Trondenes kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mer bildetekst)
Linje 32: Linje 32:
{{utdypende artikkel|Ordførere i Trondenes}}
{{utdypende artikkel|Ordførere i Trondenes}}
<!--skriv gjerne mer kort om hva en eller flere av ordførerne betød for Trondenes her-->
<!--skriv gjerne mer kort om hva en eller flere av ordførerne betød for Trondenes her-->
Dette er en liste over ordførerne i den tidligere [[Trondenes kommune]] i [[Troms]]. Trondenes var en selvstendig kommune i årene 1838&ndash;1963, og ble 1. januar 1964 en del av [[Harstad kommune]].
{|class="sortable wikitable"
!Bilde
!År
!Navn
!Yrke
!Sted
!Parti
!Varaordfører
!Bemerkninger
|-
|
|1838 – 1840
| Nicolai Norman
|
| Elgsnes
|
| Ellef Pedersen, Gangsås
|
|-
|
|1840 – 1844
| Johan Conrad Müller
| prost
| Trondenes
|
| Seminarbestyrer Alsing
|
|-
|
|1844 – 1845
| Anders Qvale
| lege
|
|
| Handelsmann Vold
|
|-
|
|1845 – 1848
| ? Vold
| handelsmann
| Furuhavn
|
| Chr. Christiansen, Sandtorv
|
|-
|
|1848 – 1853
| Ove Høegh
| lege
|
|
| [[Andreas Stoltenberg]], Årnes
|
|-
|
|1853 – 1862
| [[Andreas Vincent Stoltenberg]]
|
| Årnes
|
| Johan Kildal, Breivik
|
|-
|
|1863 – 1866
| Johan Kildal
|
| Breivik
|
| C. A. Schelderup <br />Chr. Normann, Røkenes
|
|-
|
|1867 – 1870
| [[Lars Mikal Hansen]]
| gårdbruker
| Kulseng
|
| Chr. Normann, Røkenes
|
|-
|
|1871 – 1874
| Arthur Haugan
| handelsmann
| Furuhavn
|
| Lars Mikal Hansen, Kulseng
|
|-
|
|1875 – 1882
| Lars Mikal Hansen
| gårdbruker
| Kulseng
|
| Chr. Normann (6 år)<br />[[Rikard Kaarbø]] (2 år)
|
|-
|
|1883 – 1901
| [[Rikard Kaarbø]]
| handelsmann
| Harstad
|
| [[Hans Fredrik Giæver]] (2 år)<br />[[Job Thode Holst]] (4 år) <br />Elias Hoel, Vika (8 år) <br />B. Heide, Tovik (2 år) <br /> Hans Mikkelborg, Tovik (2 år)
|
|-
|
|1901 – 1913
| [[Karl Andreas Hanssen]]
| høyesterettsadvokat
|
|
| Hans Mikkelborg, Tovik
|
|-
|
|1914 – 1922
| Hans Christan Mikkelborg
|
| Tovik
|
| ?
|
|-
|
|1923 – 1925
| [[Peder C. Pedersen]]
| handelsmann
| Kilbotn
|
| ?
|
|-
|
|1926 – 1931
| [[Kristian Holst]]
| handelsmann
| Sama
|
| ?
|
|-
|
|1932 – 1941 <br />1945
| Johan Heide
|
|
|
| ?
|
|-
|
|1941 – 1944
| Johan Heide
|
|
|
| ?
|
|-
|
|1945 – 1945
| Johan Heide
|
|
|
| ?
|
|-
|
|1946 – 1947
| Fridtjof Dahl
| lærer
| Trondenes
|
| ?
|
|-
|
|1948 – 1955
| [[Nils Wulff]]
| gårdbruker
| Kasfjord
|
| ?
|
|-
|
|1956 – 1963
| [[Freder Frederiksen]]
| redaktør
| Sama
|
| Harald Nilsen, vegoppsynsmann, Ervik <br />?
|
|}


