Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny.) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' nevnes | {{Thumb|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]. Det befinner seg i dag hos [[Helgeland museum|Helgeland Museum]].}} | ||
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).}} | |||
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677) angående et [[jord]]salg i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] gav for gården. | |||
== Informasjon == | |||
;Beskaffenhet | |||
Sverdet som i dag finnes på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]], er av typen [[landsknekt]]sverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''Store norske leksikon'' 2014.</ref> Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref> | |||
;Eiere | |||
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], da det ble overtatt av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn. | |||
Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref> | |||
;Historisk kontekst | |||
I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en [[okse]], nemlig til en [[mark]]s verdi.<ref>Svare & Edvardsen 1974:379.</ref> I alt betalte Nils en [[hest]], en okse, et sverd, fire [[Sølvskje|(sølv)skjeer]], to [[alen]] [[deventer]] og en [[Kjele|kopperkjele]] for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref> | |||
== Se også == | |||
* [[Skinnbrevene fra Grøva]] | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small><references /></small> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{ | * [[Kjell Jacobsen|Jacobsen, Kjell]] [[1970]]. «Glimt fra Vefsn bygdesamling». I [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781322_001 ''Årbok for Helgeland 1970''], red. Sigurd Arneklev, pp. 100-103. Nesna: [[Helgeland Historielag]]. | ||
* {{Jakobsen 1922}} | |||
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen | |||
* {{Svare/Edvardsen 1974}} | |||
{{DEFAULTSORT:Sverdet fra Grøva}} | |||
[[Kategori:1540-åra]] | [[Kategori:1540-åra]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Blankvåpen]] | ||
[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]] | |||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | [[Kategori:Vefsn kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Sverdet fra Grøva er et landsknektsverd som angivelig befinner seg på bygdesamlingen i Vefsn. Sverdet skal være det samme som nevnes i to skinnbrev av den 16. november 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677) angående et jordsalg i Grøva i Vefsn kommune, Nordland.[1] Sverdet var del av betalingen som Nils Person gav for gården.
Informasjon
- Beskaffenhet
Sverdet som i dag finnes på bygdesamlingen i Vefsn, er av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet.[2] Bladet er 98 centimeter langt.[3]
- Eiere
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av Nils Person, da det ble overtatt av Per Olavson. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn.
Det går ikke frem av Vefsn bygdebok om sverdet omtales i arveskifter på 1700- og 1800-tallet. Den siste odelsjorden i Grøva ble i 1897 solgt på tvangsauksjon.[4] Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev Mikal Jakobsen i Alstahaug Kanikgjeld (1922).[5]
- Historisk kontekst
I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en okse, nemlig til en marks verdi.[6] I alt betalte Nils en hest, en okse, et sverd, fire (sølv)skjeer, to alen deventer og en kopperkjele for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.[7]
Se også
Referanser
Litteratur
- Jacobsen, Kjell 1970. «Glimt fra Vefsn bygdesamling». I Årbok for Helgeland 1970, red. Sigurd Arneklev, pp. 100-103. Nesna: Helgeland Historielag.
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket