Vestfossen, Hus no. 12 (Øvre Eiker, 49/12): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Vestfossen, Hus no. 12 (Øvre Eiker, 49/12)|Hus no. 12 i Vestfossen]]''' er en eiendom og forretningsgård i sentrum av [[Vestfossen]]. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler [[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]], som var eier fra [[1900]], eller Røgeberggården etter [[Peder B. Røgeberg (1870-1956)|Peder G. Røgeberg]], som var eier fra [[1929]]. Eiendommen ligger på hjørnet av [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] og [[Støabakken (Vestfossen)|Støabakken]], og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Den nåværende bygningen er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2.etasje og forretningslokaler i 1.etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.</onlyinclude>
<onlyinclude>
<br>
{{thumb|Halvorsethgården (BK-Gater0118).jpg|Forretningsgården i 2001.|[[Bjørn Kristoffersen]]}}
'''[[Vestfossen, Hus no. 12 (Øvre Eiker, 49/12)|Hus no. 12 i Vestfossen]]''' er en eiendom og forretningsgård i sentrum av [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler [[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]], som var eier fra [[1900]], eller Røgeberggården etter [[Peder B. Røgeberg (1870-1956)|Peder G. Røgeberg]], som var eier fra [[1929]]. Eierne er kjent tilbake til slutten av [[1700-tallet]], da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i [[Vestfossen]]. I dag ligger eiendommen på hjørnet av [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] og [[Støabakken (Vestfossen)|Støabakken]], og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.</onlyinclude>


==Eiere fra 1788==
==Eiere fra 1788==
De opprinnelige bygningene, som i det gamle [[Husregister for Vestfossen|husregisteret]] fra [[1807]] var «Hus No.13 i Vestfossen» og i det nye registeret fra [[1879]] «Hus No.12 i Vestfossen», ble antakelig bygd en gang på [[1700-tallet]]. Husene lå antakelig på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], men som i [[1794]] ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom [[Rasmus Olsen Skistad (1712-1794)|Rasmus Olsen Skistad]]s testamente.<ref>Ek 2004</ref> Eiendommen fikk løpenummer 831 under [[Vestfossen (gård i Øvre Eiker)|matrikkelnummer 126 Vestfossen]], med landskyld på 4 skilling. I den nye matrikkelen fra [[1887]] ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 12.  
De opprinnelige bygningene, som i det gamle [[Vestfossen - husregister|husregisteret]] fra [[1807]] var «Hus No.13 i Vestfossen» og i det nye registeret fra [[1879]] «Hus No.12 i Vestfossen», ble antakelig bygd en gang på [[1700-tallet]]. Husene lå på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], men som i [[1794]] ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom [[Rasmus Olsen Skistad (1712-1794)|Rasmus Olsen Skistad]]s testamente.<ref>Ek 2004</ref> Eiendommen fikk løpenummer 831 under [[Vestfossen (gård i Øvre Eiker)|matrikkelnummer 126 Vestfossen]], med landskyld på 4 skilling. I den nye matrikkelen fra [[1887]] ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 12.  
<br>
<br>


===1788-før 1819: Nils Hansen Steenset og Marthe Thronsdatter===
===1788-før 1819: Nils Hansen Steenset og Marthe Thronsdatter===
Ifølge det eldste husregisteret fra [[1807]] tilhørte disse husene [[Nils Hansen Steenset (1766-1847)|Nils Hansen Steenset]], som var blitt  eier i mai [[1788]], da han kjøpte dem av Hans Christophersen Steenset, sammen med [[Fåsen nedre (Øvre Eiker, 48/13)|en part på 3 <small>1/8</small> lispund av gården Østre Fåsen]].[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030033 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 32] Ifølge folketellingen i [[1801]] var han «Sergeant ved det egerske compagnie og gaardbruger», født omkring 1765 og bosatt i [[Vestfossen]] sammen med sin kone Marthe Thronsdatter, 27 år gammel og gift for andre gang, samt sønnene Haagen på 3 år og Hans på 2 år. Antakelig har familien bodd i husene i [[Vestfossen]] og drevet jordstykket under Fåsen, som lå like utenfor tettbebyggelsen.
Ifølge det eldste husregisteret fra [[1807]] tilhørte disse husene [[Nils Hansen Steenset (1766-1847)|Nils Hansen Steenset]], som var blitt  eier i mai [[1788]], da han kjøpte dem av Hans Christophersen Steenset, sammen med [[Fåsen nedre (Øvre Eiker, 48/13)|en part på 3 <small>1/8</small> lispund av gården Østre Fåsen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030033 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 32]</ref> Ifølge folketellingen i [[1801]] var han «Sergeant ved det egerske compagnie og gaardbruger», født omkring 1765 og bosatt i [[Vestfossen]] sammen med sin kone Marthe Thronsdatter, 27 år gammel og gift for andre gang, samt sønnene Haagen på 3 år og Hans på 2 år. Antakelig har familien bodd i husene i [[Vestfossen]] og drevet jordstykket under Fåsen, som lå like utenfor tettbebyggelsen.
<br>
<br>


Linje 18: Linje 19:


===Ca.1847-ca.1860: Nils Gundersen og Malene Haavaldsdatter===
===Ca.1847-ca.1860: Nils Gundersen og Malene Haavaldsdatter===
I januar [[1847]], kort før han døde, solgte [[Ole Johnsen Lunde (1793-1847)|Ole J. Lunde]] han husene med grunn til [[Nils Gundersen (1804-1886)|Nils Gundersen]]. <ref>Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Ole Johnsen Lunde til Nils Gundersen paa disse Huse med Grund for 220 Spd, dat 23d Januar thgl 16d April 1847. Husene ere efter Skjødet tilfaldne Selgeren som eneste Arving efter hans Fader John Olsen Lunde, der havde kjøbt dem af Nils Stenseth, uden af denne at have faaet Hjemmel.</ref>
I januar [[1847]], kort før han døde, solgte [[Ole Johnsen Lunde (1793-1847)|Ole J. Lunde]] husene med grunn til [[Nils Gundersen (1804-1886)|Nils Gundersen]]. <ref>Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Ole Johnsen Lunde til Nils Gundersen paa disse Huse med Grund for 220 Spd, dat 23d Januar thgl 16d April 1847. Husene ere efter Skjødet tilfaldne Selgeren som eneste Arving efter hans Fader John Olsen Lunde, der havde kjøbt dem af Nils Stenseth, uden af denne at have faaet Hjemmel.</ref>


Det kan godt tenkes at Nils hadde bodd her alt mens den forrige eieren levde, kanskje helt siden 1830, da han hadde giftet seg med Malene Haavaldsdatter og stiftet familie.<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 30/9-1830: Niels Gundersen, Vestfossen, 26 og Malene Haavalsd., Vestfossen, 23</ref> De fikk flere barn:
Det kan godt tenkes at Nils hadde bodd her alt mens den forrige eieren levde, kanskje helt siden 1830, da han hadde giftet seg med Malene Haavaldsdatter og stiftet familie.<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 30/9-1830: Niels Gundersen, Vestfossen, 26 og Malene Haavalsd., Vestfossen, 23</ref> De fikk flere barn:
Linje 27: Linje 28:
*Karen Marie, født [[30. oktober]] [[1845]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 30/11-1845: Karen Marie, barn av selveier Nils Gundersen, Vestfossen og Malene Haavaldsd.</ref>
*Karen Marie, født [[30. oktober]] [[1845]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 30/11-1845: Karen Marie, barn av selveier Nils Gundersen, Vestfossen og Malene Haavaldsd.</ref>


