St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
m (Lagt inn en lokal lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(33 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks kirke | ||
| bilde = St. Sunniva kirke.jpg | |||
| sted = Skolegata, [[Harstad]] | |||
| bildetekst = St. Sunniva kirke i Skolegata. | |||
| byggeår = [[1893]] | |||
| endringer = | |||
| bispedømme = [[Tromsø katolske stift]] | |||
| sokn = [[St. Sunniva menighet (Harstad)|St. Sunniva menighet]] | |||
| viettil = [[St. Sunniva]] | |||
| kirkegård = Nei | |||
| periode = | |||
| arkitekt = | |||
| teknikk = | |||
| materiale = Tre | |||
| mål = | |||
| tårn = | |||
| støpul = | |||
| takrytter = | |||
| portal = | |||
| kor = | |||
| skip = | |||
| prekestol = | |||
| døpefont = | |||
| alter = | |||
| sitteplasser = | |||
| diverse = | |||
| kategori = Katolsk sognekirke | |||
}} | |||
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på bygslet tomt på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] og fyrvokter [[Jørg Jørgensen Berge]] fra [[Arendal]]. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | |||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | |||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue | |||
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia. | ||
Linje 9: | Linje 35: | ||
Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | Kirka har vært sognekirke siden [[1897]] (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser. | ||
Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital]] i [[Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | Mange vil nok forbinde kirka med [[St. Elisabeth-søstrene]], som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på [[St. Elisabeth Hospital i Harstad]] i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate 12]]. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[ | *[[Kristian Steinnes|Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
*[[Laila Thorsen|Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''. | |||
*[[Thorsen, Laila]]: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i ''Årbok for Harstad 1993''. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | *[http://www.katolsk.no/nn/Harstad/ Menighetens hjemmeside] | ||
{|style="float:left; clear:left; " | |||
|-style="vertical-align:top;" | |||
|{{thumb|Jørg Berge.jpg|Den revolusjonære sjømann Jørg Jørgensen Berge ble kirkas første kateket|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | |||
|{{Thumb|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende|1980}} | |||
|} | |||
{{artikkelkoord|68.8046981|N|16.54007|Ø}} | |||
{{DEFAULTSORT:Sunniva Harstad}} | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Parken (Harstad)]] | |||
[[Kategori:Trekirker]] | [[Kategori:Trekirker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tromsø katolske stift]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Katolske kirker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Etableringer i 1893]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
St. Sunniva kirke (Harstad) | |
---|---|
St. Sunniva kirke i Skolegata. | |
Sted: | Skolegata, Harstad |
Byggeår: | 1893 |
Kirkegård: | Nei |
Bispedømme: | Tromsø katolske stift |
Sokn: | St. Sunniva menighet |
Materiale: | Tre |
St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på bygslet tomt på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Menighetens første kateket ble lærer, sjømann og seinere redaktør, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fyrvokter Jørg Jørgensen Berge fra Arendal. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble ombygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Det spesielle med utvidelsen var at kirka ble delt i to og utvidet på midten. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Harstad i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i Årbok for Harstad 1993.