøgskolen]] til her og i nr. 2. Bakgårdsbygning fra [[1875]]. Nå [[Oslo by steinerskole]].  
|
|[[Fil:St. Olavs gate 4 i Oslo 002.JPG|100px]]
|-
|-
|5
|5
Linje 42: Linje 45:
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].
|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 5 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|7
|7
Linje 48: Linje 51:
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. Oppført for hans familie. Atelier i bakgården til nr. 7 og 9 ble flytta hit senere. [[Frk. Falsens Pigeskole]] [[1866]]–[[1880]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. Oppført for hans familie. Atelier i bakgården til nr. 7 og 9 ble flytta hit senere. [[Frk. Falsens Pigeskole]] [[1866]]–[[1880]].
|
|[[Fil:St Olavs gate 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|8
|8
Linje 54: Linje 57:
|Bygård
|Bygård
|
|
|
|[[Fil:St. Olavs gate 8 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|9
|9
Linje 60: Linje 63:
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 9 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|10
|10
Linje 66: Linje 69:
|Bygård
|Bygård
|
|
|
|[[Fil:St. Olavs gate 10 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|11
|11
Linje 72: Linje 75:
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 11 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|12
|12
|[[1872]]
|[[1872]]
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]].
|Ark. [[N.S.D. Eckhoff]]. Den kongelig norske artilleribrigades underoffiserskole med kaserne holdt til i bygningen fra 1872 til 1889. Den lutherske skole» 1910 til 1986, flyttet til Ryen og tok navnet [[Ryenberget skole]]
|
|[[Fil:St. Olavs gate 12 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|13
|13
Linje 84: Linje 87:
|Leiegård
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Galleri Dobloug]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Galleri Dobloug]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 13 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|21A
|21A
|[[1871]]
|[[1871]]
|Leiegårder
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Nygotikk|Nygotisk]] stil; statue av [[Olav den hellige|St. Olav]] mellom vinduene i tredje etasje.  
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Nygotikk|Nygotisk]] stil; statue av [[Olav den hellige|St. Olav]] mellom vinduene i tredje etasje.  
|
|[[Fil:St. Olavs gate 21A i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|21B
|21B
|[[1870]]
|[[1870]]
|Leiegård
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]], den første av hans mange leiegårder i gata. [[Nyrenessanse]]stil.
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]], den første av hans mange leiegårder i gata. [[Nyrenessanse]]stil.
|
|[[Fil:St. Olavs gate 21B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|21C
|21C
|[[1870]]
|[[1870]]
|Ark. [[O. Unger]].
|Leiegård
|
|Ark. [[O. Unger]]. Her startet [[Fürst Medisinsk Laboratorium]] 4. mai 1950, flyttet i 1962 til [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]]. Dr. med. [[Oscar Semb (1862–1939)]] hadde praksis på adressen i en årrekke.
|[[Fil:St. Olavs gate 21C i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|22
|22
|[[1900]]
|[[1900]]
|[[Alfheimkomplekset]]
|[[Alfheimkomplekset]]
|Ark. [[H.M. Backer]]. [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]] og overnattingssted.
|Ark. [[H.M. Backer]]. Oppr. [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]] og overnattingssted.
|
|[[Fil:St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG|100px]]
|-
|-
|23
|23
|[[1900]]
|[[1900]]
|[[Idrettens Hus (Oslo)|Idrettens Hus]]
|[[Idrettens Hus (Oslo)|Idrettens Hus]]
|Opprført som [[Centralkirken (Oslo)|Centralkirken]], kombinert kirke og leiegård. Ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Etter [[første verdenskrig]] overtatt av [[Oslo Distriktslag for Idrett]]. I [[1918]] åpna [[Restaurant Pilen]] i første etasje. Under [[andre verdenskrig]] ''[[Soldatenheim]]'' med kantine for tyske soldater. Rundt 1980 [[Lysthuset (konsertlokale)|Lysthuset]], viktig sted for punkmusikken. Senere dragshow, så [[Blue Monk]]. [[Det Norske Misjonsselskap]] har kontorer i bygningen.
