Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(mellomlagring - opprydding)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog|Siri Iversen (2011)}}
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog|Siri Iversen (2011)}}
{{thumb| Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg| [[Roald Amundsen]]s hjem på Svartskog.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb| Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg| [[Roald Amundsen]]s hjem på Svartskog.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i den vestlige delen av [[Oppegård kommune]] og er et skog- og jordbruksområde mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]].  
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i den vestlige delen av [[Oppegård kommune]] og er et skog- og jordbruksområde mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer.  


Pollenprøver viser at området har vært brukt av mennesker i over 8000 år. Ref. Nøstvedt-kulturen 7000-4000 f.Kr. I den perioden lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) De drev svibruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  
==Arkeologi og eldre historie==
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  


Rundt år 1000 ble det oppført en stavkirke der kirken ligger etter hvert og området rundt ble kalt ''Gjerdarudin''. Eldste antegnelse gjelder Bålerud eller Bardarrud i 1279. Gjerdarud kirke hadde egen prest gjennom hele middelalderen noe som indikerer en rik og folkerik bygd. Etter Svartedauen var det ikke nok folk til å holde egen prest. Derfor ble kirken lagt under [[Nesodden]]. Den øvrige administrasjonen fulgte med og ble der til 1915. Fra 1870-årene kom dampskipstrafikken og det ble populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.  
Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  


Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvedt-boplasser nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  
==Samfunn og nyere historie==
===Middelaldergårdene på Svartskog===
Flere av middelaldergårdene i Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Søndre Oppegård, Vestre Oppegård og Østre Oppegård. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord.


Som distriktsnavn ble tidligere brukt Baardrud. Endret til Svartskog. I 1928 også som poststed. Var kommunens (sognets) første sentrum med første kirke og skole. Rundt 1600 e.Kr. ble det anlagt inn- og utmarkskiller i form av sirlig utførte steinmurer.
===Kirke og administrasjon===
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.
 
===Samferdsel og utvikling===
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvtebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.  
 
[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.  
 
===Foreninger på Svartskog===
Svartskogdagen ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtok.  
Svartskogdagen ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtok.  



Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 13:46

Oppegård kirke ligger på Svartskog
Foto: Siri Iversen (2011)
Roald Amundsens hjem på Svartskog.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Svartskog er et landskapsområde i den vestlige delen av Oppegård kommune og er et skog- og jordbruksområde mellom Gjersjøen og Bunnefjorden på rundt 13 kvadratkilometer.

Arkeologi og eldre historie

Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvet-boplasser nord for Delingsdalen naturreservat. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.

Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.

Samfunn og nyere historie

Middelaldergårdene på Svartskog

Flere av middelaldergårdene i Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt Oppegård kirke. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Søndre Oppegård, Vestre Oppegård og Østre Oppegård. Flere av gårdene har vært tilknyttet Ljansbruket, det store sagbruket i Gjersjøelva i nord.

Kirke og administrasjon

Oppegård kirke var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for Nesodden kirke. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.

Samferdsel og utvikling

Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvtebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser Gjersjøen ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.

Bryggene på Svartskog ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.

Foreninger på Svartskog

Svartskogdagen ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtok.

I 1972 la Oppegård BBL frem planer om en by for 40 000 innbyggere på Svartskog. Svartskogdagene gjenoppstår i 1974 etter 30 års dvale. Ordføreren kjørt i samme vogn som presten fra Nesodden i sin tid.

Oppegård kommune sier nei til Oslos planer om campingplass ved Bekkensten i 1976. Etter heftige protester besluttet Oppegård kommune i 1998 å bygge ut området mellom Vestenga, Delingsdalen, Bråte og Leirskallen. Foreningen Gerdarudin ble dannet for å organisere motstanden mot utbyggingen. Saken ligger nå i departementet (2004).

Eksterne lenker


Oppegård kommune våpen.svg Svartskog er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.