22. juli-minnesmerke – Hole kommune

Det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia. Avduka 18. juni 2022.

Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det satt opp ulike minnesmerker i hele landet, og også noen i utlandet. Noen er offisielle, andre er satt opp etter privat initiativ i de ulike kommunene som ble berørte. Det har vært sårt og vanskelig for mange og det har vært stort engasjement. Det har til og med vært flere rettssaker om beliggenhet og utforming. Det offisielle nasjonale minnesmerket i Hole kommune har det vært størst strid om, og etter mye støy så var planen at det skulle stå ferdig til 10-årsmarkeringa i 2021. 7. mai 2021 opplyste imidlertid regjeringa i en pressemelding at minnestedet på Utøyakaia ikke ble ferdig til tiårsmarkeringen allikevel. ^[1]

Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager etter terrorangrepet), ble det nasjonale minnesmerket åpna på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem (f. 1995). ^[2]

Spontant minnesmerke med utsikt over til Utøya.

Foto: Paal Sørensen (2011).

Nasjonalt minnesmerke i Hole kommune

Terrorren 22. juli 2011 utspant seg først i Regjeringskvartalet, deretter ute på Utøya i Hole kommune i Buskerud. Hole kommune takka nei til den private gaven med Nico Widerberg-monumentet, siden kommunen skal ha et nasjonalt minnesmerke på landsida. Regjeringa Stoltenberg satte ned en styringsgruppe som skulle komme med forslag til utforming og plassering. Det ble utlyst en konkurranse som den svenske multikunstneren Jonas Dahlberg vant. Dahlberg skulle utforme tre minnesteder; Memory Wound på Sørbråten i Hole kommune, "Time and Movement" og "Dialogue for the Future" i Oslo og oppdraget var at de skulle ha en sammenheng. Det kom imidlertid så store protester på Memory Wound og flere naboer gikk til rettssak, slik at hele prosjektet på Sørbråten ble skrinlagt og kontrakten med kunstneren terminert. Dahlberg har laga videodokumentar om prosjektene. ^[3] AUF ønska ikke en opprivende rettssak mot naboer om Sørbråtenprosjektet, så de tilbød staten å legge monumentet på deres tomt på Utøyakaia for å få på plass det nasjonale monumentet.

Arbeidene med å bygge det nasjonale minnestedet for 22. juli på Utøyakaia starta opp 3. august 2020. Men 16 naboer og andre med tilknytning til stedet, gikk til søksmål mot staten og AUF for å få også dette prosjektet stoppa. De mente blant annet at det er for psykisk belastende å ha et slikt minnested så tett på. Etter mange runder forelå det en rettskraftig dom 8. mars 2021, og minnestedet var planlagt ferdigstilt til 10-årsmarkeringa 22. juli 2021. 7. mai 2021 kom imidlertid regjeringa med annonsering av at minnestedet ikke blir klart til avduking 22. juli 2021 allikevel.