|Oppført som [[Centralkirken (Oslo)|Centralkirken]], kombinert kirke og leiegård. Ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Etter [[første verdenskrig]] overtatt av [[Oslo Distriktslag for Idrett]]. I [[1918]] åpna [[Restaurant Pilen]] i første etasje. Under [[andre verdenskrig]] ''[[Soldatenheim]]'' med kantine for tyske soldater. Rundt 1980 [[Lysthuset (konsertlokale)|Lysthuset]], viktig sted for punkmusikken. Senere dragshow, så [[Blue Monk]]. [[Det Norske Misjonsselskap]] har hatt kontorer i bygningen. Kjøpt av Studentsamskipnaden i Oslo sommeren 2021.
|
|[[Fil:St. Olavs gate 23 i Oslo Idrettens hus.JPG|100px]]
|-
|-
|24
|24
|[[1938]]
|[[1938]]/[[2013]]
|[[Filedelfia (Oslo sentrum)|Filadelfia]].
|[[Filadelfia (Oslo)|Filadelfia]]
|[[Pinsemenighetene|Pinsemenigheten]] Filadelfias lokaler. Ark. [[Ahasverus Vejre]].
|[[Pinsebevegelsen|Pinsemenigheten]] Filadelfias lokaler i Oslo sentrum. Ark. [[Ahasverus Vejre]], opprinnelig bygning oppført [[1938]]. Revet i 1938 og nytt frontbygg mot gaten ferdigstilt 2013. Forsamlingssalen Storsalen beholdt og renovert, og ligger i bakkant av nybygget og er inkorporert i dette, hvor første etasje fungerer som foajé og minglerom i tilknytning til Storsalen. Under krigen benyttet til mannskaper fra [[Wehrmacht]], [[Reichskommissariat]] og [[Gestapo]], og det var alarmlinje fra [[Victoria terrasse]] 5/7 enten hit eller til Standard Hotel i [[Pilestredet]]. [[Luftwaffe]] også et ammunisjonslager i bygningen. Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] 8. mai 1945 ble hotellet overtatt av allierte styrker, og 20. november overlatt til Distriktskommando Østlandet.
|
|[[Fil:FIladelfia-St.Olavsgate-20080316.jpg|100px]]<br>[[Fil:St. Olavs gate 24 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|25
|25
|[[1994]]
|[[1897]]–[[1900]]/[[1994]]
|[[Oslo Turnforenings hus]]
|[[Oslo Turnforenings hus]]
|Tidl. [[Heinrich Ernst Schirmer]]s villa på eiendommen, oppført [[845]]. Nybygg 1897–1900, ark. [[Henry Bucher]].  Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater. Det indre totalskadd av brann [[1988]], gjenoppført bak bevart fasade [[1994]].
|Tidl. [[Heinrich Ernst Schirmer]]s villa på eiendommen, oppført [[1845]]. Nybygg 1897–1900, ark. [[Henry Bucher]].  Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater. Det indre totalskadd av brann [[1988]], gjenoppført bak bevart fasade 1994.
|
|[[Fil:St. Olavs gate 25 i Oslo - Oslo Turnforenings hus.JPG|100px]]
|-
|-
|27
|27
|[[1846]]
|[[1846]]/[[1853]]
|Leiegård
|Leiegård
|Oppført for [[Richard Nordraak]], ark. [[M. Nordraach]]. Han skrev i [[1863]] ''Ja, vi elsker'' i dette huset. I mange år [[St. Olavs Hotel (Oslo)|St. Olavs Hotel]], senere [[Human-Etisk Forbund]]s hovedkontor. Kalles også Humanismens Hus.
|Oppført for og av [[Georg Marcus Nordraach]] i [[Empirestil|sen-empire]]. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen. Sønnen [[Rikard Nordraak]] bodde her fra han var 15 år og skal i [[1863]] ha skrevet «[[Ja, vi elsker dette landet]]» ([[1863]]) og fetteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev ''Synnøve Solbakken'' ([[1857]]) her. Her bodde også [[Olaus Andreas Grøndahl |Olaus]] og [[Agathe Backer Grøndahl]] fra 1875. I mange år [[St. Olavs Hotel (Oslo)|St. Olavs Hotel]], senere [[Human-Etisk Forbund]]s hovedkontor til 2014. Kaltes da Humanismens Hus.
