Veinavn på Skedsmokorset

Veinavna på Skedsmokorset har i første rekke tilknytning til gårder og nedlagte husmannsplasser på stedet, kjente personer som hadde sitt virke i Skedsmo, floraen og geolgien i området og fra eventyrverden.

Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her:Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.

Gate/vei	Navn etter	Vedtatt	Merknader	Bilde
Bergliveien	Gården Berg		Gården er nevnt i Håkon Håkonssons saga i 1225
Bjørkelia	Treslaget bjørk
Brånåshagen	Gården Brånås		Gården er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1475
Brånåslia	Gården Brånås		Gården er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1475
Brånåsveien	Gården Brånås		Gården er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1475
Brånåstoppen	Gården Brånås		Gården er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1475
Brånåstunet	Gården Brånås		Gården er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1475
Bølerveien	Gården Bøler		Gården er nevnt i Lensregnskapene i 1578.
Eikekroken	Treslaget eik
Elgfaret	Gammelt elgtråkk/elgfar
Engelia	En eng som tilhørte middelaldergården Løken
Eventyrveien	Sjangeren eventyr
Farseggen	Eggen der Oldtidsveien gikk.		Veien var også den eldste ferdselsveien mellom Skedsmokorset og Leirsund. Her lå husmannsplassen Farseggen som tilhørte Skedsmo prestegård.
Flesvikveien	Driftsbestyrer i Skedsmo kommunes sandforretning, Johannes Flesvig, født 1885
Furuveien	Treslaget furu
Furulundveien	En furulund lå der
Gamle Trondheimsvei	Den eldste ferdselsveien mellom hovedstaden og Opplandene som gikk gjennom Skedsmo
Gneisveien	Steinslaget gneis
Gjerdrumsveien	Nabokommunen Gjerdrum		Hovedveien mellom Skedsmo og Gjerdrum
Gjoleidveien	Det gamle bygdenavnet på Skedsmo som var Gjoleid
Granstubben	Treslaget gran
Hattemakerlia	En hattemaker som bodde på en husmannsplass der
Haugenlia	Husmannsplassen Haugen
Huldrefaret	Det overnaturlige kvinnelige vesenet hulder
Husebyveien	Middelaldergården Huseby
Industriveien	Industrien som er anlagt her
J. Valstads vei	Ordfører Johan H. Valstad		Valstad var ordfører fra 1920 til 1923, var i flere perioder medlem i formannskapet og kommunestyret og hadde mange tillitsverv
Kirkeveien	Veien som fører fram til Skedsmo kirke fra Kjeller		Riksveg 120 fra Kjeller og fram til E6 på Skedsmokorset
Kjushagen	Gården Kjus		Gården er nevnt i Akershusregisteret i 1622
Kongleveien	Kongler, frøstandene hos flere nåleplanter
Korsfjellveien	Korsfjellet ved Skedsmokorset
Korshagen	Husmannsplassen Korshagen
Kvaestubben	Kvae, en ikke-flytende blanding som blir skilt ut fra sårflater på tre
Leirsundveien	Nabogrenda Leirsund
Lurudveien	Husmannsplassen Lurud
Løkedalen	Gården Løken		Gården er en jernaldergård som er nevnt i 1308 i Diplomatarium Norvegicum
Løkenflaen	Gården Løken		Gården er en jernaldergård som er nevnt i 1308 i Diplomatarium Norvegicum
Lønneveien	Lønnetrærne som vokser her
Marenlundveien	Husmannsplassen Marenlund		Plassen lå under middelaldergården Huseby
Midtskogveien	Husmannsplassen Midtskog		Plassen er registrert i Manntallet 1701. Ble senere gårdsbruk
Moreneveien	Moreneryggen fra issmeltinga
Nordvollveien	Gården Nordvollen		Gården er utskilt fra den gamle Kirkevollen
