Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (47 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | | målform = nb | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Steinberg | | navn = Steinberg | ||
| bilde = | | bilde = Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0050.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline|[[Halvor Vreim]]}} | ||
| altnavn = Stenberg | | altnavn = Stenberg, Steenberg | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | | kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 24 | | gnr = 24 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| postnr = | | postnr = 2846 | ||
| gateadr = [[Sillongenvegen]] | | gateadr = [[Sillongenvegen]] 230 | ||
}} | }} | ||
'''[[Steinberg ( | '''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | ||
== Fra rydningsplass til embetsmannsgard == | |||
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Steinberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762. | |||
I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. | |||
Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. | |||
== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten == | |||
Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum. | |||
Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten|Weidemannfamiliens private gravsted]]. | |||
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | |||
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en [[Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum|Ode til Toten Museum]], som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[ | *[https://mjosmuseet.no/stenberg Mjøsmuseets hjemmeside] | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 313. | *{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 313. | ||
*{{folketelling|bf01058260006883|Steenberg|1801|Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058260006883|Steenberg|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|bf01038069001274|Stenberg|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01038069001274|Stenberg|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|bf01037092000081|Steinberg|1900|Vestre Toten herred}} | *{{folketelling|bf01037092000081|Steinberg|1900|Vestre Toten herred}} | ||
*Dendrokronologiske undersøkelser i 2012, 2019 og 2020. | |||
== Bilder == | |||
<gallery widths="250" heights="250"> | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0051.jpg|Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.{{byline|Halvor Vreim}} | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg|Den store hovedbygningen på garden.{{byline|Halvor Vreim}} | |||
Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg|Garden fotografert i 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012. | |||
Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. Foto:Stig Rune Pedersen, 2012. | |||
Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG|Hovedbygningen i 2014. Foto: Stig Rune Pedersen. | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim. | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge. | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0062.jpg|Baksida av hovedbygningen. Foto: Anders Bugge. | |||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0064.jpg|Hovedbygningen på Steinberg. Foto: Anders Bugge. | |||
</gallery> | |||
== Videre lesing == | |||
*«Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1980, s. 138. | |||
*[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24727/StenbergparkenxDelx1.pdf?sequence=2&isAllowed=y Sørheim, Ingeborg: ''Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800''. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Friluftsmuseer]] | |||
[[Kategori:Mjøsmuseet]] | |||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 07:24
| Steinberg | |
|---|---|
| |
Foto: Halvor Vreim
| |
| Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Sillongenvegen 230 |
| Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien Lauritz og Ditlevine Weidemanns hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Fra rydningsplass til embetsmannsgard
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Steinberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med David Sommerfeldt. Ole Nielsen døde i 1762.
I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.
Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru Anna Sophia Heuch, som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann Christian Sommerfeldt, kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver Fredrik Sommerfelt. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.
Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten
Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856) og hans kone Ditlevine Weidemann, f. Qvist (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.
Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.Vest for låven ligger Weidemannfamiliens private gravsted.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Dendrokronologiske undersøkelser i 2012, 2019 og 2020.
Bilder
Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.Foto: Halvor Vreim
Den store hovedbygningen på garden.Foto: Halvor Vreim
Garden fotografert i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012.
Bygningen nærmest på bildet er bryggerhuset, opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. Foto:Stig Rune Pedersen, 2012.
Hovedbygningen i 2014. Foto: Stig Rune Pedersen.
Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.
Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.
Baksida av hovedbygningen. Foto: Anders Bugge.
Hovedbygningen på Steinberg. Foto: Anders Bugge.
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.
- Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.