|[[Fil:St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|100px]]
|[[Fil:St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG|100px]]
|-
|-
|28
|28
|[[1958]]
|[[1958]]
|[[Centralkirken (Oslo)|Centralkirken]]
|[[Centralkirken (Oslo)|Centralkirken]]
|Oppr. villa oppført [[1850]] av murmester Pfutzenreuter, med stor hage. Kjøpt av [[Wilhelm von Hanno]], og revet i 1890-åra. Nybygg oppført kort etter. [[Oslo skifterett|Skifteretten]] holdt til her, og det ble drevet hospits. I [[1920]] ble Centralkirken ([[Metodistkirken]]) medeier og fikk innreda kirkerom; de flytte etterhvert helt over hit fra nr. 23. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] [[Milorg D-13]]s hovedkvarter, «Kontoret». Revet i [[1958]], og dagens bygning ble oppført som kontor- og kirkebygning for Centralkirken.
|Oppr. villa oppført [[1850]] av murmester Pfutzenreuter, med stor hage. Kjøpt av [[Wilhelm von Hanno]], og revet i 1890-åra. Nybygg oppført kort etter. [[Oslo skifterett|Skifteretten]] holdt til her, og det ble drevet hospits. I [[1920]] ble Centralkirken ([[Metodistkirken]]) medeier og fikk innreda kirkerom; de flytte etter hvert helt over hit fra nr. 23. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] [[Milorg D-13]]s hovedkvarter, «Kontoret». Revet i [[1958]], og dagens bygning ble oppført som kontor- og kirkebygning for Centralkirken.
|
|[[Fil:St. Olavs gate 28 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|29
|29
|[[1879]]
|[[1879]]
|Skolebygning
|Skolebygning
|Oppført av tømmermester [[J.F. Maurer]] for [[Frk. Falsens Pigeskole]]. Tømmermesterens datter [[Frederikke Maurer]] var bestyrer for skolen, som fra [[1866]] hadde holdt til i nr. 7. To bakbygninger oppført [[1883]]. Overtatt av [[Olaf Berg]] i [[1891]], og omdøpt til [[Olaf Bergs skole]]. Så overtatt av [[Menighetsfakultetet]] i [[1923]], og de holdt til her til [[1972]] da de flytta til [[Gydas vei (Oslo)|Gydas vei]]. Senere brukt av flere universitetsinstitutter, blant annet Insitutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk.  
|Oppført av tømmermester [[J.F. Maurer]] for [[Frk. Falsens Pigeskole]]. Tømmermesterens datter [[Frederikke Maurer]] var bestyrer for skolen, som fra [[1866]] hadde holdt til i nr. 7. To bakbygninger oppført [[1883]]. Overtatt av [[Olaf Berg (lærer)|Olaf Berg]] i [[1891]], og omdøpt til [[Olaf Bergs skole]]. Så overtatt av [[Menighetsfakultetet]] i [[1923]], og de holdt til her til [[1972]] da de flytta til [[Gydas vei (Oslo)|Gydas vei]]. Senere brukt av flere universitetsinstitutter.  
|
|[[Fil:St. Olavs gate 29 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|31
|31
Linje 148: Linje 153:
|[[Hotel Europa (Oslo)|Hotel Europa]]
|[[Hotel Europa (Oslo)|Hotel Europa]]
|Oppført som hybelhus, ark. [[Reidar Arnesen]].
|Oppført som hybelhus, ark. [[Reidar Arnesen]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 31 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|32
|32
|[[1879]]
|[[1879]]
|[[Norges Geografiske Oppmåling]]
|[[Norges Geografiske Oppmåling]]
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]], [[nyrenessanse]]stil. Siden [[1981]] [[Statens Kunstakademi]].
|Ark. [[Wilhelm von Hanno]], [[nyrenessanse]]stil. [[1981]]&ndash;[[2010]] [[Statens Kunstakademi]], nå planlagt studenthus
|[[Fil:Fasade St Olavs gate 32 Norges Geografiske Opmaaling.jpg|100px]]
|[[Fil:St. Olavs gate 32 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|33
|[[1975]]
|[[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]]
|Tidl. [[Aars og Voss skole]], oppført [[1865]], ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Skolen ble drevet her til bygningen ble revet i 1969. Ved hjørnet mot [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] en byste av [[Olaf Bull]] (ved [[Joseph Grimeland]]) og et kirsebærtre. Treet ble planta [[2009]] som erstatning for et eldre tre; det blomstra alltid i eksamenstida, og det fortelles at det var da treet ikke blomstra en vår at man bestemte seg for å legge ned skolen. Treet og bysten har blitt stående som minne om skolen. Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført her og på nabotomta nr. 35.