Nøkkeveien	Det nifse, overnaturlige mannlige vesenet som holder til i elver, tjern og innsjøer
Ospelia	Treslaget osp
O. Bues vei	Uklart hvilken Bue dette er
Prost Holms vei	Prost Jens Holm (1650-1699)		Holm var sokneprest i Skedsmo fra 1679 til 1682 og prost på Nedre Romerike 1682-1699. Han var fra Kolding i Danmark
Ramstadveien	Gården Ramstad i Nittedal
Salerudveien	Middelaldergården Salerud
Sandbakkveien	Gården Sandbakken
Sandmoveien	Sandmoene som finnes der
Seljeveien	Treslaget selje
Skedsmovollen	Den eldste delen av Skedsmo
Skillebekkstien	Bekken Skillebekk der grensa mellom Skedsmo og Sørum går
Skillebekkveien	Bekken Skillebekk der grensa mellom Skedsmo og Sørum går
Skogfaret	Navngitt etter skogområdet
Skolsegglia	Gården Skolsegg		Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok eller Røde bok fra ca 1390
Slengåsen	Husmannsplassen Slengåsen		Plassen er nevnt i 1765
Slogumveien	Gården Slogum		Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok eller Røde bok fra ca 1390
Snekkerstuveien	Husmannsplassen Snekkerstuen		Plassen er nevnt som gårdsbruk i 1832
Solbergveien	Gården Solberg		Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok eller Røde bok fra ca 1390
Solberg Vestli	Gården Solberg		Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok eller Røde bok fra ca 1390
Solberg Østli	Gården Solberg		Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok eller Røde bok fra ca 1390
Solhaugveien	Ukjent opprinnelse		Veien bak Skedsmo samfunnshus
Sportsveien	Veien inn til skøytebanen og Skedsmo ishall
Steffensens vei	Gårdsbestyrer S. Steffensen (1845-1919)		Steffensen var gårdsbestyrer på Huseby fra 1894 til 1915. Han var dessuten herredskasserer i Skedsmo fra 1915 til 1919, og hadde flere offentlige verv
Steinbråteveien	Ukjent forklaring
Steinspranget	Ukjent forklaring
Stubben	En veistubb fra Skogfaret ned mot E6
Svennebyveien	Ukjent forklaring
Torneroseveien	Eventyrskikkelsen Tornerose
Trollfaret	Samlebetegnelsen for flere typer menneskeliknende, stygge vesener i norsk folkedikting
Trondheimsveien	Ferdselsveien mellom hovedstaden og Opplandene.		Hovedveien mellom hovedstaden og Opplandene gikk gjennom Skedsmo
Tronerudveien	Lærer og kirkesanger Jørgen Tronerud, født i Svene i 1826
Tyristubben	Tyri: furuved som er gjennomtrukket av harpiks
Tæruddalen	Gården Tærud		Gården er nevnt i Lensregnskapene 1578
Tærud terrasse	Gården Tærud		Gården er nevnt i Lensregnskapene 1578
Tærudstien	Gården Tærud		Gården er nevnt i Lensregnskapene 1578
Vardefoten	Navngitt etter Vardeåsen
Vardeknausen	Navngitt etter Vardeåsen
Vardekroken	Navngitt etter Vardeåsen
Vardelia	Navngitt etter Vardeåsen
Vardepynten	Navngitt etter Vardeåsen
Vardesvingen:	Navngitt etter Vardeåsen
Vardeveien	Navngitt etter Vardeåsen
Vestvollveien	Gården Vestvollen.		Gården ble utskilt fra den gamle Kirkevollen
Åsenhagen	Husmannsplassen Åsen		Plassen er nevnt i Manntallet 1701

Kilder og litteratur

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Mal:Bokhylla
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952.
• Helleland, Botolv: Adresser og stadnamn. Del 2: Stadnamn i offentleg og privat bruk. Oslo 1993.
• Norgeskart.no
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne II. Kristiania 1899. Søkbart: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html