Aleksander Aas Eriksen (1994–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Aleksander Aas Eriksen 16 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Stjørdal kommunes 22. juli-minnesmerke er reist rett utenfor Ole Vig videregående skole, i nærheten av Stjørdalshallen og Stjørdal Voksenopplæringssenter.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Aleksander Aas Eriksen, 16 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Aleksander Aas Eriksen (født 29. august 1994 i Meråker, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var leder for Stjørdal AUF og akkurat ferdig med første året på helse- og sosiallinja ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal, da han ble drept i terrorangrepet på Utøya. Eriksen døde i Kafébygget.

I tillegg til engasjementet i AUF, var Eriksen leder av Ungdommens Røde Kors i Stjørdal. Han var også aktiv i elevrådet på skolen. Ellers var han elev ved Meråker kulturskole, der han spilte gitar og slagverk. Han startet et band og deltok i Ungdommens kulturmønstring (UKM).

Familie

Aleksander var sønn av Eirik Eriksen og Ann Kristin Aas Han var storebror til tvillingsøstrene Renata og Sandra Aas Eriksen. I tillegg hadde han bonusforeldrene Gunn Eriksen og morens samboer Hallgeir.

Begravelsen

Eriksen ble bisatt tirsdag 9. august 2011 fra en mer enn fullsatt Værnes kirke i Meråker. Over 100 personer måtte overvære begravelsesseremonien utenfor. Prost Arne Magnus Smørvik forrettet. Fra regjeringa kom statsrådene Sigbjørn Johnsen (Ap) og Peder Brekk (Sp). Ingvild Kjerkol (Ap) la ned bårebukett fra Stjørdal AUF, AUF sentralt og fylkespartiet. Begge Eriksens bostedskommuner var representert med Stjørdalsordfører Johan Arnt Elverum (Sp) og Meråkerordfører Bård Langåsvold (Ap). En hilsen fra kjæresten Janette ble lest opp, og tvillingsøstrene holdt tale.[1]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Janette, kjæresten til Aleksander, var i Oslo da bomben eksploderte i sentrum. Da fikk hun tekstmelding fra Aleksander, som skrev at han var bekymret for henne. Han skrev at hun måtte skynde seg hjem for å møte ham der.

Slik gikk det ikke. Aleksander Aas Eriksen ble brutalt tatt fra oss på Utøya. Verdiene han sto for, kan derimot ingen frarøve oss. Aleksander var en ung mann som ville at alle skulle behandle hverandre godt.

Det mye brukte fotografiet av Aleksander Aas Eriksen som møter oss sammen med alle de andre portrettbildene, forteller en historie. Vi ser en 16 år gammel gutt med hatt på hodet og et skøyeraktig smil. Bildet stråler av energi. En energi Aleksander brukte på å spre glede og god stemning blant sine mange venner. En energi han brukte på bandet hjemme i Meråker, og ikke minst på Røde Kors Ungdom Stjørdal, der han ble leder i februar i år. Han påpekte ofte hvor godt han likte mandatet til Røde Kors: ”Hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.”

Sammen med skolegangen på Ole Vig var dette likevel ikke nok for Aleksander. Han ville også få utløp for sitt engasjement gjennom Stjørdal AUF, der han meldte seg inn i vår. Og han så fram til å reise sammen med sine AUF-venner på Utøya-leiren. (...)

– Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Stjørdal kommunes 22. juli-minnesmerke er reist rett utenfor Ole Vig videregående skole, i nærheten av Stjørdalshallen og Stjørdal Voksenopplæringssenter

På Utøyakaia ligger det nasjonale minnestedet (avduka 2022), der hvert dødsoffer har fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofre: Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019) og Lysningen ute på Utøya.

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side. Her ved bursdagsblomsten til Aleksander Aas Eriksen som ble satt i resepsjonen 29. august 2022.[3]

  • Aleksander Aas Eriksen 1994–2011 22. juli-senterets bursdagsblomst 29.08.2022.JPG

Utøyas bursdagsmarkeing

På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".[4]

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Minnebokteksten til Aleksander Aas Eriksen er avbildet nedenfor.

  • Andre side av minneboka. Foto: Eva Rogneflåten (2022).
    Andre side av minneboka.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Aleksander Aas Eriksen 16 år Meråker. s. 2. Foto: Eva Rogneflåten (2022).
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Aleksander Aas Eriksen 16 år Meråker. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Referanser

  1. ↑ Tidemann, Karsten: – Det føles fullstendig meningsløst. Meråker-Posten, torsdag 11. august 2011, forsida og s. 2-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Aleksander Aas Eriksen 29.08.2022.
  4. ↑ Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023. ]

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aleksander_Aas_Eriksen_(1994–2011)&oldid=2527432»