Ved [[Folketellingen 1865]] er Nils, Malene og de to yngste barna, samt ei tjenestejente, oppført med denne eiendommen (matrikkelløpenummer 831), som bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007343 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 96</ref> Nils ble oppført som «gaardbruger og selvejer», og han eide noen jordstykker under [[Fåsen (Øvre Eiker)|Fåsen]], og disse har antakelig blitt brukt som beite for husdyra. I 1865 hadde to en hest, to kuer og en gris, men dyrket ikke noe korn eller poteter. Nils har antakelig brukt hesten til kjørsel med vogn eller slede,<ref>I folketellingen 1875 er han oppgitt med «kjørsel» som yrke</ref> mens Malene og datteren Karen Marie har stelt kuene og grisen. Sønnen Hans var oppført med «handelsbetjent» som yrke.
Ved [[Folketellingen 1865]] er Nils, Malene og de to yngste barna, samt ei tjenestejente, oppført med denne eiendommen (matrikkelløpenummer 831), som bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007343 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 96]</ref> Nils ble oppført som «gaardbruger og selvejer», og han eide noen jordstykker under [[Fåsen (Øvre Eiker)|Fåsen]], og disse har antakelig blitt brukt som beite for husdyra. I 1865 hadde to en hest, to kuer og en gris, men dyrket ikke noe korn eller poteter. Nils har antakelig brukt hesten til kjørsel med vogn eller slede,<ref>I folketellingen 1875 er han oppgitt med «kjørsel» som yrke</ref> mens Malene og datteren Karen Marie har stelt kuene og grisen. Sønnen Hans var oppført med «handelsbetjent» som yrke.
<br>
<br>
[[Fil:Vestfossen, hus no 12 - kartutsnitt 1879 (sk0027).jpg|miniatyr|Utsnitt av kart fra 1879 som viser beliggenheten av «Hus no.12» og «Hus no.68». ]]


===Ca.1860-1900: Gunder Nilsen og Anne Marie Andersdatter===
===Ca.1860-1900: Gunder Nilsen og Anne Marie Andersdatter===
Linje 37: Linje 40:
*Mina Gundersdatter, født [[27. mars]] [[1861]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 28/4-1861: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Mina Gundersdatter, født [[27. mars]] [[1861]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 28/4-1861: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Anders Gundersen, født [[3. mai]][[1863]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1863: Anders, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Anders Gundersen, født [[3. mai]][[1863]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1863: Anders, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Hans Gundersen, født [[17. august]] [[1865]<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 1/10-1865: Hans, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Hans Gundersen, født [[17. august]] [[1865]]<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 1/10-1865: Hans, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*[[Mina Røgeberg (1867-1950)|Mina Gundersdatter]], født [[30. november]] [[1867]]<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 19/1-1868: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*[[Mina Røgeberg (1867-1950)|Mina Gundersdatter]], født [[30. november]] [[1867]]<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 19/1-1868: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.</ref>
*Henrik Gundersen, født 1870.<ref>Folketellingen 1875</ref>
*Henrik Gundersen, født 1870.<ref>Folketellingen 1875</ref>
Linje 47: Linje 50:
Natt til [[24. april]] [[1880]] brant husene på eiendommen, i likhet med bebyggelsen på mer enn hundre andre eiendommer i [[Vestfossen]]. Etter dette ser det ut til at familien fikk økonomiske vanskeligheter, og de var antakelig blant de mange som ikke hadde tilstrekkelig forsikring. [[Nils Gundersen (1804-1886)|Nils Gundersen]], som fortsatt var eier, tok opp et lån med sikkerhet i eiendommen «eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse».<ref>
Natt til [[24. april]] [[1880]] brant husene på eiendommen, i likhet med bebyggelsen på mer enn hundre andre eiendommer i [[Vestfossen]]. Etter dette ser det ut til at familien fikk økonomiske vanskeligheter, og de var antakelig blant de mange som ikke hadde tilstrekkelig forsikring. [[Nils Gundersen (1804-1886)|Nils Gundersen]], som fortsatt var eier, tok opp et lån med sikkerhet i eiendommen «eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse».<ref>
Panteregister IV-2, s.162: Panteobligation fra Nils Gundersen til Inkassator H. Ihlen for 4000 Kr i d.E. m.m. dat.15 thl 17.april 1882, eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse.</ref> Denne formuleringen gjenspeiler de uoversiktelige forholdene som hersket i [[Vestfossen]] rett etter den store brannen, der en reguleringskommisjon skulle sørge for at stedet fikk et mer regelmessig gatenett med større avstand mellom bygningene. Et kart fra 1887 viser at «Hus no. 12» ble liggende på en nesten kvadratisk tom, som ble avgrenset av [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] i vest, [[Hammergata (Vestfossen)|Hammergata]] i øst og [[Fåsengata (Vestfossen)|Fåsengata]] i sør. I tillegg til hovedbygningen var det satt opp en lang og smal uthusbygning på eiendommen.
Panteregister IV-2, s.162: Panteobligation fra Nils Gundersen til Inkassator H. Ihlen for 4000 Kr i d.E. m.m. dat.15 thl 17.april 1882, eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse.</ref> Denne formuleringen gjenspeiler de uoversiktelige forholdene som hersket i [[Vestfossen]] rett etter den store brannen, der en reguleringskommisjon skulle sørge for at stedet fikk et mer regelmessig gatenett med større avstand mellom bygningene. Et kart fra 1887 viser at «Hus no. 12» ble liggende på en nesten kvadratisk tom, som ble avgrenset av [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] i vest, [[Hammergata (Vestfossen)|Hammergata]] i øst og [[Fåsengata (Vestfossen)|Fåsengata]] i sør. I tillegg til hovedbygningen var det satt opp en lang og smal uthusbygning på eiendommen.
 
[[Fil:Vestfossen, hus no 12 - kartutsnitt 1887 (amt2 buskerud-amt-28 1887).jpg|miniatyr|Utsnitt av kart fra 1887, som viser «Hus no.12» før brannen i 1905.]]
Etter at Nils Gundersen døde i 1886, ble Gunder Nilsen eier, men ved [[Folketellingen 1891]] bodde ikke han og familien her, men i et annet hus i [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000198 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4 ,liste 2]</ref> Det ser ikke ut til at «Hus no.12» var bebodd, og mest sannsynlig var det her Gunder Nilsen drev det store bakeriet som [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] noen år seinere beskrev i boka [[Eker : træk av en storbygds saga]]. ''«Blandt alle Ekers bakere har ingen drevet i større stil end Gunder Nilsen. Han hadde ogsaa egen mølle i Vestfossen. Han var specialist paa honningkakernes omraade. Paa alle markeder fra Kristiania til Grundset var hans honningkaker bekjendt. Om vinteren drev han honningkakebakningen med flere mand og hadde en hel del reisende sælgere. Det fandtes ingen i nogen by som gjorde ham rangen stridig paa det omraade, og siden hans død har det neppe været slik honningkake i handelen. Den ægte honningkake falder gjerne saa tung og kræver en sterk mave. Nilsens kake var mere let fordøielig.»''
Etter at Nils Gundersen døde i 1886, ble Gunder Nilsen eier, men ved [[Folketellingen 1891]] bodde ikke han og familien her, men i et annet hus i [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000198 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4 ,liste 2]</ref> Det ser ikke ut til at «Hus no.12» var bebodd, og mest sannsynlig var det her Gunder Nilsen drev det store bakeriet som [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] noen år seinere beskrev i boka [[Eker : træk av en storbygds saga]]. ''«Blandt alle Ekers bakere har ingen drevet i større stil end Gunder Nilsen. Han hadde ogsaa egen mølle i Vestfossen. Han var specialist paa honningkakernes omraade. Paa alle markeder fra Kristiania til Grundset var hans honningkaker bekjendt. Om vinteren drev han honningkakebakningen med flere mand og hadde en hel del reisende sælgere. Det fandtes ingen i nogen by som gjorde ham rangen stridig paa det omraade, og siden hans død har det neppe været slik honningkake i handelen. Den ægte honningkake falder gjerne saa tung og kræver en sterk mave. Nilsens kake var mere let fordøielig.»''


Som eier ble Gunder Nilsen også ansvarlig for det lånet som faren hadde fått fra inkassator [[Hans Johansen Ihlen (1841-1932)|Hans J. Ihlen]]. Dette lånet ble aldri innfridd, og da eiendommen ble solgt i april [[1900]], sto Ihlen som selger, mens Gunder Nilsen skrev under på at han godtok salget.<ref>Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Hans Ihlen - ogsaa underskrevet av Gunder Nilsen - til landhandler Chr. Halvorseth paa d.e. for 9000 kr, dat. 26. april 1900, thingl. 28 s.md.</ref> Gunder og Anne Marie bosatte seg deretter i et hus på [[Fåsen nedre (Øvre Eiker, 48/5)|Nedre Fåsen]], der de bodde de siste leveårene.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000283 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 4b, liste 40]</ref>
Som eier ble Gunder Nilsen også ansvarlig for det lånet som faren hadde fått fra inkassator [[Hans Johansen Ihlen (1841-1932)|Hans J. Ihlen]]. Dette lånet ble aldri innfridd, og da eiendommen ble solgt i april [[1900]], sto Ihlen som selger, mens Gunder Nilsen skrev under på at han godtok salget.<ref>Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Hans Ihlen - ogsaa underskrevet av Gunder Nilsen - til landhandler Chr. Halvorseth paa d.e. for 9000 kr, dat. 26. april 1900, thingl. 28 s.md.</ref> Gunder og Anne Marie bosatte seg deretter i et hus på [[Fåsen nedre (Øvre Eiker, 48/5)|Nedre Fåsen]], der de bodde de siste leveårene.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000283 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 4b, liste 40]</ref>
[[Fil:Storgata i Vestfossen mellom 1900 og 1905 (sf0047).jpg|miniatyr|Postkort, utgitt av Chr. Halvorseth, fra Storgata i Vestfossen. Halvorseths landhandleri er den store bygningen i forgrunnen på venstre side.]]


===1900-1918: Christen og Anna Halvorseth===
===1900-1918: Christen og Anna Halvorseth===
Linje 60: Linje 65:


I [[1900]] bodde familien i «Hus no.12» i [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]], der Christen hadde startet landhandleri.<ref>Det er uklart om Christen Halvorseth ble boende i Hus no.102 i Jernbanegata også etter at han giftet seg. Derfor er det ikke utenkelig at familien kan ha flyttet til Hus no.12 alt før Halvorseth ble eier - dersom han leide lokalene eller hadde gått i kompaniskap med Gunder Nilsen. I så fall kan han ha drevet landhandleri her også på 1890-tallet.</ref> I tillegg til familien var huset bebodd av en baker, to handelsbetjenter, en butikkjomfru og ei tjenestejente. Dette må ha vært blant de større forretningene i [[Vestfossen]] på denne tida.
I [[1900]] bodde familien i «Hus no.12» i [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]], der Christen hadde startet landhandleri.<ref>Det er uklart om Christen Halvorseth ble boende i Hus no.102 i Jernbanegata også etter at han giftet seg. Derfor er det ikke utenkelig at familien kan ha flyttet til Hus no.12 alt før Halvorseth ble eier - dersom han leide lokalene eller hadde gått i kompaniskap med Gunder Nilsen. I så fall kan han ha drevet landhandleri her også på 1890-tallet.</ref> I tillegg til familien var huset bebodd av en baker, to handelsbetjenter, en butikkjomfru og ei tjenestejente. Dette må ha vært blant de større forretningene i [[Vestfossen]] på denne tida.
 
 
[[Fil:Halvorsethgården etter brann 1905 (sf3648).jpg|miniatyr|Bygningen etter brannen i 1905.]] 
[[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]] døde i [[1902]], bare 35 år gammel, men landhandelen ble drevet videre av enken, [[Anna Halvorseth]]. I 1905 brant huset, og isteden ble det satt opp en stor forretningsgård i murstein, med fasade både mot [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] og mot [[Støabakken (Vestfossen)|Støabakken]]. Blant folk i [[Vestfossen]] ble bygningen kalt for «Halvorsethgården». Her kunne enken leie ut både forretningslokaler og leiligheter. Foruten Anna Halvorseth og hennes to yngste barn, bodde det også 16 andre i denne bygningen ved [[folketellingen 1910]]: To handelsbetjenter og en visergutt, dessuten to ugifte ekspeditører ved [[Fredfoss Uldvarefabrik]] - [[Henrik Auestad]] og [[Torvald Mørch]] - samt fullmektig [[Edvard Palm]] med kone, barn og tjenestepike og tømmermerker Laurits Buttingsrud med kone, barn, tjenestepike og svigermor.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473001525 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 3, liste 74]</ref>
[[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]] døde i [[1902]], bare 35 år gammel, men landhandelen ble drevet videre av enken, [[Anna Halvorseth]]. I 1905 brant huset, og isteden ble det satt opp en stor forretningsgård i murstein, med fasade både mot [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] og mot [[Støabakken (Vestfossen)|Støabakken]]. Blant folk i [[Vestfossen]] ble bygningen kalt for «Halvorsethgården». Her kunne enken leie ut både forretningslokaler og leiligheter. Foruten Anna Halvorseth og hennes to yngste barn, bodde det også 16 andre i denne bygningen ved [[folketellingen 1910]]: To handelsbetjenter og en visergutt, dessuten to ugifte ekspeditører ved [[Fredfoss Uldvarefabrik]] - [[Henrik Auestad]] og [[Torvald Mørch]] - samt fullmektig [[Edvard Palm]] med kone, barn og tjenestepike og tømmermerker Laurits Buttingsrud med kone, barn, tjenestepike og svigermor.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473001525 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 3, liste 74]</ref>
<br>
<br>
<br>
<br>