== Folketellinger i Trondenes ==
== Folketellinger i Trondenes ==

Sideversjonen fra 12. mar. 2011 kl. 15:09

Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.
Foto: Gunnar Reppen 2010.
Fil:TrondenesKommune1925.jpg
Trondenes kommune i Sør-Troms 1925. Ved kommunereguleringen i 1926 ble storkommunen delt, og Ibestad, Sandtorg og Skånland ble egne kommuner. I 1964 ble de tre sistnevnte igjen slått sammen og inngikk i Harstad kommune, som i 1904 hadde blitt utskilt fra storkommunen og fått bystatus.
Hålogalandsgate 12 - Dybvik-gården fungerte i 1940- og 1950-årene som «rådhus» for Trondenes kommune. I første etasje holdt herredskassereren til og i andre etasje var det ordfører- og likningskontor. Kommunens bibliotek var og her.
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Trondenes kommune er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad i Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere.

Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhavn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.

Stedsnavn i gamle Trondenes (1837-1926-1964)

Arnøya - Aun - Berg - Bergseng - Bessebostad - Bjørnerå - Blåfjell - Boltås - Breistrand - Breivik - Brokvik - Bø - Dale - Dalhaug - Elgsnes - Erikstad - Ervik - Evenskjer - Fauskevåg - Forhamn - Gamnes - Gangsås - Gausvik - Gressholmen - Grytøya – Grunnvassbotn - Grøtavær - Hagan - Halsebø - Harstad - Harstadhavn – Harstadsjøen - Haukebø - Høgda - Høgforsen - Indre Elgsnes - Kaltdalen - Kanebogen - Kilbotn - Kilhus - Kjeøya - Kråkenes - Kulseng - Kvitfors - Kvitnes - Leikvik - Lundenes - Medkila - Melvik - Møkkeland - Måga - Nipen - Nordvik - Oldra – Ringberg - Rogla - Rødberg - Røkenes - Sama Øvre - Sama Nedre - Samasjøen - Sandemark - Sandstrand - Sandtorg - Skaret - Skjerstad - Skånland - Sollia - Stangnes - Steinsland - Stornes - Storvassbotn - Sør-Lavangen - Sørrollnes - Sørvik - Tennevik - Tennvassåsen - Tjøtta - Tofta - Tovik - Trondenes - Trøsen – Tømmeråsen - Vaskinn – Vika - Vollstad - Åkerøya - Årbogen - Årnes - Åsegarden.

Kommunereguleringer

  • 1838: Trondenes kommune blir opprettet
  • 1903: Harstad blir utskilt som egen kommune
  • 1912: Kommuneregulering mot Evenes kommune
  • 1926: Sandtorg og Skånland blir utskilt som egne kommuner
  • 1955: Kommuneregulering mot Kvæfjord kommune
  • 1964: Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner slås sammen til Harstad kommune.

Statistisk informasjon

Herredet var i 1930 176,85 kvadratkilometer i utstrekning og hadde da 3429 innbyggere, som tilsier 19,39 per kvadratkilometer.

Det var 7444 mål dyrket jord med 1555 mål åpen aker, 1856 storfe, 1338 sauer, 263 hester, 247 geiter og 1800 høns. Det produktive skogarealet besto av 72410 mål lauvskog.

Av industrielle bedrifter hadde Trondenes to hermetikkfabrikker, en sildoljefabrikk, en ullvarefabrikk, to mekaniske verksteder, et garveri, en mølle og elektristitetsverk.

Største ervervsgrupper (over 15 år): Fiske og fangst 315, gårdbrukere 272, industri 210, sjøfart 76, forretningsvirksomhet 73, tjenere og arbeidere ved jordbruk 61, håndverk 54, immateriell virksomhet 34, landtransport, post og telegraf 28.

Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 (og 1930): Høyre 203, (Borgerlig samling 317), Bondepartiet 189 (341), Venstre 231 (279), Samfundspartiet 163, Arbeiderpartiet 270 (200), NKP 9 (13).

Ordførere i Trondenes kommune 1838 – 1963

Utdypende artikkel: Ordførere i Trondenes

Dette er en liste over ordførerne i den tidligere Trondenes kommune i Troms. Trondenes var en selvstendig kommune i årene 1838–1963, og ble 1. januar 1964 en del av Harstad kommune.

Bilde År Navn Yrke Sted Parti Varaordfører Bemerkninger
1838 – 1840 Nicolai Norman Elgsnes Ellef Pedersen, Gangsås
1840 – 1844 Johan Conrad Müller prost Trondenes Seminarbestyrer Alsing
1844 – 1845 Anders Qvale lege Handelsmann Vold
1845 – 1848 ? Vold handelsmann Furuhavn Chr. Christiansen, Sandtorv
1848 – 1853 Ove Høegh lege Andreas Stoltenberg, Årnes
1853 – 1862 Andreas Vincent Stoltenberg Årnes Johan Kildal, Breivik
1863 – 1866 Johan Kildal Breivik C. A. Schelderup
Chr. Normann, Røkenes
1867 – 1870 Lars Mikal Hansen gårdbruker Kulseng Chr. Normann, Røkenes
1871 – 1874 Arthur Haugan handelsmann Furuhavn Lars Mikal Hansen, Kulseng
1875 – 1882 Lars Mikal Hansen gårdbruker Kulseng Chr. Normann (6 år)
Rikard Kaarbø (2 år)
1883 – 1901 Rikard Kaarbø handelsmann Harstad Hans Fredrik Giæver (2 år)
Job Thode Holst (4 år)
Elias Hoel, Vika (8 år)
B. Heide, Tovik (2 år)
Hans Mikkelborg, Tovik (2 år)
1901 – 1913 Karl Andreas Hanssen høyesterettsadvokat Hans Mikkelborg, Tovik
1914 – 1922 Hans Christan Mikkelborg Tovik ?
1923 – 1925 Peder C. Pedersen handelsmann Kilbotn ?
1926 – 1931 Kristian Holst handelsmann Sama ?
1932 – 1941
1945 		Johan Heide ?
1941 – 1944 Johan Heide ?
1945 – 1945 Johan Heide ?
1946 – 1947 Fridtjof Dahl lærer Trondenes ?
1948 – 1955 Nils Wulff gårdbruker Kasfjord ?
1956 – 1963 Freder Frederiksen redaktør Sama Harald Nilsen, vegoppsynsmann, Ervik
?

Folketellinger i Trondenes

Befolkningsutvikling Trondenes.JPG
  • 1801: 3042
  • 1815: 2573
  • 1825: 3064
  • 1835: 3581
  • 1845: 3965
  • 1855: 4533
  • 1865: 4498
  • 1875: 5516
  • 1890: 7202
  • 1900: 9021
  • 1910: 8255 (Harstad ble egen kommune i 1904)
  • 1920: 9608
  • 1930: 3429 (Sandtorg og Skånland utskilt som egne kommuner i 1926)
  • 1946: 4045
  • 1950: 4384
  • 1960: 6049

Stortingsvalg, fordeling stemmer, prosent

Parti 1921 1924 1927 1930 1933 1936 1945 1949 1953 1957 1961
NS 0,0
SfP 2 15,4 27,0 7,6
H 3 17,9 17,6 24,4 27,6 18,9 20,1 25,2 20,2 21,8 22,5 28,8
KrF 11,2 14,3 8,9 5,9
V 26,0 22,6 25,3 24,3 21,7 12,9 16,9 14,7 12,9 7,4 5,9
SP 4 15,4 17,2 17,2 29,7 17,6 15,9 11,1 8,6
NSA 5 13,5 8,5
DNA 27,2 30,0 22,8 17,4 25,5 24,1 39,6 42,1 46,5 47,5 49,3
NKP 2,8 10,4 1,1 0,8 18,3 4,3 4,5 2,3 1,5
Andre 1,2 0,2 0,0

1 Nasjonal Samling
2 Samfundspartiet
3 1921 og 1924: Høire og Frisinnede Venstre, 1927 - 1936: Det borgerlige samlingsparti
4 1921: Norsk landmandsforbund, 1924 – 1957: Bondepartiet
5 Norges socialdemokratiske arbeiderparti
 Fra Trondenes er følgende blitt innvalgt på Stortinget: Grosserer Kristian Holst, H (1921), Skolebestyrer Hans Eidnes (1945).

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trondenes_kommune&oldid=196190»