Vemork kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 28. feb. 2024 kl. 19:13

Kraftverket oppført 1911, ark.: Olaf Nordhagen

Foto: Siri Iversen (2010).

Kraftverket som nyetablert.

Foto: Anders Beer Wilse/Eydesamlinga

Kraftverket med vannstoffabrikken

Foto: Emil Blix Hansen/Norsk Teknisk Museum (1930).

Øvre del av Rjukanbanens sidespor til kraftverket. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.

Foto: Eystein M. Andersen/Riksantikvaren

Vemork kraftverk er et vannkraftverk vest for Rjukan i Tinn kommune. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven Måna i Skiensvassdraget. Kraftverket ble etablert av Norsk Hydro og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift 11. mai 1911 med ti horisontale peltonturbiner, med en samlet ytelse på 108 MW. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.

Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største og inngår i kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Dagens kraftverk ble bygget i fjellet bak Gamle Vemork kraftstasjon og ble satt i drift i 1971. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 300 meter i Månas øvre del. Dette har en effekt på 204 MW og en midlere årsproduksjon på 1233 GWh med to francisturbiner.

Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.

Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.

Tungtvannfabrikken

Utdypende artikkel: Tungtvannsaksjonen

I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var Thorvald Astrup.

Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen tungtvannsaksjonen 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.

Norsk Industriarbeidermuseum

Utdypende artikkel: Norsk Industriarbeidermuseum

De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.

Fredning

Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av Rjukanbanens sidespor og restene av hydrogenfabrikkens kjeller med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av Rjukan-Notodden industriarv en del av Verdensarven.

Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.

Galleri

Veien til Vemork går over Vemorksbrua, som krysser Vemorksjuvet.
Foto: Roy Olsen (2019)
Turbinhallen (maskinhallen) ved Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Trappeløp inne i turbinhallen ved Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Plakett inne i kraftverket med navnene til de som sto bak utbyggingen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Del av fasade, Vemork kraftverk. "RK" står for "Rjukan kraftanlegg", som var det opprinnelig navnet på utbyggingen ved Vemork.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Del av fasade, Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Kilder

Vemork hos NVE
Vemork kraftverk i Store norske leksikon
Kraftutbyggingen i Rjukan i Store norske leksikon
Vemork kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Vemork fredet idag, Riksantikvaren, 29. mai 2015
Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold - Dagbladet
Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken, NRK, 18. september 2017, besøkt 29. mars 2018
De første bildene fra tungtvannskjelleren, NRK, 6. oktober 2017, besøkt 29. mars 2018

Koordinater: 59.87119° N 8.49219° Ø

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 {{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftverket med vannstoffabrikken|[[Emil Blix Hansen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930}}
 {{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av [[Rjukanbanen]]s sidespor til kraftverket. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}}
-'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna (Tinn)|Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift med ti aggregater 11. mai [[1911]]. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.
+'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna (Tinn)|Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift 11. mai [[1911]] med ti horisontale [[peltonturbin]]er, med en samlet ytelse på 108 MW. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.
-Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største.
+Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].
-Det ble modernisert i [[1971]], og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.
+Dagens kraftverk ble bygget i fjellet bak Gamle Vemork kraftstasjon og ble satt i drift i 1971. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 300 meter i Månas øvre del. Dette har en effekt på 204 MW og en midlere årsproduksjon på 1233 GWh med to [[francisturbin]]er.
+Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.
 Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.
@@ Linje 13: / Linje 15: @@
 == Tungtvannfabrikken ==
 {{Utdypende artikkel|Tungtvannsaksjonen}}
-I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant acv kraftverket, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].
+I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var [[Thorvald Astrup]].
 Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.
@@ Linje 25: / Linje 27: @@
 Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.
+== Galleri ==
+<gallery>
+Fil:Tinn, Vemorkbrua-1.jpg|Veien til Vemork går over Vemorksbrua, som krysser Vemorksjuvet.{{byline|Roy Olsen (2019)}}
+Fil:Vemork turbinhall 2021.JPG|Turbinhallen (maskinhallen) ved Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}}
+Fil:Trappeløp Vemork kraftverk.JPG|Trappeløp inne i turbinhallen ved Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}}
+Fil:Vemork kraftverk plakett.JPG|Plakett inne i kraftverket med navnene til de som sto bak utbyggingen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}}
+Fil:Fasade Vemork kraftverk 2.JPG|Del av fasade, Vemork kraftverk. "RK" står for "Rjukan kraftanlegg", som var det opprinnelig navnet på utbyggingen ved Vemork.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}}
+Fil:Fasade Vemork kraftverk.JPG|Del av fasade, Vemork kraftverk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}}
+</gallery>
 == Kilder ==