[[Fil:Halvorsethgården rundt 1915 (sf0245).jpg|miniatyr|Den nye Halvorsethgården omkring 1915.]]
===1918-1929: Hans A. Sørhol og hans arvinger===
===1918-1929: Hans A. Sørhol og hans arvinger===
I april [[1918]] solgte [[Anna Halvorseth]] eiendommen til [[Hans Andreas Sørhol (1893-1918)|Hans Andreas Sørhol]], en ung mann fra [[Ringerike]].<ref>Panteregister V-3b, s.23: Skjøte fra Anna Halvorseth til Hans A. Sørhol for 53.000 kr, dat 2 tingl 22 april 1918. Pantebok 8, fol.38</ref> Antakelig hadde han planer om å starte forretning der, men alt i november samme år døde han av lungebetennelse, bare 25 år gammel, ugift og barnløs.<ref>[https://www.nb.no/items/053d1301571a2d700b255a8254ee6078?page=5 Dødsannonse i Aftenposten 8/11-1918]</ref> Dermed var det foreldrene hans - Johan og Gunhild Sørhol - som arvet «Halvorsethgården», og de fortsatte å leie den ut til forretninger og leiligheter.  
I april [[1918]] solgte [[Anna Halvorseth]] eiendommen til [[Hans Andreas Sørhol (1893-1918)|Hans Andreas Sørhol]], en ung mann fra [[Ringerike]].<ref>Panteregister V-3b, s.23: Skjøte fra Anna Halvorseth til Hans A. Sørhol for 53.000 kr, dat 2 tingl 22 april 1918. Pantebok 8, fol.38</ref> Antakelig hadde han planer om å starte forretning der, men alt i november samme år døde han av lungebetennelse, bare 25 år gammel, ugift og barnløs.<ref>[https://www.nb.no/items/053d1301571a2d700b255a8254ee6078?page=5 Dødsannonse i Aftenposten 8/11-1918]</ref> Dermed var det foreldrene hans - Johan og Gunhild Sørhol - som arvet «Halvorsethgården», og de fortsatte å leie den ut til forretninger og leiligheter.  
Linje 73: Linje 80:


===1929-1954: Peder B. Røgeberg===
===1929-1954: Peder B. Røgeberg===
[[Fil:Halvorsethgården i Vestfossen (oeb-180324).jpg|miniatyr|Bygningen på 1930-tallet.]]
Det var [[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Borgersen Røgeberg]] som kjøpte eiendommen av familien Sørhol i september [[1929]], og han var eier de neste 25 årene. I denne perioden ble det vanlig å kalle bygningen for «Røkeberggården», og dette navnet er fortsatt i bruk.
Det var [[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Borgersen Røgeberg]] som kjøpte eiendommen av familien Sørhol i september [[1929]], og han var eier de neste 25 årene. I denne perioden ble det vanlig å kalle bygningen for «Røkeberggården», og dette navnet er fortsatt i bruk.


[[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] kom fra gården [[Store Røkeberg (Øvre Eiker, 29/1)|Røkeberg]] rett øst for [[Vestfossen]]. I juni [1900]] reiste han til [[Amerika]], [https://www.geni.com/people/Peder-Røgeberg/6000000017234074115 Geni.com: «1900 (6 June) Peder B. Rokeberg (30yrs Eker, Norway) arrived in New York from Liverpool, on the ship "Oceanic".»] men etter noen år kom han tilbake, og i [[1905]] giftet han seg med [[Mina Røgeberg (1867-1950)|Mina Gundersdatter]], datter av forhenværende bakermester [[Gunder Nilsen (1831-1906)|Gunder Nilsen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001087235 Digitalarkivet. Vielse 5/3-1905]</ref> De bosatte seg først i [[Drammen]], der Peder arbeidet ved en papirfabrikk,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01036458020239 krets 15, liste 35: Amtmand Bredersgate 21]</ref> men i [[1929]] kjøpte de altså eiendommen i [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] i [[Vestfossen]], der Mina hadde vokst opp.
[[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] kom fra gården [[Store Røkeberg (Øvre Eiker, 29/1)|Røkeberg]] rett øst for [[Vestfossen]]. I juni [[1900]] reiste han til [[Amerika]], <ref>[https://www.geni.com/people/Peder-Røgeberg/6000000017234074115 Geni.com: «1900 (6 June) Peder B. Rokeberg (30yrs Eker, Norway) arrived in New York from Liverpool, on the ship "Oceanic".»]</ref> men etter noen år kom han tilbake, og i [[1905]] giftet han seg med [[Mina Røgeberg (1867-1950)|Mina Gundersdatter]], datter av forhenværende bakermester [[Gunder Nilsen (1831-1906)|Gunder Nilsen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001087235 Digitalarkivet. Vielse 5/3-1905]</ref> De bosatte seg først i [[Drammen]], der Peder arbeidet ved en papirfabrikk,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01036458020239 krets 15, liste 35: Amtmand Bredersgate 21]</ref> men i [[1929]] kjøpte de altså eiendommen i [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] i [[Vestfossen]], der Mina hadde vokst opp.


Peder og Mina Røgeberg fikk to døtre:
Peder og Mina Røgeberg fikk to døtre:
*Gunvor, født 1906. Gift med Halvard Gulbrandsgaard
*Gunvor, født 1906. Gift med Halvard Guldbrandsgård
*[[Borghild Anne Aronsen (1909-2004)|Borghild]], gøft 1909. Gift med [[Eldar K. Aronsen (1905-1993)|Eldar Aronsen]]
*[[Borghild Anne Aronsen (1909-2004)|Borghild]], gift 1909 med [[Eldar K. Aronsen (1905-1993)|Eldar Aronsen]]


[[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] arbeidet ved [[Vestfos Cellulosefabrik]]. Han og familien bodde selv i «Hus no.12», og de leide bort lokalene til forskjellig næringsvirksomhet. I [[1954]], fire år etter at han var blitt enkemann og to år før han selv døde, solgte [[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] eiendommen til datteren Gunvor og hennes ektemann, men han forbeholdt seg fri bruk av tre værelser og kjøkken for resten av sin levetid.<ref>Panteregister V-3b, s.24: Skjøte fra Peder B. Røgeberg, f.6/9-1870, til datter Gunvor Gulbrandsgaard, f.6/11-1906, og svigersønn Halvard Gulbrandsgaard, f.4/10-1895, paa d.e for kr.100.000 og frit hus av femaarlig verdi kr.3000, dat 9/6-1954. Selgeren har for levetid fritt hus - 3 værelser og kjøkken i 2.etasje.</ref>
[[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] arbeidet ved [[Vestfos Cellulosefabrik]]. Han og familien bodde selv i «Hus no.12», og de leide bort lokalene til forskjellig næringsvirksomhet. I [[1954]], fire år etter at han var blitt enkemann og to år før han selv døde, solgte [[Peder Borgersen Røgeberg (1870-1956)|Peder Røgeberg]] eiendommen til datteren Gunvor og hennes ektemann, men han forbeholdt seg fri bruk av tre værelser og kjøkken for resten av sin levetid.<ref>Panteregister V-3b, s.24: Skjøte fra Peder B. Røgeberg, f.6/9-1870, til datter Gunvor Gulbrandsgaard, f.6/11-1906, og svigersønn Halvard Gulbrandsgaard, f.4/10-1895, paa d.e for kr.100.000 og frit hus av femaarlig verdi kr.3000, dat 9/6-1954. Selgeren har for levetid fritt hus - 3 værelser og kjøkken i 2.etasje.</ref>