Sørbråten

I desember 2011 beslutta Stoltenberg II-regjeringa å opprette nasjonale minnesteder etter terrorangrepene 22. juli 2011 på Utøya og i regjeringskvartalet, i henholdsvis Hole kommune og Oslo. Regjeringa etablerte en styringsgruppe som fikk som mandat å vurdere minnestedenes innhold, og presentere forslag til lokalisering og hvordan etableringa av minnestedene skulle organiseres. Styringsgruppa ble leda av Åse Kleveland.
20.04.2012: Styringsgruppas innstilling ble lagt fram for Kulturdepartementet (KUD). På dette grunnlaget beslutta regjeringa at det skal etableres offisielle minnesteder som hedrer de døde, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter angrepene: ett på landsida mot Utøya i Hole kommune, ett midlertidig og ett permanent minnested i regjeringskvartalet som skal åpnes når byggeprosjektet i regjeringskvartalet er ferdigstilt. De to første minnestedene skal stå ferdige 22. juli 2015.
30.07.2012: Kunst i offentlige rom (KORO) mottar oppdragsbrev fra KUD og nedsetter et kunstutvalg. Utvalget består av en representant for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, en representant for AUF, en representant utnevnt av regjeringa (Stoltenberg II), en arkitekt, representant for Statsbygg og to kunstkonsulenter fra KORO.
19.11.2012: Oppstartsmøte kunstutvalg.
09.04.2013: På bakgrunn av styringsgruppas innstilling offentligjorde regjeringa ved fornyingsminister Rigmor Aasrud (AP) at det nasjonale minnesmerket skulle legges til Sørbråten. Regjeringa lyste ut en konkurranse, og de ønska en sammenheng mellom Utøya og regjeringskvartalets minnesmerker.
19.06.2013: Kunstutvalgets kunstplan godkjennes av direktør Svein Bjørkås i KORO.
20.06.2013: Utlysning av åpen, internasjonal prekvalifisering.
10.10.2013: Åtte finalister blir invitert til lukket konkurranse.
23.02.2014: Konkurransebidragene presenteres på en utstilling i Rådhusgalleriet.
27.02.2014: Juryleder og kunstkonsulent i KORO, Jørn Mortensen, kunngjør at Jonas Dahlberg skal utforme de tre minnestedene (Memory Wound, Time and Movement og Dialogue for the Future).
09.04.2014: Åpent folkemøte på Sundvolden Hotell ved Tyrifjorden. Jørn Mortensen (leder av kunstutvalget) presenterer kunstprosjektet, Statsbygg presenterer byggeprosjektet.
28.04.2014: Statsråd Jan Tore Sanner (H) kunngjør at Minnested på Sørbråten utsettes i ett år, til 22. juli 2016.
10.06.2014: Drøftingsmøte på Sundvolden Hotell. Informasjon til beboere og velforening om prosessen og de videre planer for etablering av minnestedet.
02.07.2014: KORO skriver kontrakt med Jonas Dahlberg Studio. Kontraktssum for tre prosjekter (permanent minnested i Hole kommune, midlertidig og permanent minnested i regjeringskvartalet): NOK 17. 000 000,-
10.11.2014: Åpent folkemøte på Sundvollen hotell med statsråd Jan Tore Sanner (H) til stede.
15.04.2015: Statsråd Jan Tore Sanner (H) mottar rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune». ^[4]
Vinteren 2015/16: KORO gjennomfører møter med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Utstranda vel og AUF.
05.04.2016: Statsrådene Jan Tore Sanner og Linda Hofstad Helleland (begge H) offentliggjør at Statlig reguleringsplan for nasjonalt minnested på Sørbråten er vedtatt.
27.06.2016: 24 Naboer i Hole kommune tar ut stevning mot staten for å få omgjort beslutningen om et nasjonalt minnested på Sørbråten i Hole.
08.09.2016: Regjeringa Solberg I v/regjeringsadvokaten fremmer et forliksforslag til naboene ved deres advokat Harald Stabell. Forslaget innebærer en endring i utforminga av minnestedet på Sørbråten.
14.09.2016: Naboene ved advokat Harald Stabell avviser regjeringas forliksforslag.
09.02.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar forslag om mulig lokalisering av minnested på landsida ved Utøyakaia i Hole kommune, fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og AUF.
25.04.2017: 24 av naboene til det planlagte minnestedet på Sørbråten har saksøkt staten fordi de mener at verket vil påføre dem stor belastning. 25. april var rettssaken i Ringerike tingrett beramma.
15.06.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar en rapport fra Statsbygg, som har vurdert Utøyakaia som minnested i Hole kommune i Buskerud. (Fra 01.01.2020 ble Buskerud del av Viken fylke.)
21.06.2017: Regjeringa (Solberg I) beslutter at det nasjonale minnestedet i Hole kommune skal etableres ved Utøyakaia. Kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo sies opp i sin helhet. Dette innebærer at hverken kunstverket Memory Wound eller Dahlbergs forslag til minnested i regjeringskvartalet blir realisert. Samtidig er også KORO sitt oppdrag om gjennomføring av minnestedene avslutta.
14.05.2020: Hole kommune vedtar med 17 av 23 stemmer detaljplan for nasjonalt minnested på Utøyakaia.
28.05.2020: Utøya-naboer går til søksmål mot Hole kommune. Målet er å stoppe minnested-plasseringa på Utøyakaia.

Utøyakaia

Illustrasjonsbilde. Minnestedet ved Utøyakaia sett i fugleperspektiv. Foto Statsbygg/Manthey Kula