|
|-
|-
|35
|33&ndash;<br>35
|[[1975]]
|[[1975]]
|[[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]]
|[[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]]
|Tidl. bolighus oppført for sorenskriver [[Johan Egeberg]]. Ombygd i [[1890-åra]], ark. [[Ingvar Hjorth]]. Kjøpt av Staten [[1936]] som embetsbolig, blant annet statsministerbolig en periode. På samme eiendom med adresse [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] lå [[Stortingsmennenes hybelhus]] fra [[1954]]. Begge bygninger revet. Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført her og på nabotomta nr. 33.
|Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført over begge tomter, med hovedinngang [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 30.<br/>'''Nr. 33''': Tidl. [[Aars og Voss skole]], oppført [[1865]], ark. [[Henrik Thrap-Meyer]]. Skolen ble drevet her til bygningen ble revet i 1969. Ved hjørnet mot [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] sto en byste av [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]] (ved [[Joseph Grimeland]]) og et kirsebærtre. Treet ble planta [[2009]] som erstatning for et eldre tre; det blomstra alltid i eksamenstida, og det fortelles at det var da treet ikke blomstra en vår at man bestemte seg for å legge ned skolen. Treet og bysten var minne om skolen, men bysten ble i 2018 flyttet til da nylig navngitte Olaf Bulls plass,<br/>'''Nr. 35''': Tidl. bolighus oppført for sorenskriver [[Johan Egeberg]]. Ombygd i [[1895]], ark. [[Ingvar Hjorth]]. Kjøpt av Staten [[1936]] som embetsbolig, blant annet statsministerbolig en periode. Brukt av [[Vinterlandbruksskolen]] fra 1940 til 1960-tallet. På samme eiendom med adresse [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] lå [[Stortingsmennenes hybelhus]] fra [[1954]]. Kunstneren [[Johannes Kølbel]] (1883-1983) hadde atelier på adressen fram til oppføringen av SAS-hotellet.
|
|[[Fil:Holbergs gate 30 i Oslo fra St. Olavs gate.JPG|100px]]
|-
|-
|}
|}


==Kilder==
==Kilder==
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])


* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
{{artikkelkoord|59.9179554|N|10.7359796|Ø}}
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])


[[Kategori:Veger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37

Gata sett fra St. Olavs plass mot St. Olav domkirke.
Foto: Chris Nyborg (2013)

St. Olavs gate er ei gate i bydelene Sentrum og St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Ullevålsveien til Nordraaks plass. Gata het opprinnelig Nye Slotsgade, og var en del av planen H.D.F. Linstow la for reguleringa av området rundt slottet. Den skulle ligge som en akse fra slottet opp til St. Olavs domkirke. I 1864 fikk den sitt nåværende navn. Først i 1870-åra ble den østlige delen fra St. Olavs plass til Ullevålsveien opparbeida gjennom Brandts løkke.

Øvre del av gata er trafikksanert, mens kvartalet mellom Pilestredet og Frederiks gate er en del av den svært travle Ring 1.

Arkitekt Wilhelm von Hanno sto bak hele ti av bygningene i gata, og lot selv oppføre nr. 7 for sin familie.

