Tveten (Oslo gnr 140/1): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Tveten | bilde = Tveten gård Oslo 2013.jpg | bildetekst = {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | altn...) |
(→Eiere) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg|Brenneriet i bindingsverk.|Stig Rune Pedersen|2013}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg|Brenneriet i bindingsverk.|Stig Rune Pedersen|2013}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg|Låven på Tveten.|Stig Rune Pedersen|2013}} | {{thumb|Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg|Låven på Tveten.|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
{{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]]et på Tveten|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}} | |||
'''[[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]]''' var et gårdsbruk i [[Aker herred]], nå [[Oslo kommune]]. Den har et av de best bevarte gårdstuna i Oslo, med i alt åtte bygninger. Særlig kjent er den flotte brenneribygnignen fra omkring 1800, som er oppført i utmurt [[bindingsverk]] og er den siste bygningen i sitt slag i Aker. | '''[[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]]''' var et gårdsbruk i [[Aker herred]], nå [[Oslo kommune]]. Den har et av de best bevarte gårdstuna i Oslo, med i alt åtte bygninger. Særlig kjent er den flotte brenneribygnignen fra omkring 1800, som er oppført i utmurt [[bindingsverk]] og er den siste bygningen i sitt slag i Aker. | ||
Gårdsnavnet kommer fra norrønt ''þveitin'', som betyr 'utskilt engstykke'. Dette navnet peker mot at gården ble rydda før [[vikingtida]]. | Gårdsnavnet kommer fra norrønt ''þveitin'', som betyr 'utskilt engstykke'. Dette navnet peker mot at gården ble rydda før [[vikingtida]]. | ||
Første gang vi vet noe sikkert om | Første gang vi vet noe sikkert om gården er i 1408, da den ble lagt under [[Hovedøya kloster]]. Den omtales fortsatt som del av klosterets gods i lensregnskaper fra 1560–1561 og 1588–1589. I regnskapene fra 1610–1611 omtales den som [[krongods]], noe gården var fram til 1677 da [[Andreas Boyesen Schøyendal]] på [[Skøyen (Oslo gnr. 144)|Skøyen]] kjøpte den. Trolig hadde den vært i privat eie en kort periode tidligere, for det ser ut til at [[Oslo lagstol]] makeskifta den med [[Hannibal Sehested]] i 1649, og så fikk den tilbake i 1651. En del av gården, omtalt som [[Tvetebråten]], var utskilt før 1610, og ble senere lagt under [[Teisen (Oslo gnr. 132)|Teisen]]. Den neste eieren, [[Mogens Lauritssøn (d. 1728)|Mogens Lauritssøn]] på [[Linderud (Oslo gnr 88/1)|Linderud]], bygde nytt våningshus og utbedra gården. Etter ham begynte en periode med forfall, en følge av at det var en rekke eiere som bare hadde den i kort tid og som derfor ikke la noe særlig arbeid ned i gården. | ||
I 1777 nevnes fem [[husmannsplass]]er under Tveten: | I 1777 nevnes fem [[husmannsplass]]er under Tveten: | ||
* [[Tvet Ødegården]] | * [[Tvet Ødegården]] | ||
* [[Ødegården under Tveten|Ødegården]] | * [[Ødegården under Tveten|Ødegården]] | ||
* [[Luhren under Tveten|Luhren]] | * [[Luhren under Tveten|Luhren]] | ||
* [[Lille Tveten]] | * [[Lille Tveten]] | ||
* [[Tvetenstuen]] | * [[Tvetenstuen]] | ||
I 1810 kjøpte [[Even Bernhard Stenersen]] gården, og hans etterslekt eide den helt til 2006. Han lot oppføre flere bygninger, blant annet [[drengestue|drengestua]] med sitt danskinspirerte [[mansardtak]]. | I 1807 kjøpte [[Peder Lumholtz]] [[Smalvoll under Tveten|Smalvoll]] og la denne under gården. | ||
I 1810 kjøpte [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)|Even Bernhard Stenersen]] (1781–1851) gården, og hans etterslekt eide den helt til 2006. Han lot oppføre flere bygninger, blant annet [[drengestue|drengestua]] med sitt danskinspirerte [[mansardtak]]. Stenersen drev også sukkerraffineri i [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]. | |||
I 1850-åra ble taket på våningshuset heva og retta ut, slik at det ble to fulle etasjer. Stabburet er også fra denne tida; det sto ferdig i 1858, og er et av de største og best bevarte stabbur fra denne tida på [[Østlandet]]. Mot slutten av 1850-åra sto det atten bygninger på tunet. | I 1850-åra ble taket på våningshuset heva og retta ut, slik at det ble to fulle etasjer. Stabburet er også fra denne tida; det sto ferdig i 1858, og er et av de største og best bevarte stabbur fra denne tida på [[Østlandet]]. Mot slutten av 1850-åra sto det atten bygninger på tunet. | ||
Jordveien ble kjøpt av Oslo kommune i 1950, og det aller meste av den ble utparsellert til | Jordveien ble kjøpt av Oslo kommune i 1950, og det aller meste av den ble utparsellert til boligtomter. I 1960-åra ble det oppført omkring 2600 boliger på gårdens grunn. I 2006 kjøpte så kommunen også tunet med bygningene. Det er pr. 2015 blant annet dagssenter for eldre og fritidsklubb for ungdom der. I Rullehuset har blant annet [[Hellerud historielag]] og [[Tveten Gårds venner]] lokaler. | ||
==Eiere== | ==Eiere== | ||
* [[Hovedøya kloster]], fra 1408. | * [[Hovedøya kloster]], fra 1408. | ||
* [[Oslo lagstol]], nevnt i 1640-åra. | * [[Oslo lagstol]], nevnt i 1640-åra. | ||
| Linje 60: | Linje 62: | ||
* [[Hans Ernst Sparre]], kjøpte på auksjon 1803. | * [[Hans Ernst Sparre]], kjøpte på auksjon 1803. | ||
* [[Peder Lumholtz]], kjøpte i 1804. | * [[Peder Lumholtz]], kjøpte i 1804. | ||
* [[Even Bernhard Stenersen]], kjøpte i 1810. | * [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)|Even Bernhard Stenersen]], kjøpte i 1810. | ||
* [[Julius M. Stenersen]] (f. omkr. 1818), overtok halve gården fra faren 1846, og kjøpte den andre halvparten fra sin bror [[E.C. Stenersen]] i 1853. | * [[Julius M. Stenersen]] (f. omkr. 1818), overtok halve gården fra faren 1846, og kjøpte den andre halvparten fra sin bror [[E.C. Stenersen]] i 1853. | ||
* [[Wilhelm Stenersen ( | * [[Wilhelm Stenersen (1863–1930)|Wilhelm Stenersen]] (1863–1930), overtok i 1889. | ||
* [[Sigrid Stenersen]], i uskifta bo fra 1931. | * [[Sigrid Stenersen]], i uskifta bo fra 1931. | ||
* [[Even Stenersen]], [[Edvard Stenersen]] og [[Thorleif Stenersen]], overtok ved skifte i 1944. | * [[Even Stenersen]], [[Edvard Stenersen]] og [[Thorleif Stenersen]], overtok ved skifte i 1944. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
* {{Akersgårder 1947}}. | * {{Akersgårder 1947}}. | ||
| Linje 74: | Linje 75: | ||
* {{folketelling|bf01037028000556|Tveten|1900|Aker herred}}. | * {{folketelling|bf01037028000556|Tveten|1900|Aker herred}}. | ||
{{Artikkelkoord|59.91329|N|10.83660|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Alna]] | [[Kategori:Bydel Alna]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 13. jan. 2024 kl. 10:58
| Tveten | |
|---|---|
| |
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
| |
| Alt. navn: | Tveiten |
| Rydda: | Trolig før vikingtida |
| Sted: | Tvetenveien 101 |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 140 |
| Bnr: | 1 |
Tveten var et gårdsbruk i Aker herred, nå Oslo kommune. Den har et av de best bevarte gårdstuna i Oslo, med i alt åtte bygninger. Særlig kjent er den flotte brenneribygnignen fra omkring 1800, som er oppført i utmurt bindingsverk og er den siste bygningen i sitt slag i Aker.
Gårdsnavnet kommer fra norrønt þveitin, som betyr 'utskilt engstykke'. Dette navnet peker mot at gården ble rydda før vikingtida.
Første gang vi vet noe sikkert om gården er i 1408, da den ble lagt under Hovedøya kloster. Den omtales fortsatt som del av klosterets gods i lensregnskaper fra 1560–1561 og 1588–1589. I regnskapene fra 1610–1611 omtales den som krongods, noe gården var fram til 1677 da Andreas Boyesen Schøyendal på Skøyen kjøpte den. Trolig hadde den vært i privat eie en kort periode tidligere, for det ser ut til at Oslo lagstol makeskifta den med Hannibal Sehested i 1649, og så fikk den tilbake i 1651. En del av gården, omtalt som Tvetebråten, var utskilt før 1610, og ble senere lagt under Teisen. Den neste eieren, Mogens Lauritssøn på Linderud, bygde nytt våningshus og utbedra gården. Etter ham begynte en periode med forfall, en følge av at det var en rekke eiere som bare hadde den i kort tid og som derfor ikke la noe særlig arbeid ned i gården.
I 1777 nevnes fem husmannsplasser under Tveten:
I 1807 kjøpte Peder Lumholtz Smalvoll og la denne under gården.
I 1810 kjøpte Even Bernhard Stenersen (1781–1851) gården, og hans etterslekt eide den helt til 2006. Han lot oppføre flere bygninger, blant annet drengestua med sitt danskinspirerte mansardtak. Stenersen drev også sukkerraffineri i Brugata 10.
I 1850-åra ble taket på våningshuset heva og retta ut, slik at det ble to fulle etasjer. Stabburet er også fra denne tida; det sto ferdig i 1858, og er et av de største og best bevarte stabbur fra denne tida på Østlandet. Mot slutten av 1850-åra sto det atten bygninger på tunet.
Jordveien ble kjøpt av Oslo kommune i 1950, og det aller meste av den ble utparsellert til boligtomter. I 1960-åra ble det oppført omkring 2600 boliger på gårdens grunn. I 2006 kjøpte så kommunen også tunet med bygningene. Det er pr. 2015 blant annet dagssenter for eldre og fritidsklubb for ungdom der. I Rullehuset har blant annet Hellerud historielag og Tveten Gårds venner lokaler.
Eiere
- Hovedøya kloster, fra 1408.
- Oslo lagstol, nevnt i 1640-åra.
- Hannibal Sehested, eide gården 1649–1651.
- Oslo lagstol, fra 1651–1677.
- Andreas Boyesen Schøyendal (d. 1708), bytta til seg gården i 1677 mot en gård i Stange og en i Ullensaker.
- Mogens Lauritssøn (d. 1728), kjøpte på auksjon etter forrige eiers død i 1708.
- Peter Mogenssøn, overtok etter faren 1728.
- Abraham Burensund (d. 1782), kjøpte i 1751.
- Andreas Stranger, kjøpte i 1755.
- Abraham Burensund (d. 1782), kjøpte tilbake gården i 1774.
- Carl Alexander von Stricker, kjøpte på auksjon i 1783 etter forrige eiers død.
- Hans Hagerup Gyldenpalm (d. 1793).
- Carl Alexander von Stricker, kjøpte på auksjon i 1793 etter forrige eiers død.
- Hans Ernst Sparre, kjøpte på auksjon 1803.
- Peder Lumholtz, kjøpte i 1804.
- Even Bernhard Stenersen, kjøpte i 1810.
- Julius M. Stenersen (f. omkr. 1818), overtok halve gården fra faren 1846, og kjøpte den andre halvparten fra sin bror E.C. Stenersen i 1853.
- Wilhelm Stenersen (1863–1930), overtok i 1889.
- Sigrid Stenersen, i uskifta bo fra 1931.
- Even Stenersen, Edvard Stenersen og Thorleif Stenersen, overtok ved skifte i 1944.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tveten i folketelling 1801 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Tveten i folketelling 1865 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Tveten i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet.