Technische Hochschule Dresden: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(33 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
{{ | {{Thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}} | ||
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | '''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden [[Dresden]] ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | ||
I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. | I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | ||
== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden == | == Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden == | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Navn | ! Navn | ||
! Tidsrom | ! Tidsrom | ||
! Studieretning | ! Studieretning | ||
! Yrkeskarriere | ! Yrkeskarriere | ||
|- | |||
|[[Herman Major Backer]] (1856-1932) | |||
|1876-1879 | |||
|Arkitektfag | |||
|Arkitekt i Oslo, en rekke store boliger, sykehus og kirker | |||
|- | |||
|[[Georg Andreas Bull (1892–1974)|Georg Andreas Bull]] | |||
|–1915 | |||
|Elektroingeniør | |||
|Elektroingeniør ved Bjølvefossen, [[Carbidfabrikken i Odda]] og [[Arendal Smelteverk]]. | |||
|- | |- | ||
|[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | |[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | ||
Linje 18: | Linje 28: | ||
|Arkitektfag | |Arkitektfag | ||
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | |Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | ||
|- | |||
|[[Karl Martin Faye-Hansen]] (1879-1960) | |||
|1898-1902 | |||
|Ingeniørfag (elektro) | |||
|Professor ved [[NTH]] 1923-1954, rektor 1947-1948. | |||
|- | |||
|[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]] | |||
|1915-1919 | |||
|Kjemi | |||
|Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung. | |||
|- | |||
|[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939) | |||
|1897 (eksamen) | |||
|Ingeniørfag | |||
|Direktør ved [[O. Mustad & Søn]] fra 1920. | |||
|- | |||
|[[Halvor Odd Christian Haneborg]] | |||
|Ukjent | |||
|Ukjent | |||
|Ukjent. Sønn av amatørfotograf [[Anders Haneborg (1834-1914)|Anders Haneborg]]. | |||
|- | |- | ||
|[[Gabriel Kielland Hauge]] (1857-1940) | |[[Gabriel Kielland Hauge]] (1857-1940) | ||
Linje 28: | Linje 58: | ||
|Ingeniørfag | |Ingeniørfag | ||
|Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | |Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | ||
|- | |||
|[[Hans Kristian Hygen (1910–1987)|Hans Kristian Hygen]] (1910-1987) | |||
|1929-34/36 | |||
|Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | |||
|Industrileder innen tekstilundustrien, bl.a. direktør for Mosjøen veverier og Hovland Uldvarefabrik. | |||
|- | |- | ||
|[[Per Mathias Jespersen]] (1888-1964) | |[[Per Mathias Jespersen]] (1888-1964) | ||
Linje 49: | Linje 84: | ||
|Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22. | |Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22. | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Oliver Møystad]] (1892–1956) | ||
| | |1920 | ||
| | |Ingeniør | ||
| | |Skogeier, [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker, sjef for [[Statspolitiet]] og [[Hirden]] | ||
|- | |- | ||
|[[Jack Nielsen]] (1896-1981) | |[[Jack Nielsen]] (1896-1981) | ||
|1917/ | |1917 (eksamen) | ||
|Ingeniørfag (kjemi) | |||
|Bryggerimester [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. | |||
|- | |||
|[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) | |||
|1912–1914 | |||
|Arkitekt | |||
|Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker | |||
|- | |||
|[[Augustin Paus]] (1881-1945) | |||
|før 1906 | |||
|Ingeniørfag | |||
|Administrerende direktør for [[Akershus elektrisitetsverk]] fra 1922 til 1945. | |||
|- | |||
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]] | |||
|1917 (eksamen) | |||
|Ingeniørfag | |||
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61. | |||
|- | |||
|[[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] (1858-1946) | |||
| | |||
|Ingeniørfag | |||
|Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge. | |||
|- | |||
|[[Willy Simonsen]] (1913-2003) | |||
|1938 (eksamen) | |||
|Elektroingeniør | |||
|Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad | |||
|- | |||
|[[Thorvald Strøm]] (1858-1942) | |||
|1881-1882 | |||
|Ingeniørfag | |Ingeniørfag | ||
| | |Deltok i byggingen av Panama-kanalen. | ||
|- | |- | ||
|[[Th. Smith Sunde]] (1873-1958) | |[[Th. Smith Sunde]] (1873-1958) | ||
Linje 64: | Linje 129: | ||
|Vegingeniør i [[Troms]] og [[Finnmark]]. | |Vegingeniør i [[Troms]] og [[Finnmark]]. | ||
|- | |- | ||
| | |[[Karl Volkmann]] | ||
| | |1890-åra | ||
| | |Arkitektfag | ||
| | |Arkitekt i Kristiania, Canada og USA. | ||
|} | |} | ||
Linje 77: | Linje 142: | ||
[[Kategori:Utdanning i utlandet]] | [[Kategori:Utdanning i utlandet]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Sachsen]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:11
Die Technische Hochschule Dresden (fra 1961: Technische Universität Dresden) er en av de eldste tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen i den sachsiske hovedstaden Dresden ble grunnlagt alt i 1828 som Technische Bildungsanstalt. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid.
