Vilhelm Krag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 11: Linje 11:
== Virke ==
== Virke ==
=== Litterært virke ===
=== Litterært virke ===
Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895. Hans samlede forfatterskap utgjorde hele 43 bøker, i tillegg skrev han en rekke avis- og tidsskriftartikler og var kunst- og litteraturanmelder i avisene ''[[Morgenbladet]]'', ''[[Verdens Gang]]'' og ''[[Tidens Tegn]]''.
Med diktet «Fandango» i 1890 fikk Krag sitt litterære gjennombrudd, og dette plasserte ham tidsriktig som nyromantisk dekadanseforfatter i opposisjon til realismen som hadde preget 1880-årene. «Fandango» ble framført første gang i [[Det Norske Studentersamfund]] i Kristiania 25. oktober 1890, opplest av kunsthistorikeren [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]], da Krag ikke ønsket å gjøre dette selv. Det ble en dundrende suksess. Ved hjelp av [[Knut Hamsun]] fikk han offentliggjort «Fandango» og to andre dikt i tidsskriftet ''Samtiden'' samme år.
 
Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895 og året etter romanen og ''Den glade løitnant. Lyrisk fortælling'', i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv.
 
Hans skuesspill er mer preget av farseaktig folkelivshumor og hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager.
 
Hans samlede forfatterskap utgjorde hele 43 bøker, i tillegg skrev han en rekke avis- og tidsskriftartikler og var kunst- og litteraturanmelder i avisene ''[[Morgenbladet]]'', ''[[Verdens Gang]]'' og ''[[Tidens Tegn]]''.


I 1893 var han med på å stifte [[Den norske forfatterforening]] hvor han var formann i årene 1906 til 1908.
I 1893 var han med på å stifte [[Den norske forfatterforening]] hvor han var formann i årene 1906 til 1908.

Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 18:49

Vilhelm Krag, visittkortfoto.
Foto: Carl Nicolay August Forsberg (Høsten 1888).

Vilhelm Krag, eg. Vilhelm Andreas Wexels Krag (født 24. desember 1871 i Kristiansand, død 10. juli 1933 Ny-Hellesund i Søgne,) var en produktiv prosaforfatter, journalist, forlagskonsulent, instruktør og teatersjef. Han er særlig kjent som Sørlandets dikter og den som gav landsdelen dette navnet.

Bakgrunn

Vilhelm Krag var sønn av ingeniørkaptein Peter Rasmus Krag (1825–1891) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824–1891). Han ble døpt i Kristiansand domkirke 18. februar 1872 og ble oppkalt etter teologen og samledikteren Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866). Faren var veiingeniør, jernbaneforkjemper og stortingsmann, mens moren var datter av en bergmester i Meldal. Av søsken hadde han blant andre brødrene industrigründeren Nils Krag (1863–1926) og forfatteren Thomas Peter Krag (1868–1913).

Krag flyttet som 17 åring til Kristiania, hvor han tok latinartium, ble russeformann og begynte å studere juss. Han ble boende i hovedstaden resten av livet, med noen avbrekk i Kristiansand-området og i København.

Han giftet seg i 1897 i Paris med Beate Kielland, datter av Alexander Kielland, og de fikk fire barn sammen, blant dem arkitekten Preben Kielland Krag (1912–1980). De ble skilt i 1920.

Virke

Litterært virke

Med diktet «Fandango» i 1890 fikk Krag sitt litterære gjennombrudd, og dette plasserte ham tidsriktig som nyromantisk dekadanseforfatter i opposisjon til realismen som hadde preget 1880-årene. «Fandango» ble framført første gang i Det Norske Studentersamfund i Kristiania 25. oktober 1890, opplest av kunsthistorikeren Jens Thiis, da Krag ikke ønsket å gjøre dette selv. Det ble en dundrende suksess. Ved hjelp av Knut Hamsun fikk han offentliggjort «Fandango» og to andre dikt i tidsskriftet Samtiden samme år.

Han debuterte i 1891 med samlingen Digte og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman Hjemvé utga han i 1895 og året etter romanen og Den glade løitnant. Lyrisk fortælling, i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv.

Hans skuesspill er mer preget av farseaktig folkelivshumor og hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager.

Hans samlede forfatterskap utgjorde hele 43 bøker, i tillegg skrev han en rekke avis- og tidsskriftartikler og var kunst- og litteraturanmelder i avisene Morgenbladet, Verdens Gang og Tidens Tegn.

I 1893 var han med på å stifte Den norske forfatterforening hvor han var formann i årene 1906 til 1908.

Teater

Krag var sceneinstruktør ved Secondteatret i 1900–1901, og senere ved Fahlstrøms Theater i 1904. I 1907 ble han midlertid engasjert som teatersjef ved Nationaltheatret, og ansatt i stillingen i årene 1908 til 1911. Samme år ble han ansatt som Aschehoug forlags første faste litterære konsulent.

Ettermæle

Kilder