09.02.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar forslag om mulig lokalisering av minnested på landsiden ved Utøyakaia i Hole kommune, fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og AUF.
15.06.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar en rapport fra Statsbygg, som har vurdert Utøyakaia som minnested i Hole kommune i Buskerud. (Fra 01.01.2020 ble Buskerud del av Viken fylke.)
21.06.2017: Regjeringa (Solberg I) beslutter at det nasjonale minnestedet i Hole kommune skal etableres ved Utøyakaia. Kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo sies opp i sin helhet. Dette innebærer at verken kunstverket Memory Wound eller Dahlbergs forslag til minnested i regjeringskvartalet blir realisert. Samtidig er også KORO sitt oppdrag om gjennomføring av minnestedene avslutta.
14.05.2020: Hole kommune vedtar med 17 av 23 stemmer detaljplan for nasjonalt minnested på Utøyakaia. ^[5]
28.05.2020: Utøya-naboene går til søksmål mot Hole kommune. Målet er å stoppe minnested-plasseringa på Utøyakaia.
03.08.2020 Statsbygg setter i gang med bygginga av det nasjonale minnesmerket ved Utøyakaia, til tross for naboprotester.
dato. 16 naboer har saksøkt staten og AUF for det planlagte minnestedet for 22. juli ved Utøyakaia.
30.11.2020: Oppstart av rettssak i Ringerike tingrett.
25.11.2020: Ankesaken ble vunnet av staten og AUF. Bygginga på Utøyakaia kan fortsette inntil søksmålet for å få det stansa er avgjort. Det har Borgarting lagmannsrett bestemt.
Rettssaken ble i desember 2020 utsatt på grunn av sykdom.
07.01.2021: Gjenopptakelse av rettssaken.
08.02.2021: Domsavsigelse. Minnesmerket ved Utyakaia kan oppføres. Frist for å anke er satt til 8. mars 2021.
08.03.2021: Dommen er rettskraftig, da de 16 naboene til Utøyakaia ikke gikk videre til lagmannsretten med saken om å stoppe bygging av et nasjonalt minnested etter terroraksjonen den 22. juli 2011. Ankefristen gikk ut i dag. ^[6]

Ringerike tingrett skriver blant annet i dommen:

Saksøkerne har åpenbart rett i at de uforskyldt må bære belastningene ved å få et nasjonalt minnested i sitt nærområde. Retten har forståelse for at dette oppleves som urimelig. Dette er likevel ikke avgjørende. Slik retten vurderer saken har de hensyn som taler for å etablere et minnested på Utøyakaia større vekt enn de negative virkningene av minnestedet for saksøkerne.

Tingretten mener det ikke er særlig tvil om at etableringa av et minnested etter 22. juli-terroren må sies å ha minst like stor samfunnsmessig betydning som andre inngripende offentlige tiltak, som for eksempel etablering av veier og vindkraftanlegg. Retten mener videre at det vanskelig kan legges til grunn en rettstilstand som ville innebære at minnesteder etter store tragedier skal være underlagt strengere naborettslige betingelser enn andre samfunnsmessige tiltak uten slik tragisk bakgrunn.

Tingretten mener at sakens helt spesielle forhistorie og manglende parallell i rettspraksis gir grunnlag for å frita saksøkerne fra å bære statens sakskostnader.

Det er saksøkerne som sammen med sine naboer på Utstranda skal leve med og måtte takle de endringer og belastninger minnestedet vil medføre i lokalmiljøet. Slik retten ser det er det av verdi for samfunnet at saksøkerne etter en årelang og for dem smertefull prosess, fikk prøvd saken i sin fulle bredde for domstolene. Saken har av mange grunner vært krevende. Tingretten har likevel ikke vært i vesentlig tvil om utfallet, men legger ikke utslagsgivende vekt på dette ved avgjørelsen av spørsmålet om sakskostnader. Alle forhold tatt i betraktning er det tingrettens syn at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita saksøkerne for kostnadsansvaret.

^[7]

07.05.2021: Regjeringen opplyser i en pressemelding at minnestedet på Utøykaia ikke blir ferdig til tiårsmarkeringen. I pressemeldingen står det:

Etter dialog med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet at det ikke blir en offisiell åpning av minnestedet på Utøyakaia 22. juli i år. Det er to årsaker til dette. Den første årsaken er at pandemien kan legge begrensninger på hvor mange som kan samles ved det nye minnesmerket, noe som kan medføre at ikke alle de pårørende og etterlatte får anledning til å delta på åpningen. Den andre årsaken er at området rundt minnesmerket på Utøyakaia fortsatt vil være en byggeplass, blant annet fordi det bygges en ny adkomstvei ned til kaia.

^[8]

^[9]

03.06.2022: Kongeparet på offisielt besøk på Utøya. Det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia nesten helt klargjort til deres besøk.^[10]

18.06.2022: Offisiell åpning av minnestedet. Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager etter terrorangrepet), ble det nasjonale minnesmerket åpna på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem (f. 1995). ^[11]

Minneplaketter på Utøyakaia

På Utøyakaia er det satt opp to minneplaketter med tekst som forteller om terrorangrepene. Teksten er både på norsk og engelsk.