I 1890 forandra skolen navn til Königlich Sächsische Technische Hochschule, og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på den tekniske høgskolen i Berlin. Se også oversiktsartikkelen om nordmenn med utdanning fra Tyskland.
Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden
Navn | Tidsrom | Studieretning | Yrkeskarriere |
---|---|---|---|
Herman Major Backer (1856-1932) | 1876-1879 | Arkitektfag | Arkitekt i Oslo, en rekke store boliger, sykehus og kirker |
Georg Andreas Bull | –1915 | Elektroingeniør | Elektroingeniør ved Bjølvefossen, Carbidfabrikken i Odda og Arendal Smelteverk. |
Einar Engelstad (1876-1958) | 1899-1900 | Arkitektfag | Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i Pilestredet 88-98. |
Karl Martin Faye-Hansen (1879-1960) | 1898-1902 | Ingeniørfag (elektro) | Professor ved NTH 1923-1954, rektor 1947-1948. |
Erling Finne | 1915-1919 | Kjemi | Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung. |
Kristian Golden (1872-1939) | 1897 (eksamen) | Ingeniørfag | Direktør ved O. Mustad & Søn fra 1920. |
Halvor Odd Christian Haneborg | Ukjent | Ukjent | Ukjent. Sønn av amatørfotograf Anders Haneborg. |
Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) | 1880 (ca.) | ? | Grunnla i 1884 Strømmen Trævarefabrik sammen med Christen A. Segelcke. |
Hans Fredrik Hygen (1884-1975) | 1904-06 | Ingeniørfag | Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. |
Hans Kristian Hygen (1910-1987) | 1929-34/36 | Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | Industrileder innen tekstilundustrien, bl.a. direktør for Mosjøen veverier og Hovland Uldvarefabrik. |
Per Mathias Jespersen (1888-1964) | 1910 (ca.) | ? | Dreiv entreprenørfirma, seinere kringkastingsmann. Olympiaturner (1896 og 1908). |
Michael Nicolai Leegaard (1859-1936) | 1877-82 | Ingeniørfag | Tilknyttet Statens havnevesen i en årrekke, overingeniør for strekningen Kristansand-Stat fra 1918. Stortingsrepresentant 1910-12. |
John Lærum (1875-?) | 1897-98 (ca.) | Elektrofag | Elektroingeniør ulike steder, elektrisk forretning på Gjøvik fra 1920, NS-ordfører s.st. 1941-45. |
Haavard Martinsen (1879-1967) | 1902 (eksamen) | Kjemifag | Direktør for Bjølsen Valsemølle, ordfører (H) i Kristiania 1920-22. |
Oliver Møystad (1892–1956) | 1920 | Ingeniør | Skogeier, NS-politiker, sjef for Statspolitiet og Hirden |
Jack Nielsen (1896-1981) | 1917 (eksamen) | Ingeniørfag (kjemi) | Bryggerimester Christiania Aktie-Ølbryggeri 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. |
Henrik Nissen (1888–1953) | 1912–1914 | Arkitekt | Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker |
Augustin Paus (1881-1945) | før 1906 | Ingeniørfag | Administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk fra 1922 til 1945. |
Gunnar Schjelderup | 1917 (eksamen) | Ingeniørfag | Industrileder, adm. dir. Christiania Spigerverk 1926-61. |
Christen A. Segelcke (1858-1946) | Ingeniørfag | Grunnla i 1884 Strømmen Trævarefabrik sammen med Gabriel Kielland Hauge. | |
Willy Simonsen (1913-2003) | 1938 (eksamen) | Elektroingeniør | Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad |
Thorvald Strøm (1858-1942) | 1881-1882 | Ingeniørfag | Deltok i byggingen av Panama-kanalen. |
Th. Smith Sunde (1873-1958) | 1897-98 | Vegingeniørfag? | Vegingeniør i Troms og Finnmark. |
Karl Volkmann | 1890-åra | Arkitektfag | Arkitekt i Kristiania, Canada og USA. |