===1954- : Halvard og Gunvor Gulbrandsgaard===
===1954- : Halvard og Gunvor Guldbrandsgård===
[[Fil:Vestfossen sentrum (oeb-206001).jpg|miniatyr|Bygningen sett fra hjørnet mellom Støabakken og Hammergata.]]
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 97: Linje 106:
*[[Villars bakeri & kafé]] (1912-1916): Ekteparet [[Delmar Villars]] og [[Laura Elisabeth Villars]] leide deler av «Halvorsethgården» (Støabakken 7) fra [[1912]] til [[1916]], da de kjøpte naboeiendommen, [[Vestfossen, Hus no. 5 (Øvre Eiker, 49/5)|Hus no.5]], og flyttet virksomheten dit.
*[[Villars bakeri & kafé]] (1912-1916): Ekteparet [[Delmar Villars]] og [[Laura Elisabeth Villars]] leide deler av «Halvorsethgården» (Støabakken 7) fra [[1912]] til [[1916]], da de kjøpte naboeiendommen, [[Vestfossen, Hus no. 5 (Øvre Eiker, 49/5)|Hus no.5]], og flyttet virksomheten dit.
*[[Anna Larsens manufaktur- og trikotasjeforretning]] (1924-ca.1965): Forretning hadde inngang på hjørnet (Storgata 33) og ble startet i [[1924]] av [[Anna Larsen Nedremo (1900-1967)|Anna Larsen]] og [[Gudrun Ormåsen (1891-1965)|Gudrun Ormåsen]], som var innehavere fram til [[1956]].<ref>[https://www.nb.no/items/880a33471477fd04414be672eb776c11?page=535 Buskerud fylkes adressebok 1938/39, s.534]</ref> Deretter ble den drevet videre av [[Jensine Berg]] under navnet «Anna Larsens Eftf.»<ref>Firmaregister V-3b, s.24: Leiekontrakt fra Halvard og Gunvor Gulbrandsgaard til Jensine Berg på lokaler med faste innretninger og ytre rom i 10 år mot årlig leie kr.3000, dat. 8/10-1956. Det er uklart nøyaktig når forretningen sluttet, men den annonserte regelmessig i avisene fram til desember 1965.</ref>
*[[Anna Larsens manufaktur- og trikotasjeforretning]] (1924-ca.1965): Forretning hadde inngang på hjørnet (Storgata 33) og ble startet i [[1924]] av [[Anna Larsen Nedremo (1900-1967)|Anna Larsen]] og [[Gudrun Ormåsen (1891-1965)|Gudrun Ormåsen]], som var innehavere fram til [[1956]].<ref>[https://www.nb.no/items/880a33471477fd04414be672eb776c11?page=535 Buskerud fylkes adressebok 1938/39, s.534]</ref> Deretter ble den drevet videre av [[Jensine Berg]] under navnet «Anna Larsens Eftf.»<ref>Firmaregister V-3b, s.24: Leiekontrakt fra Halvard og Gunvor Gulbrandsgaard til Jensine Berg på lokaler med faste innretninger og ytre rom i 10 år mot årlig leie kr.3000, dat. 8/10-1956. Det er uklart nøyaktig når forretningen sluttet, men den annonserte regelmessig i avisene fram til desember 1965.</ref>
*[[Vestfossen's Hjemmeindustri]]: Dette var en liten trikotasjefabrikk, med adresse Støabakken 7, som ble drevet av [[Andreas Bremer Nordnes (1877-1961)|Andreas Nordnes]] på [[1940-tallet]]. Under krigen fungerte det visstnok som «postkontor» for den kommunistiske motstandsbevegelsen.<ref>[https://www.nb.no/items/fc6a3bf9a51a086a9a6aaac77bb35992?page=2 Friheten 25/4-1947</ref> Det er uklart når denne virksomheten startet og hvor lenge den holdt på, men det er bare funnet avisannonser for dette firmaet en kort periode i [[1946]].
*[[Vestfossen's Hjemmeindustri]]: Dette var en liten trikotasjefabrikk, med adresse Støabakken 7, som ble drevet av [[Andreas Bremer Nordnes (1877-1961)|Andreas Nordnes]] på [[1940-tallet]]. Under krigen fungerte det visstnok som «postkontor» for den kommunistiske motstandsbevegelsen.<ref>[https://www.nb.no/items/fc6a3bf9a51a086a9a6aaac77bb35992?page=2 Friheten 25/4-1947]</ref> Det er uklart når denne virksomheten startet og hvor lenge den holdt på, men det er bare funnet avisannonser for dette firmaet en kort periode i [[1946]].
*[[Vestfossen Brød & Finbakeri (R.Ween)]] (ca.1930-1968): Ekteparet [[Rolf Ween (1898-1968)|Rolf Ween]] og [[Kirsten Hansine Ween (1902-1996)|Kirsten Ween]] drev bakeri og konditori med utsalg i mer enn 30 år, først i Støabakken 7 og seinere i Storgata 27.
*[[Vestfossen Brød & Finbakeri (R.Ween)]] (ca.1930-1968): Ekteparet [[Rolf Ween (1898-1968)|Rolf Ween]] og [[Kirsten Hansine Ween (1902-1996)|Kirsten Ween]] drev bakeri og konditori med utsalg i mer enn 30 år, først i Støabakken 7 og seinere i Storgata 27.
*Herrefrisør [[Jonn Bugge Horgen (1928-2001)|Jonn Bugge Horgen]] (ca.1970-1995): Frisørsalong i Storgata 27.
*Herrefrisør [[Jonn Bugge Horgen (1928-2001)|Jonn Bugge Horgen]] (ca.1970-1995): Frisørsalong i Storgata 27.
Linje 103: Linje 112:
*[[Byggehallen Vestfossen (Fridtj. Ristvedt)]] (ca.1975-1989): Byggevare- og fargehandel, som brukte størstedelen av bygningen (Storgata 29-33, samt lager i Støabakken 7). Innehaver fram til [[1984]] var [[Fridtjof Ristvedt (1898-1991)|Fridtjof Ristvedt]], deretter selskapet [[Fridtjof Ristvedt AS]].
*[[Byggehallen Vestfossen (Fridtj. Ristvedt)]] (ca.1975-1989): Byggevare- og fargehandel, som brukte størstedelen av bygningen (Storgata 29-33, samt lager i Støabakken 7). Innehaver fram til [[1984]] var [[Fridtjof Ristvedt (1898-1991)|Fridtjof Ristvedt]], deretter selskapet [[Fridtjof Ristvedt AS]].
*[[Berit og Bjørg Blomster]]: Blomsterforretning i Storgata 33 fra omkring [[1990]]. Innehavere var [[Berit Oskasin]] og [[Bjørg Woldstad]].
*[[Berit og Bjørg Blomster]]: Blomsterforretning i Storgata 33 fra omkring [[1990]]. Innehavere var [[Berit Oskasin]] og [[Bjørg Woldstad]].
*[[Malebua (Vestfossen)|Malebua]]: Fargehandel i Storgata 29fra omkring [[1990]]. Innehaver var Per Einar Hoen.
*[[Malebua (Vestfossen)|Malebua]]: Fargehandel i Storgata 29 fra omkring [[1990]]. Innehaver var Per Einar Hoen.
*[[Salong Foten (Kjersti Monsen)|Salong Foten]]: Fotpleiesalong i Storgata 27, som startet i [[1995]] og fortsatt er i virksomhet. Innehaver er Kjersti Monsen.
*[[Salong Foten (Kjersti Monsen)|Salong Foten]]: Fotpleiesalong i Storgata 27, som startet i [[1995]] og fortsatt er i virksomhet. Innehaver er Kjersti Monsen.
*[[Sanseriet (Pernille Olsen)|Sanseriet]]: Interiør- og blomsterforretning, som startet i Støabakken 7 i [[2004], men seinere flyttet til Storgata 33 og var i virksomhet til [[2018]]. Innehaver var Pernille Olsen.  
*[[Sanseriet (Pernille Olsen)|Sanseriet]]: Interiør- og blomsterforretning, som startet i Støabakken 7 i [[2004]], men seinere flyttet til Storgata 33 og var i virksomhet til [[2018]]. Innehaver var Pernille Olsen.  
*[[Welhaves Kopper & Klær]]: Klesforretning i Storgata 29 fra 2007 til 2017.  
*[[Welhaves Kopper & Klær]]: Klesforretning i Storgata 29 fra 2007 til 2017.  
*[[Ditt Begravelsesbyrå (Anne Kristin Kristensen Knutsen)|Ditt Begravelsesbyrå]] i Støabakken, som startet i [[2008]]. Innehaver er Anne Kristin Kristensen Knutsen.
*[[Ditt Begravelsesbyrå (Anne Kristin Kristensen Knutsen)|Ditt Begravelsesbyrå]] i Støabakken, som startet i [[2008]]. Innehaver er Anne Kristin Kristensen Knutsen.
*[[Molene AS]]: Tekstil- og utstyrsforretning som i [[2017]] flyttet inn i Storgata 29. Innehaver er Monica Helene Hansen.  
*[[Molene AS]]: Tekstil- og utstyrsforretning som i [[2017]] flyttet inn i Storgata 29. Innehaver er Monica Helene Hansen.  
[[Cera Varehandel AS|CERA]]: Møbelforretgning i Storgata 33, som startet i [[2014]] . Innehavere er Anette Hassel Solbakken og Christina Jensen.  
*[[Cera Varehandel AS|CERA]]: Møbelforretgning i Storgata 33, som startet i [[2014]] . Innehavere er Anette Hassel Solbakken og Christina Jensen.  
<br>
<br>


==Kilder:==
==Referanser==
<references/>
<br>
<br>
 
==Kilder==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350009 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0001: Panteregister nr. IV 1, s. 7]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350009 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0001: Panteregister nr. IV 1, s. 7]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350340 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0002: Panteregister nr. IV 2, s. 162]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350340 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0002: Panteregister nr. IV 2, s. 162]
Linje 126: Linje 140:
<br>
<br>


===Kildehenvisninger===
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
<references/>
[[Kategori:Vestfossen]]
<br>
[[Kategori:Bygårder]]
<br>
{{F2}}
 
{{bm}}
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Vestfossen]]
[[Kategori: Bygninger]]

Nåværende revisjon fra 14. jun. 2023 kl. 11:03

Forretningsgården i 2001.

Hus no. 12 i Vestfossen er en eiendom og forretningsgård i sentrum av Vestfossen i Øvre Eiker. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler Christen Halvorseth, som var eier fra 1900, eller Røgeberggården etter Peder G. Røgeberg, som var eier fra 1929. Eierne er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet, da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i Vestfossen. I dag ligger eiendommen på hjørnet av Storgata og Støabakken, og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.

Eiere fra 1788

De opprinnelige bygningene, som i det gamle husregisteret fra 1807 var «Hus No.13 i Vestfossen» og i det nye registeret fra 1879 «Hus No.12 i Vestfossen», ble antakelig bygd en gang på 1700-tallet. Husene lå på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården Sem, men som i 1794 ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom Rasmus Olsen Skistads testamente.[1] Eiendommen fikk løpenummer 831 under matrikkelnummer 126 Vestfossen, med landskyld på 4 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 12.

1788-før 1819: Nils Hansen Steenset og Marthe Thronsdatter

Ifølge det eldste husregisteret fra 1807 tilhørte disse husene Nils Hansen Steenset, som var blitt eier i mai 1788, da han kjøpte dem av Hans Christophersen Steenset, sammen med en part på 3 1/8 lispund av gården Østre Fåsen.[2] Ifølge folketellingen i 1801 var han «Sergeant ved det egerske compagnie og gaardbruger», født omkring 1765 og bosatt i Vestfossen sammen med sin kone Marthe Thronsdatter, 27 år gammel og gift for andre gang, samt sønnene Haagen på 3 år og Hans på 2 år. Antakelig har familien bodd i husene i Vestfossen og drevet jordstykket under Fåsen, som lå like utenfor tettbebyggelsen.

Før 1819-1847: John Olsen Lunde og Ole Johnsen Lunde

Det er uklart hvor lenge Nils Steenset var eier, men han må ha solgt eiendommen en eller annen gang før 1819, antakelig uten at handelen ble tinglyst. Husregisteret viser nemlig at neste eier var John Olsen Lunde, som døde i 1819. Eneste arving var sønnen, Ole Johnsen Lunde, som dermed overtok husene i Vestfossen.

Ole Johnsen arvet også gården Søndre Lunde etter faren,[3] og bodde mest sannsynlig der, så det er trolig at han leide bort husene i Vestfossen. Dermed er det vanskelig å si noe om hvem som bodde der i denne perioden.

Ca.1847-ca.1860: Nils Gundersen og Malene Haavaldsdatter

I januar 1847, kort før han døde, solgte Ole J. Lunde husene med grunn til Nils Gundersen. [4]

Det kan godt tenkes at Nils hadde bodd her alt mens den forrige eieren levde, kanskje helt siden 1830, da han hadde giftet seg med Malene Haavaldsdatter og stiftet familie.[5] De fikk flere barn:

Ved Folketellingen 1865 er Nils, Malene og de to yngste barna, samt ei tjenestejente, oppført med denne eiendommen (matrikkelløpenummer 831), som bosted.[11] Nils ble oppført som «gaardbruger og selvejer», og han eide noen jordstykker under Fåsen, og disse har antakelig blitt brukt som beite for husdyra. I 1865 hadde to en hest, to kuer og en gris, men dyrket ikke noe korn eller poteter. Nils har antakelig brukt hesten til kjørsel med vogn eller slede,[12] mens Malene og datteren Karen Marie har stelt kuene og grisen. Sønnen Hans var oppført med «handelsbetjent» som yrke.

Utsnitt av kart fra 1879 som viser beliggenheten av «Hus no.12» og «Hus no.68».

Ca.1860-1900: Gunder Nilsen og Anne Marie Andersdatter

I 1865 bodde Nils og Malenes eldste sønn, Gunder Nilsen i ett av de nærmeste nabohusene - Hus no. 68 i Vestfosssen (matrikkelløpenummer 875)[13] - men en eller annen gang i løpet av de neste ti årene må far og sønn ha byttet bolig, for ved Folketellingen 1875 var det Gunder og hans familie som bodde på denne eiendommen, mens foreldrene hadde flyttet til Hus no.68.

Gunder hadde giftet seg i 1858 med Anne Marie Andersdatter Horne,[14] og de fikk flere barn, noe som sikkert var grunnen til at de etter hvert overtok den større eiendommen til foreldrene med mer husrom:

Gunder Nilsen var baker og eide eget møllebruk i Vestfossen. Ved folketellingen 1875 bodde fortsatt sju barn hjemme hos foreldrene, i tillegg til ei tjenestejent og en tjenestegutt som var møller.[23] Et kart fra 1879 viser at det på denne tida var sju bygninger på eiendommen, så de hadde sannsynligvis fortsatt noen husdyr. I tillegg må det ha vært en bakerovn og kanskje utsalg for brød og andre bakervarer.

Natt til 24. april 1880 brant husene på eiendommen, i likhet med bebyggelsen på mer enn hundre andre eiendommer i Vestfossen. Etter dette ser det ut til at familien fikk økonomiske vanskeligheter, og de var antakelig blant de mange som ikke hadde tilstrekkelig forsikring. Nils Gundersen, som fortsatt var eier, tok opp et lån med sikkerhet i eiendommen «eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse».[24] Denne formuleringen gjenspeiler de uoversiktelige forholdene som hersket i Vestfossen rett etter den store brannen, der en reguleringskommisjon skulle sørge for at stedet fikk et mer regelmessig gatenett med større avstand mellom bygningene. Et kart fra 1887 viser at «Hus no. 12» ble liggende på en nesten kvadratisk tom, som ble avgrenset av Storgata i vest, Hammergata i øst og Fåsengata i sør. I tillegg til hovedbygningen var det satt opp en lang og smal uthusbygning på eiendommen.

Utsnitt av kart fra 1887, som viser «Hus no.12» før brannen i 1905.

Etter at Nils Gundersen døde i 1886, ble Gunder Nilsen eier, men ved Folketellingen 1891 bodde ikke han og familien her, men i et annet hus i Vestfossen.[25] Det ser ikke ut til at «Hus no.12» var bebodd, og mest sannsynlig var det her Gunder Nilsen drev det store bakeriet som Nils Johnsen noen år seinere beskrev i boka Eker : træk av en storbygds saga. «Blandt alle Ekers bakere har ingen drevet i større stil end Gunder Nilsen. Han hadde ogsaa egen mølle i Vestfossen. Han var specialist paa honningkakernes omraade. Paa alle markeder fra Kristiania til Grundset var hans honningkaker bekjendt. Om vinteren drev han honningkakebakningen med flere mand og hadde en hel del reisende sælgere. Det fandtes ingen i nogen by som gjorde ham rangen stridig paa det omraade, og siden hans død har det neppe været slik honningkake i handelen. Den ægte honningkake falder gjerne saa tung og kræver en sterk mave. Nilsens kake var mere let fordøielig.»

Som eier ble Gunder Nilsen også ansvarlig for det lånet som faren hadde fått fra inkassator Hans J. Ihlen. Dette lånet ble aldri innfridd, og da eiendommen ble solgt i april 1900, sto Ihlen som selger, mens Gunder Nilsen skrev under på at han godtok salget.[26] Gunder og Anne Marie bosatte seg deretter i et hus på Nedre Fåsen, der de bodde de siste leveårene.[27]

Postkort, utgitt av Chr. Halvorseth, fra Storgata i Vestfossen. Halvorseths landhandleri er den store bygningen i forgrunnen på venstre side.

1900-1918: Christen og Anna Halvorseth

Christen Halvorseth fikk altså skjøte på «Hus no.12 i Vestfossen» i april 1900. Han var opprinnelig fra Sigdal, men slo seg ned i Vestfossen omkring 1890 og drev en liten landhandel i Hus no.102, som lå i Jernbanegata.[28] Han ble gift med Anna Eriksdatter Fonkalsrud fra Soknedalen, og i løpet av 1890-tallet fikk de fire barn:

  • Inga Marie, født 1892.[29]
  • Bjarne Kristofffer, født 1893.[30]
  • Einar, født 1895.[31]
  • Villy, født 1900.[32]

I 1900 bodde familien i «Hus no.12» i Storgata, der Christen hadde startet landhandleri.[33] I tillegg til familien var huset bebodd av en baker, to handelsbetjenter, en butikkjomfru og ei tjenestejente. Dette må ha vært blant de større forretningene i Vestfossen på denne tida.

Bygningen etter brannen i 1905.

Christen Halvorseth døde i 1902, bare 35 år gammel, men landhandelen ble drevet videre av enken, Anna Halvorseth. I 1905 brant huset, og isteden ble det satt opp en stor forretningsgård i murstein, med fasade både mot Storgata og mot Støabakken. Blant folk i Vestfossen ble bygningen kalt for «Halvorsethgården». Her kunne enken leie ut både forretningslokaler og leiligheter. Foruten Anna Halvorseth og hennes to yngste barn, bodde det også 16 andre i denne bygningen ved folketellingen 1910: To handelsbetjenter og en visergutt, dessuten to ugifte ekspeditører ved Fredfoss Uldvarefabrik - Henrik Auestad og Torvald Mørch - samt fullmektig Edvard Palm med kone, barn og tjenestepike og tømmermerker Laurits Buttingsrud med kone, barn, tjenestepike og svigermor.[34]

Den nye Halvorsethgården omkring 1915.

1918-1929: Hans A. Sørhol og hans arvinger

I april 1918 solgte Anna Halvorseth eiendommen til Hans Andreas Sørhol, en ung mann fra Ringerike.[35] Antakelig hadde han planer om å starte forretning der, men alt i november samme år døde han av lungebetennelse, bare 25 år gammel, ugift og barnløs.[36] Dermed var det foreldrene hans - Johan og Gunhild Sørhol - som arvet «Halvorsethgården», og de fortsatte å leie den ut til forretninger og leiligheter.

I januar 1927 overdro ekteparet Sørhol eiendommen til sine barn og svigerbarn, slik at den ble fordelt på sju eiere.[37] De solgte den imidlertid videre etter et par år.[38]

1929-1954: Peder B. Røgeberg

Bygningen på 1930-tallet.

Det var Peder Borgersen Røgeberg som kjøpte eiendommen av familien Sørhol i september 1929, og han var eier de neste 25 årene. I denne perioden ble det vanlig å kalle bygningen for «Røkeberggården», og dette navnet er fortsatt i bruk.

Peder Røgeberg kom fra gården Røkeberg rett øst for Vestfossen. I juni 1900 reiste han til Amerika, [39] men etter noen år kom han tilbake, og i 1905 giftet han seg med Mina Gundersdatter, datter av forhenværende bakermester Gunder Nilsen.[40] De bosatte seg først i Drammen, der Peder arbeidet ved en papirfabrikk,[41] men i 1929 kjøpte de altså eiendommen i Storgata i Vestfossen, der Mina hadde vokst opp.

