Technische Hochschule Dresden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
{{ | {{Thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}} | ||
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | '''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden [[Dresden]] ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | ||
I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Navn | ! Navn | ||
! Tidsrom | ! Tidsrom | ||
! Studieretning | ! Studieretning | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
|–1915 | |–1915 | ||
|Elektroingeniør | |Elektroingeniør | ||
|Elektroingeniør ved | |Elektroingeniør ved Bjølvefossen, [[Carbidfabrikken i Odda]] og [[Arendal Smelteverk]]. | ||
|- | |- | ||
|[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | |[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
|Arkitektfag | |Arkitektfag | ||
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | |Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | ||
|- | |||
|[[Karl Martin Faye-Hansen]] (1879-1960) | |||
|1898-1902 | |||
|Ingeniørfag (elektro) | |||
|Professor ved [[NTH]] 1923-1954, rektor 1947-1948. | |||
|- | |||
|[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]] | |||
|1915-1919 | |||
|Kjemi | |||
|Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung. | |||
|- | |- | ||
|[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939) | |[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939) | ||
| Linje 49: | Linje 59: | ||
|Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | |Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Kristian Hygen ( | |[[Hans Kristian Hygen (1910–1987)|Hans Kristian Hygen]] (1910-1987) | ||
|1929-34/36 | |1929-34/36 | ||
|Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | |Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | ||
| Linje 82: | Linje 92: | ||
|1917 (eksamen) | |1917 (eksamen) | ||
|Ingeniørfag (kjemi) | |Ingeniørfag (kjemi) | ||
|Bryggerimester Christiania | |Bryggerimester [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. | ||
|- | |||
|[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) | |||
|1912–1914 | |||
|Arkitekt | |||
|Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker | |||
|- | |- | ||
|[[Augustin Paus]] (1881-1945) | |[[Augustin Paus]] (1881-1945) | ||
| Linje 94: | Linje 109: | ||
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61. | |Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61. | ||
|- | |- | ||
|[[Christen A. Segelcke]] (1858-1946) | |[[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] (1858-1946) | ||
| | | | ||
|Ingeniørfag | |Ingeniørfag | ||
|Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge. | |Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge. | ||
|- | |||
|[[Willy Simonsen]] (1913-2003) | |||
|1938 (eksamen) | |||
|Elektroingeniør | |||
|Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad | |||
|- | |- | ||
|[[Thorvald Strøm]] (1858-1942) | |[[Thorvald Strøm]] (1858-1942) | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:11
Die Technische Hochschule Dresden (fra 1961: Technische Universität Dresden) er en av de eldste tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen i den sachsiske hovedstaden Dresden ble grunnlagt alt i 1828 som Technische Bildungsanstalt. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid.
I 1890 forandra skolen navn til Königlich Sächsische Technische Hochschule, og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på den tekniske høgskolen i Berlin. Se også oversiktsartikkelen om nordmenn med utdanning fra Tyskland.
Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden
| Navn | Tidsrom | Studieretning | Yrkeskarriere |
|---|---|---|---|
| Herman Major Backer (1856-1932) | 1876-1879 | Arkitektfag | Arkitekt i Oslo, en rekke store boliger, sykehus og kirker |
| Georg Andreas Bull | –1915 | Elektroingeniør | Elektroingeniør ved Bjølvefossen, Carbidfabrikken i Odda og Arendal Smelteverk. |
| Einar Engelstad (1876-1958) | 1899-1900 | Arkitektfag | Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i Pilestredet 88-98. |
| Karl Martin Faye-Hansen (1879-1960) | 1898-1902 | Ingeniørfag (elektro) | Professor ved NTH 1923-1954, rektor 1947-1948. |
| Erling Finne | 1915-1919 | Kjemi | Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung. |
| Kristian Golden (1872-1939) | 1897 (eksamen) | Ingeniørfag | Direktør ved O. Mustad & Søn fra 1920. |
| Halvor Odd Christian Haneborg | Ukjent | Ukjent | Ukjent. Sønn av amatørfotograf Anders Haneborg. |
| Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) | 1880 (ca.) | ? | Grunnla i 1884 Strømmen Trævarefabrik sammen med Christen A. Segelcke. |
| Hans Fredrik Hygen (1884-1975) | 1904-06 | Ingeniørfag | Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. |
| Hans Kristian Hygen (1910-1987) | 1929-34/36 | Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | Industrileder innen tekstilundustrien, bl.a. direktør for Mosjøen veverier og Hovland Uldvarefabrik. |
| Per Mathias Jespersen (1888-1964) | 1910 (ca.) | ? | Dreiv entreprenørfirma, seinere kringkastingsmann. Olympiaturner (1896 og 1908). |
| Michael Nicolai Leegaard (1859-1936) | 1877-82 | Ingeniørfag | Tilknyttet Statens havnevesen i en årrekke, overingeniør for strekningen Kristansand-Stat fra 1918. Stortingsrepresentant 1910-12. |
| John Lærum (1875-?) | 1897-98 (ca.) | Elektrofag | Elektroingeniør ulike steder, elektrisk forretning på Gjøvik fra 1920, NS-ordfører s.st. 1941-45. |
| Haavard Martinsen (1879-1967) | 1902 (eksamen) | Kjemifag | Direktør for Bjølsen Valsemølle, ordfører (H) i Kristiania 1920-22. |
| Oliver Møystad (1892–1956) | 1920 | Ingeniør | Skogeier, NS-politiker, sjef for Statspolitiet og Hirden |
| Jack Nielsen (1896-1981) | 1917 (eksamen) | Ingeniørfag (kjemi) | Bryggerimester Christiania Aktie-Ølbryggeri 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. |
| Henrik Nissen (1888–1953) | 1912–1914 | Arkitekt | Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker |
| Augustin Paus (1881-1945) | før 1906 | Ingeniørfag | Administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk fra 1922 til 1945. |
| Gunnar Schjelderup | 1917 (eksamen) | Ingeniørfag | Industrileder, adm. dir. Christiania Spigerverk 1926-61. |
| Christen A. Segelcke (1858-1946) | Ingeniørfag | Grunnla i 1884 Strømmen Trævarefabrik sammen med Gabriel Kielland Hauge. | |
| Willy Simonsen (1913-2003) | 1938 (eksamen) | Elektroingeniør | Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad |
| Thorvald Strøm (1858-1942) | 1881-1882 | Ingeniørfag | Deltok i byggingen av Panama-kanalen. |
| Th. Smith Sunde (1873-1958) | 1897-98 | Vegingeniørfag? | Vegingeniør i Troms og Finnmark. |
| Karl Volkmann | 1890-åra | Arkitektfag | Arkitekt i Kristiania, Canada og USA. |