Bygningene rundt St. Olavs plass har adresse til plassen, ikke til gata. Fra Ullevålsveien til Pilestredt ligger gata i Bydel St. Hanshaugen, og fra Pilestredet til Nordraaks plass er den i Oslo sentrum.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1 1904 Kunstindustrimuseet Ark. Adolf Bredo Greve og I.O. Hjorth. Oppført på Diakonissehusets tomt, tidl. Brandts løkke. Sidebygningen var tidl. Statens håndverks- og kunstindustriskole med adr. Ullevålsveien 5, idag Edvard Munch videregående skole. St. Olavs gate 1 i Oslo Kunstindustrimuseet.JPG
2 1882 Bygård Bygård, arkitekt Anselm Liljeström. I dag Oslo reptilpark. Fra 1966 til 2001 holdt Arkitekturhøgskolen til her og i nr. 4. St. Olavs gate 2 i Oslo.JPG
3 1871 Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. Hans Ekjord fargehandel starta her i 1898. Redaksjonslokaler for Magasinet for Alle fra 1945 til 1970. St Olavs gate 3 i Oslo.JPG
4 1871 Bygård Tidl. adr. nr. 6. Fra 1966 til 2001 holdt Arkitekturhøgskolen til her og i nr. 2. Bakgårdsbygning fra 1875. Nå Oslo by steinerskole. St. Olavs gate 4 i Oslo 002.JPG
5 1873 Leiegård Ark. N.S.D. Eckhoff. St. Olavs gate 5 i Oslo.JPG
7 1872 Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. Oppført for hans familie. Atelier i bakgården til nr. 7 og 9 ble flytta hit senere. Frk. Falsens Pigeskole 1866–1880. St Olavs gate 7 i Oslo.JPG
8 1872 Bygård St. Olavs gate 8 i Oslo.JPG
9 1870-åra Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. St. Olavs gate 9 i Oslo.JPG
10 1872 Bygård St. Olavs gate 10 i Oslo.JPG
11 1870-åra Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. St. Olavs gate 11 i Oslo.JPG
12 1872 Kontorbygning Ark. N.S.D. Eckhoff. Den kongelig norske artilleribrigades underoffiserskole med kaserne holdt til i bygningen fra 1872 til 1889. Den lutherske skole» 1910 til 1986, flyttet til Ryen og tok navnet Ryenberget skole St. Olavs gate 12 i Oslo.JPG
13 1870-åra Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. Galleri Dobloug. St. Olavs gate 13 i Oslo.JPG
21A 1871 Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno. Nygotisk stil; statue av St. Olav mellom vinduene i tredje etasje. St. Olavs gate 21A i Oslo.JPG
21B 1870 Leiegård Ark. Wilhelm von Hanno, den første av hans mange leiegårder i gata. Nyrenessansestil. St. Olavs gate 21B i Oslo.JPG
21C 1870 Leiegård Ark. O. Unger. Her startet Fürst Medisinsk Laboratorium 4. mai 1950, flyttet i 1962 til Kristian Augusts gate. Dr. med. Oscar Semb (1862–1939) hadde praksis på adressen i en årrekke. St. Olavs gate 21C i Oslo.JPG
22 1900 Alfheimkomplekset Ark. H.M. Backer. Oppr. Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider og overnattingssted. St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG
23 1900 Idrettens Hus Oppført som Centralkirken, kombinert kirke og leiegård. Ark. Henrik Thrap-Meyer. Etter første verdenskrig overtatt av Oslo Distriktslag for Idrett. I 1918 åpna Restaurant Pilen i første etasje. Under andre verdenskrig Soldatenheim med kantine for tyske soldater. Rundt 1980 Lysthuset, viktig sted for punkmusikken. Senere dragshow, så Blue Monk. Det Norske Misjonsselskap har hatt kontorer i bygningen. Kjøpt av Studentsamskipnaden i Oslo sommeren 2021. St. Olavs gate 23 i Oslo Idrettens hus.JPG
24 1938/2013 Filadelfia Pinsemenigheten Filadelfias lokaler i Oslo sentrum. Ark. Ahasverus Vejre, opprinnelig bygning oppført 1938. Revet i 1938 og nytt frontbygg mot gaten ferdigstilt 2013. Forsamlingssalen Storsalen beholdt og renovert, og ligger i bakkant av nybygget og er inkorporert i dette, hvor første etasje fungerer som foajé og minglerom i tilknytning til Storsalen. Under krigen benyttet til mannskaper fra Wehrmacht, Reichskommissariat og Gestapo, og det var alarmlinje fra Victoria terrasse 5/7 enten hit eller til Standard Hotel i Pilestredet. Luftwaffe også et ammunisjonslager i bygningen. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble hotellet overtatt av allierte styrker, og 20. november overlatt til Distriktskommando Østlandet. FIladelfia-St.Olavsgate-20080316.jpg
St. Olavs gate 24 i Oslo.JPG
25 1897–1900/1994 Oslo Turnforenings hus Tidl. Heinrich Ernst Schirmers villa på eiendommen, oppført 1845. Nybygg 1897–1900, ark. Henry Bucher. Under okkupasjonen ble turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater. Det indre totalskadd av brann 1988, gjenoppført bak bevart fasade 1994. St. Olavs gate 25 i Oslo - Oslo Turnforenings hus.JPG
27 1846/1853 Leiegård Oppført for og av Georg Marcus Nordraach i sen-empire. Nordraach skal selv ha tegnet den 114 rom store bygningen. Sønnen Rikard Nordraak bodde her fra han var 15 år og skal i 1863 ha skrevet «Ja, vi elsker dette landet» (1863) og fetteren Bjørnstjerne Bjørnson skrev Synnøve Solbakken (1857) her. Her bodde også Olaus og Agathe Backer Grøndahl fra 1875. I mange år St. Olavs Hotel, senere Human-Etisk Forbunds hovedkontor til 2014. Kaltes da Humanismens Hus. St. Olavs gate 27 i Oslo (2).JPG
28 1958 Centralkirken Oppr. villa oppført 1850 av murmester Pfutzenreuter, med stor hage. Kjøpt av Wilhelm von Hanno, og revet i 1890-åra. Nybygg oppført kort etter. Skifteretten holdt til her, og det ble drevet hospits. I 1920 ble Centralkirken (Metodistkirken) medeier og fikk innreda kirkerom; de flytte etter hvert helt over hit fra nr. 23. Under okkupasjonen Milorg D-13s hovedkvarter, «Kontoret». Revet i 1958, og dagens bygning ble oppført som kontor- og kirkebygning for Centralkirken. St. Olavs gate 28 i Oslo.JPG
29 1879 Skolebygning Oppført av tømmermester J.F. Maurer for Frk. Falsens Pigeskole. Tømmermesterens datter Frederikke Maurer var bestyrer for skolen, som fra 1866 hadde holdt til i nr. 7. To bakbygninger oppført 1883. Overtatt av Olaf Berg i 1891, og omdøpt til Olaf Bergs skole. Så overtatt av Menighetsfakultetet i 1923, og de holdt til her til 1972 da de flytta til Gydas vei. Senere brukt av flere universitetsinstitutter. St. Olavs gate 29 i Oslo.JPG
31 1935 Hotel Europa Oppført som hybelhus, ark. Reidar Arnesen. St. Olavs gate 31 i Oslo.JPG
32 1879 Norges Geografiske Oppmåling Ark. Wilhelm von Hanno, nyrenessansestil. 1981–2010 Statens Kunstakademi, nå planlagt studenthus St. Olavs gate 32 i Oslo.JPG
33–
35 		1975 Hotel Scandinavia Hotel Scandinavia (SAS-hotellet) oppført over begge tomter, med hovedinngang Holbergs gate 30.
Nr. 33: Tidl. Aars og Voss skole, oppført 1865, ark. Henrik Thrap-Meyer. Skolen ble drevet her til bygningen ble revet i 1969. Ved hjørnet mot Tullins gate sto en byste av Olaf Bull (ved Joseph Grimeland) og et kirsebærtre. Treet ble planta 2009 som erstatning for et eldre tre; det blomstra alltid i eksamenstida, og det fortelles at det var da treet ikke blomstra en vår at man bestemte seg for å legge ned skolen. Treet og bysten var minne om skolen, men bysten ble i 2018 flyttet til da nylig navngitte Olaf Bulls plass,
Nr. 35: Tidl. bolighus oppført for sorenskriver Johan Egeberg. Ombygd i 1895, ark. Ingvar Hjorth. Kjøpt av Staten 1936 som embetsbolig, blant annet statsministerbolig en periode. Brukt av Vinterlandbruksskolen fra 1940 til 1960-tallet. På samme eiendom med adresse Holbergs gate lå Stortingsmennenes hybelhus fra 1954. Kunstneren Johannes Kølbel (1883-1983) hadde atelier på adressen fram til oppføringen av SAS-hotellet. 		Holbergs gate 30 i Oslo fra St. Olavs gate.JPG

Kilder


Koordinater: 59.9179554° N 10.7359796° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=St._Olavs_gate_(Oslo)&oldid=2352922»