Peder og Mina Røgeberg fikk to døtre:

Peder Røgeberg arbeidet ved Vestfos Cellulosefabrik. Han og familien bodde selv i «Hus no.12», og de leide bort lokalene til forskjellig næringsvirksomhet. I 1954, fire år etter at han var blitt enkemann og to år før han selv døde, solgte Peder Røgeberg eiendommen til datteren Gunvor og hennes ektemann, men han forbeholdt seg fri bruk av tre værelser og kjøkken for resten av sin levetid.[42]

1954- : Halvard og Gunvor Guldbrandsgård

Bygningen sett fra hjørnet mellom Støabakken og Hammergata.



Forretningsvirksomhet

Alt på Gunder Nilsens tid, fra 1870-tallet og framover, må det ha vært bakeri her - antakelig med utsalg av brød og kaker - og etter hvert med landhandel. Etter at den nåværende bygningen ble satt opp etter brannen i 1905, har de ulike lokalene i gården vært utleid til mange slags forretninger og annen næringsvirksomhet.


Referanser

  1. ↑ Ek 2004
  2. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 32
  3. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 72
  4. ↑ Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Ole Johnsen Lunde til Nils Gundersen paa disse Huse med Grund for 220 Spd, dat 23d Januar thgl 16d April 1847. Husene ere efter Skjødet tilfaldne Selgeren som eneste Arving efter hans Fader John Olsen Lunde, der havde kjøbt dem af Nils Stenseth, uden af denne at have faaet Hjemmel.
  5. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 30/9-1830: Niels Gundersen, Vestfossen, 26 og Malene Haavalsd., Vestfossen, 23
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1831: Gunder, barn av Niels Gundersen, Westfossen, Fossen No.4 og Malene Haavalsd.
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/8-1834: Hans, barn av gmd. Nils Gundersen, Vestfossen, Fosen No. 4, og Malene Halvorsd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 12/11-1837: Anund, barn av gmd. Nils Gundersen, Vestfossen, Fosen no 4 og Malene Haavaldsd.
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/7-1842: Hans, barn av gmd. Nils Gundersen, Vestfossen, Øvre Fosen, og Malene Hansd.
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 30/11-1845: Karen Marie, barn av selveier Nils Gundersen, Vestfossen og Malene Haavaldsd.
  11. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 96
  12. ↑ I folketellingen 1875 er han oppgitt med «kjørsel» som yrke
  13. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 149
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 6/8-1858: Gunder Nielsen, Vestfossen, 28 og Ane Marie Andersd. Horne, 22.
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/3-1859: Nils, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/4-1861: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.
  17. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1863: Anders, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/10-1865: Hans, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.
  19. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 19/1-1868: Mina, barn av Bager Gunder Nilsen, Vestfossen og Anne Marie Andersd.
  20. ↑ Folketellingen 1875
  21. ↑ Folketellingen 1875
  22. ↑ Folketellingen 1875
  23. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 15, liste 24
  24. ↑ Panteregister IV-2, s.162: Panteobligation fra Nils Gundersen til Inkassator H. Ihlen for 4000 Kr i d.E. m.m. dat.15 thl 17.april 1882, eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse.
  25. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4 ,liste 2
  26. ↑ Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Hans Ihlen - ogsaa underskrevet av Gunder Nilsen - til landhandler Chr. Halvorseth paa d.e. for 9000 kr, dat. 26. april 1900, thingl. 28 s.md.
  27. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 4b, liste 40
  28. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 5, liste 44. Chr. Halvorseths landhandel i Vestfossen ble registrert hos fogden i Buskerud 5/3-1891 (Norsk Kundgjørelsestidende 13/3-1891), men han er nevnt som landhandler i Vestfossen alt i mars 1890, da han var fadder for en datter av broren, Ole Halvorseth, som var stasjonsbetjent i Vestfossen.Digitalarkivet. Dåp 16/3-1890
  29. ↑ Digitalarkivet. Dåp 1/5-1892
  30. ↑ Digitalarkivet. Dåp 20/8-1893
  31. ↑ Digitalarkivet. Dåp 15/12-1895
  32. ↑ Digitalarkivet. Dåp 3/6-1900
  33. ↑ Det er uklart om Christen Halvorseth ble boende i Hus no.102 i Jernbanegata også etter at han giftet seg. Derfor er det ikke utenkelig at familien kan ha flyttet til Hus no.12 alt før Halvorseth ble eier - dersom han leide lokalene eller hadde gått i kompaniskap med Gunder Nilsen. I så fall kan han ha drevet landhandleri her også på 1890-tallet.
  34. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 3, liste 74
  35. ↑ Panteregister V-3b, s.23: Skjøte fra Anna Halvorseth til Hans A. Sørhol for 53.000 kr, dat 2 tingl 22 april 1918. Pantebok 8, fol.38
  36. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 8/11-1918
  37. ↑ Panteregister V-3b, s.23: Skjøte fra Johan og Gunhild Sørhol til Em.M.Rognerud paa 16/63, A.D.Kjørnes 8/63, Gudrun Sørhol 8/63, H.A.Myhrer 7/63, Emil Holm 8/63, Thorleif Sørhol 8/63 og Agnes Sørhol 8/63 for 55.000 kr, dat jan tgl 24 jan. 1927
  38. ↑ Panteregister V-3b, s.23: Skjøte fra E.M.Rogneruds enke Marte Helene Rognerud, A.D.Kjørnes, H.A.Myhrer, Gudrun Sørhol, Emil Holm, Thorleif og Agnes Sørhold til Peder B. Røgeberg for 50.000 kr., dat septbr, tgl 16.septbr. 1929
  39. ↑ Geni.com: «1900 (6 June) Peder B. Rokeberg (30yrs Eker, Norway) arrived in New York from Liverpool, on the ship "Oceanic".»
  40. ↑ Digitalarkivet. Vielse 5/3-1905
  41. ↑ krets 15, liste 35: Amtmand Bredersgate 21
  42. ↑ Panteregister V-3b, s.24: Skjøte fra Peder B. Røgeberg, f.6/9-1870, til datter Gunvor Gulbrandsgaard, f.6/11-1906, og svigersønn Halvard Gulbrandsgaard, f.4/10-1895, paa d.e for kr.100.000 og frit hus av femaarlig verdi kr.3000, dat 9/6-1954. Selgeren har for levetid fritt hus - 3 værelser og kjøkken i 2.etasje.
  43. ↑ Panteregister V 3b, s.23: Leiekontrakt fra H.A.Sørhol til Jens Larsson på butik og beboelsesleilighet for 5 aar mot aarlig leie 1000 kr, dat 30 oktbr 1918, tingl 26 april 1920. Firmaregisteret. Reginstreringsprotokoll II-3, fol.54 - 12/12-1918: Jens Larssøn Ekviperingsmagasin, Vestfossen, Storgaten nr.12. Ophørt 28/8-1920.
  44. ↑ Buskerud fylkes adressebok 1938/39, s.534
  45. ↑ Firmaregister V-3b, s.24: Leiekontrakt fra Halvard og Gunvor Gulbrandsgaard til Jensine Berg på lokaler med faste innretninger og ytre rom i 10 år mot årlig leie kr.3000, dat. 8/10-1956. Det er uklart nøyaktig når forretningen sluttet, men den annonserte regelmessig i avisene fram til desember 1965.
  46. ↑ Friheten 25/4-1947



Kilder



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestfossen,_Hus_no._12_(Øvre_Eiker,_49/12)&oldid=1896377»