St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kat)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(44 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}}
{{Infoboks kirke
| bilde = St. Sunniva kirke.jpg
| sted = Skolegata, [[Harstad]]
| bildetekst = St. Sunniva kirke i Skolegata.
| byggeår = [[1893]]
| endringer =
| bispedømme = [[Tromsø katolske stift]]
| sokn = [[St. Sunniva menighet (Harstad)|St. Sunniva menighet]]
| viettil = [[St. Sunniva]]
| kirkegård = Nei
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale = Tre
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser =
| diverse =
| kategori = Katolsk sognekirke
}}
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten.  Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.


'''St. Sunniva kirke''' i Skolegata ble oppført i [[1893]] på Hans [[Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menighet i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd og har nå sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.


Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate]]. De var lett gjenkjennelig i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
 
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
 
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]] i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
 
== Kilder ==
*[[Kristian Steinnes|Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Laila Thorsen|Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''.
 
==Eksterne lenker==
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside]
 
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
|{{Thumb|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende|1980}}
|}
 
{{artikkelkoord|68.8046981|N|16.54007|Ø}}
{{DEFAULTSORT:Sunniva Harstad}}


[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Parken (Harstad)]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Trekirker]]
[[Kategori:Tromsø katolske stift]]
[[Kategori:Katolske kirker]]
[[Kategori:Katolske kirker]]
[[Kategori:Kirker i Troms]]
[[Kategori:Etableringer i 1893]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
{{bm}}
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40

St. Sunniva kirke (Harstad)
St. Sunniva kirke.jpg
St. Sunniva kirke i Skolegata.
Sted: Skolegata, Harstad
Byggeår: 1893
Kirkegård: Nei
Bispedømme: Tromsø katolske stift
Sokn: St. Sunniva menighet
Materiale: Tre

St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på bygslet tomt på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fyrvokter Jørg Jørgensen Berge fra Arendal. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.

Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.

Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.

Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.

Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Harstad i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.

Kilder

Eksterne lenker

Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket
St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.
Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende (1980).


Koordinater: 68.8046981° N 16.54007° Ø