Svartisen kraftverk
Svartisen kraftverk er et kraftverk i Fykanåga, Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av Svartisen i Meløy kommune i Nordland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Bakgrunn
Utbyggingen av kraftverket kom etter en lang og omfattende planeggingsperiode. Denne kom på bakgrunn av behandlingen av første trinn av Verneplan for vassdrag. Stortinget forutsatte da at det skulle være en samlet konsesjonsbehandling for kraftpotensialet i Saltfjellet- og Svartisen-området, samtidig som at nasjonalpark for regionen (Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark) ble opprettet. I 1987 samtykket Stortinget i en statsregulering av vassdragene i Stor-Glomfjord, Beiarn og Nord-Rana. Utbygging av vassdragene i Melfjord i Rødøy med overføring fra Glomåga i Rana ble vedtatt av Stortinget 1989, men Statkraft utsatte utbyggingen.
Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993 med ett aggregat, og ytterligere et nytt aggregat kom i drift i 2010.
Byggingen av kraftstasjonen ved Holandsfjorden medførte at det ble bygget en 7 624 meter lang veitunnel som åpnet i 1986 og var landets lengste veitunnel da den åpnet. Den gjennom fjellet (Svartistunnelen) til Glomfjord for å knytte kraftverket til lokalsamfunnet der. Tunnelen og veien inngår nå i Kystriksveien i Nordland mellom Bodø og Sandnessjøen.
Anlegget
Svartisen kraftverk er en omfattende utbygging som består av hoveddelene overføringstunneler med omkring 50 bekkeinntak, magasin, dammer, inntak, tilløpstunnel, kraftstasjon med permanentutstyr og utløpstunnel til Nordfjorden.
Magasiner og vannveier
Stasjonen og trafo-anlegget ligger innerst i Holandsfjorden, hvor denne også kalles Nordfjorden. Kraftverket har overtatt vannforsyningen fra mange av de samme nedbørsfeltene som Glomfjord kraftverk tidligere benyttet. Storglomvatnet (585-460 moh.) er kraftverkets hovedmagasin og inntak. Dette er Norges største reguleringsmagasin med demningen fra 1993-1997 er en 125 meter høy, og 825 lang steinfyllingsdam med vertikal asfaltkjerne og er blant landets høyeste. Demningen ved Holmvassdammen er også en steinfyllingsdam med en høyde på rundt 50 meter og en kronelengde på 380 meter.
Dette er to omfattende systemer, hvor østoverføringen overfører vann fra de øvre deler av Beiarvassdraget og Ranavassdraget til Storglomvatnet. Sør- og nordoverføringen tar inn et stort antall bekker som har avrenning til Holandsfjorden, Nordfjorden og Fykanåga. Disse overføringene fra sør og nord ender i et stort felles sandfang, eller sedimenteringskammer inne i fjellet på rundt 600 moh. for å fjerne sand og andre sedimenter i vannet som ville ha skadet turbinene og økt slitasjen vesentlig. Sandfanget tømmes ved maskinell utlastning. Fra sandfanget ledes vannet gjennom en energidreper til en vertikal sjakt ned til tilløpstunnelen. I tilløpstunnelen strømmer vannet enten direkte til turbinen eller til Storglomvatn for magasinering.
Alle overføringene er såkalte takrenner, det vil si en samletunnel som tar inn vann fra bekker og elver til et egnet sted. Til sammen 100 km tunneler med omtrent 50 bekkeinntak inngår i tilløpssystemet. Fallhøyden på 585 meter går helt ned til havets nivå.
Magasinkapasiteten er på rundt 3,5 milliarder m³ som tilsvarer rundt 1,7 ganger det gjennomsnittlig årstilløpet til magasinet. Energiinnholdet er 3,5 TWh.
Fra inntaket i Stoglomvatn føres vannet gjennom en tilløpstunnel som 6400 meter lang og har en diameter på 8,5 meter til kraftstasjonen og derfra en utløpstunnel til Nordfjorden.
Kraftstasjonen
Kulturminne
Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon, Dammer som kulturminner og Kraftoverføringens kulturminner
Dammen Storglomvatnet var den opprinnelige dammen til Glomfjord kraftverk, men denne er neddemmet. slik at det er dagens dam fra 1993-1997 som omfattes av kulturminneprosjektet. Denne dammen representerer steinfyllingsdammer av enorme dimensjoner i et nordnorsk føyfjellslandskap. Også lokaliseringen i nærheten av en av landets største isbreer gir et ekstra bidrag, og har en tilknytning til en lang industrihistorisk sammenheng.
Dammen representerer et viktig norsk kraftverkshistorisk miljø og illustrerer moderne damanleggsutforming. Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverkfra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon.
Kilder
- Svartisenvannkraftverk, Statskraft
- «Svartisen kraftverk» i Store norske leksikon
- Svartisen som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 198-201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
- Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk, NVE
- Svartisen kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no