Plakett ved busskuret

På minneplaketten ved busskuret på Utøyakaia står det:

Minneplakett ved busskuret på Utøyakaia.

Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Utøya har siden 1950 vært et viktig sted i den norske

arbeiderbevegelsens historie. Øya har vært et politisk verksted. Hit har

titusener av ungdommer kommet for å jobbe for demokrati, likeverd og

solidaritet. Forslag herfra har blitt til nasjonal politikk og har endret

menneskers liv.

Utøyakaia ble et viktig sted da terroren rammet Norge den 22. juli 2011.

Det var herfra ungdommene tar ferja over til sommerleiren. Det var her

Gro Harlem Brundtland dro fram og tilbake samme dag. Det var dette som

ble basen for en av de største redningsaksjonene som har funnet sted på

norsk jord. Her stod leirdeltakere som opplevde terroren fra landsiden.

Her kom ungdommer som hadde svømt fra øya, eller blitt plukket opp av

modige båtfolk i land.

Etter terroren måtte AUF finne en vei tilbake til Utøya. Minnet måtte

ivaretas, og det måtte legges til rette for nytt liv. Ekstremismen skulle ikke

få vinne. Ungdommenes engasjement skulle ikke stoppes med vold. AUF,

etterlatte og overlevende gikk sammen om å finne en meningsfull framtid

for øya. Fire år etter angrepet startet arbeidet med å gjenoppbygge og

fornye Utøya.

Hegnhuset omkranser i dag deler av det tidligere kafébygget. Det er

Internasjonalt anerkjent som et av verdens viktigste bygg. Lysningen er de

berørte sitt eget minnested – et vakkert og fredfylt sted nord på øya.

Utøya er fortsatt hjerter i AUF, men i dag strekker øyas betydning seg langt

utover arbeiderbevegelsen. Den har blitt et samlingspunkt for engasjert

ungdom fra inn- og utland og et sted for diskusjon, toleranse, vennskap

og kjærlighet.

Det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia åpnet våren 2022. Det er et sted

som representerer savn, men også redning, mot og livskraft.

Plakett ved steinveggen

Minneplakett ved steinveggen på Utøyakaia.

Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Minneplakett ved steinveggen på Utøyakaia. Detalj med takk til de lokale hjelperne.

Foto: Eva Rogneflåten (2022)

På minneplaketten ved steinveggen på Utøyakaia står det:

Fredag 22. juli 2011 kl. 15:25 eksploderte en bombe

i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben var laget av kunstgjødsel

og veide 950 kilo. Den gikk av utenfor Høyblokka der

Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet

holdt til. 3100 personer hadde da sin arbeidsplass

i regjeringskvartalet. Om ettermiddagen 22. juli oppholdt

ca. 300 personer seg i bygningene og i gatene nær ved.

Etter eksplosjonen lå døde og skadde inne og ute

i et kaos av knust glass, papirer og bygningsdeler.

Redningsmannskaper og frivillige kom til og gjorde

det de kunne for å hjelpe.

Åtte personer ble drept. Ødeleggelsene var enorme.

Senere samme dag startet andre del av angrepet, et massedrap

på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin

sommerleir på Utøya. 564 personer befant seg på øya, de fleste

medlemmer av AUF. Gjerningsmannen var bevæpnet og

i politiuniform da han kl. 17:15 tok seg over til Utøya med

fergen M/S Thorbjørn.

Kort tid før gjerningsmannen drepte sine første ofre på Utøya,

fikk leirdeltakerne informasjon om eksplosjonen i Oslo.

Skytingen på øya utløste panikk. De gjemte seg inne og ute,

de løp eller svømte for livet samtidig som de prøvde å hjelpe

og berolige hverandre. Det regnet og var glatt, de snublet

og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet.

De ringte og utvekslet meldinger med familie og venner,

noen for å etterlyse hjelp, noen for å berolige.

noen for å ta farvel.

Innbyggere i Hole kommune, hyttefolk og campinggjester

på land og i båter reagerte raskt og heltemodig. De reddet liv

og sørget for at omfanget av skader ikke ble enda større.

Politiet arresterte gjerningsmannen på Utøya kl. 18:34.

Han drepte 69 mennesker. Mange ble påført fysiske

og psykiske skader for livet.

En høyreekstrem norsk statsborger utførte terrorangrepene.

