Wolfgang Wenzel Haffner

Maleri av Haffner.

Foto: Forsvarets museer

Wolfgang Wenzel Haffner (født 23. november 1806 i Christiania, død 11. november 1892 samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.

Familie

Han var sønn av oberstløytnant Johan Friedrich Wilhelm Haffner og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863).

Han ble gift 29. desember 1834 i Ullensaker med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner i 1835, Ragna Haffner i 1837 og Helga Haffner i 1840. Datteren Ragna ble i 1868 gift med Didrik Arup.

Virke

Haffner ble i 1824 sekondløytnant i Marinen, og premierløytnant i 1830. Han ble i 1839 ansatt som lærer i norsk og matematikk for de tre eldste av kronprins Oscars sønner. For den senere kong Oscar II var han også lærer i marinefag, og fikk dermed mulighet til å følge prinsen på utenlandstokt. Han beholdt lærerstillingen til 1848, og fikk et nært vennskapsforhold livet ut særlig til prins Oscar og de brevvekslet så lenge Haffner levde.

Haffner fortsatte da sin militære karriere, og ble i 1860 utnevnt til kommandør.

Han hadde følgende poster i Frederik Stangs ministerium, utnevnt 17. desember 1861:

• Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 17. desember 1861–10. oktober 1863
• Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 10. oktober 1863–15. oktober 1864
• Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. oktober 1864–15. juli 1867
• Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 15. juli 1867–15. juni 1868
• Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. juni 1868–8. mars 1869
• Konstituert statsråd i interimsregjeringen mai-juni 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai 1875–5. juni 1875
• Konstituert statsråd i interimsregjeringen juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 6.juli 1875–21. juli 1875

I Haffners tid statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet ble det bevilget ganske store summer til utbyggingen av Marinens hovedstasjon Karljohansvern i Horten. Haffner måtte tåle temmelig hard kritikk fra Stortinget for dette og hans søkte avskjed i 1869 etter at Stortinget hadde uttrykt mistillit til ham. Kong Karl IV innvilget avskjedssøknaden, men presiserte at dette var etter Haffners ønske og ikke etter hva Stortinget uttalte om Haffner. Han kom også tilbake som statsråd i de to Interimsregjeringene sommeren 1875.

Frederik Stang søkte avskjed i 1880 av helsemessige grunner, og Christian Selmers ministerium som ble utnevnt i statsråd 11. oktober 1880. Her var Haffner konstituert statsråd i interimsregjeringen 1881 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 16. september 1881–26. september 1881

Etter riksrettsdommen mot Christian Selmers ministerium i 1884 ble Haffner 19. mars 1884 konstituert som statsråd og medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Etter to dager ble han 21. mars konstituert som norsk statsminister i Stockholm fram til Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet overtok etter Selmers ministerium 3. april 1884.

Annet

Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1921).

Haffner ble hedret med flere ordener for sitt virke. I 1855 utnevnte Oscar I ham til ridder av St. Olavs Orden og han ble 1. august 1861 forfremmet til kommandør av Karl IV «for militair Fortjeneste». Haffner var videre innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og var ridder av den danske Dannebrogordenen.

Haffner fikk fra kong Oscar I overdratt løkkeiendommen Frydendal, også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde kong Oscars far, Karl III Johan kjøp opp i 1820-årene som en del av hans storstilte plan om park til Bygdøy. Prisene medførte etter hvert at denne planen måtte gis opp.

Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan (Jacob Homann (1816–1868) og Henrik Homan (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av Homansbyen. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som fra oktober 1872 ble Roald Amundsens barndomshjem og bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet tilfordel for dagens blokbebyggelse, oppført i 1932.

Haffner er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.

Kilder

• Wolfgang Haffner hos regjeringen.no
• Wolfgang Wenzel Haffner på Arkivportalen
• Wolfgang Wenzel Haffner i Historisk befolkningsregister.