I august 2021 slo Oslo tingrett fast at angrepene mot

regjeringskvartalet og AUF på Utøya var politisk motiverte

og rettet mot det norske demokratiet.

I dag er AUF tilbake på Utøya og M/S Thorbjørn fortsetter

å frakte ungdom over til øya.

Lokale minnesmerker i Hole kommune

Mange hadde behov for å markere sin sympati og medfølese og det kom fort opp spontane minnesteder med blomsterhilsener, kosedyr og minneord, både ved veien og ute ved Utvika Camping, der mange ungdommer ble tatt imot terror-fredagen i 2011.

Utvika Camping

Gjester på Utvika Camping og fastboende gjorde en heltemodig innsats for å redde ungdommer, både de som svømte ute i Tyrifjorden og ute på selve Utøya. Mange av redningsheltene har fått velfortjent personlig heder, ved bl.a. å få Kongens fortjenstmedalje ^[12]

På Utvika Camping ble det spontant satt ned blomster, lys og hilsener ved en stein ytterst på kaia. Etterhvert kom det en plakett med teksten på denne steinen:

HVIS EN MANN KAN VISE

SÅ MYE HAT. TENK PÅ SÅ

MYE KJÆRLIGHET VI KAN VISE SAMMEN.

HER PÅ UTVIKA CAMPING 22. JULI 2011,

TOK VI I LAND CA 250 UNGDOMMER

FRA UTØYA

HILSEN OSS CAMPING GJESTER OG BEBOERE

Pinseaften 26. mai 2012 kl. 14 kom det en mer permanent heder. Da fikk båtheltene Jens Moes minnepris. Jens Moe var en sterkt samfunnsengasjert lege, og minnefondet er oppretta i hans navn av Drøbak Rotaryklubb. Prisen, i form av skulpturen «Omsorg» av multikunstneren Reidar Finsrud, ble overrakt av lederen i Drøbak Rotaryklubb Harald Sæther. Det var Jens Moes barnebarn Aurora som foretok selve avdukinga.

Bronseplaketten utforma av Tore Eriksen har følgende tekst:

TIL DE FRIVILLIGE

VED UTVIKA

22. JULI 2011

JENS MOES MINNEFOND

SKULPTUR REIDAR FINSRUD

Lysningen, Utøya

Minnesmerket Lysningen.

Foto: Eva Rogneflåten (2019).

Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte.

Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist.

Lysningen befinner seg på en høyde på nordsiden av Utøya. Terrenget er senket lett langs sirkelen slik at det er skapt en sittekant vendt innover. På motsatt side er terrenget hevet slik at man får en kant der man kan sitte og se utover Tyrifjorden. I lysningen, langs sirkelen og inne i deler av den er det lagt skiferheller. Inne i lysningen er det anlagt jord som er beplantet med utvalgte planter som tiltrekker seg sommerfugler. Fra de høye furutrærne rundt Minnestedet er et verdig, rolig og varig sted for tilhørighet og ettertanke. Det er et vakkert sted for å minnes. Bursdagene til de drepte markeres hvert år ved at det settes inn en rose i navnet deres på ringen.

Minnestedet er utarbeidet av 3RW arkitekter i samarbeid med økolog Christian Mog og forsker Joseph Chipperfield.

Billedgalleri Utvika Camping

Foto: Paal Sørensen (2011)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)

Billedgalleri Utøya - Lysningen

Minnesmerket Lysningen.
Foto: Eva Rogneflåten (2019).
Minnesmerket Lysningen.
Foto: Eva Rogneflåten (2019).
Leder i Støttegruppa, Lisbeth Røyneland og tidligere AUF-leder, Mani Hussaini ved Lysningen 22. juli 2019.

Billedgalleri Sørbråten

Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.
Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.
Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.
Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.
Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien østfra.
Foto: Eva Rogneflåten, 2021

Billedgalleri Utøyakaia

Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett i fugleperspektiv
Foto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett fra land
Foto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Nærbilde av minnestedet
Foto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett fra land
Foto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Perspektiv fra fjorden
Foto: Statsbygg/Manthey Kula
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Plakat ved nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Bildet tatt mot nærmeste nabo til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Bildet tatt mot nærmeste nabo til nasjonalt minnested på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. MS Thorbjørn ligger ved kai og Utøya sees i bakgrunnen.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalet minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offisiell åpning 18.06.2022. Minneplakett, både med norsk og engelsk tekst.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett ovenfra nedkjørselen.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett ovenfra nedkjørselen.
Foto: Eva Rogneflåten, 2022