Asker og Bærum politidistrikt
Asker og Bærum politidistrikt med adresse Kjørboveien 33 i Sandvika hadde per 2011 ca 315 ansatte, hvorav ca 50 arbeidet i Asker, resten i Sandvika. Distriktet ble opprettet i 1949, og nedlagt den 1. januar 2016 da området ble del av Oslo politidistrikt. Siste politimester var Torodd Veiding fra Haslum.
Organisering
Politidistriktet besto av følgende avdelinger:
- Politimester og administrasjon
- Asker politistasjon
- Sandvika politistasjon
- kriminalavdelingen
- forvaltningsavdelingen
- retts- og påtaleavdelingen
- Asker og Bærum namsfogdkontor
Det er også opprettet politiposter på Bekkestua og Gjettum. De viktigste oppgavene distriktet utfører, er kriminalitetsbekjempelse, tjenester til publikum, forvaltningsoppgaver som passutstedelse, våpensøknader og utlendingsforvaltning, samt namnsfogdens sivile oppgaver som gjeldsordningssaker og tvangsforretninger.
Historikk
Fra gammelt av ble polititjenesten i Asker og Bærum utført av lensmannen og hans betjenter. Lensmennene var underlagt fogden i Aker og Folloug (1648), som igjen var underlagt amtmannen i Akershus. Lensmannsstillingen var et kongelig ombud som gikk på omgang blant de gjeveste bøndene i bygda. Asker og Bærum bestod opprinnelig av tre lensmannsdistrikter; Østre Bærum, Vestre Bærum og Asker. Disse ble etter hvert slått sammen slik at man fra 1778 hadde en felles lensmann. Denne ordningen bestod helt frem til 1895, da distriktet igjen ble delt i to.
Ved lov av 1894 ble fogdeembetene nedlagt. I 1898 ble Aker og Follo politimesterembete opprettet. Det omfattet Follo, Aker og Asker og Bærum, og første politimester var Emil Jørgensen. Follo ble utskilt som eget politimesterembete i 1902. I 1890 ansatte Bærum kommune én politibetjent i Sandvika, og i 1896 ytterligere én som gjorde tjeneste fra sin bolig på Stabekk hvor det også var innrettet arrest. Senere ble det opprettet politistasjoner: Stabekk (1917–72), Lysaker (1928–51) og Høvik (1924–33). Disse stasjonene var enmannsbetjente og ekspedisjon av publikum skjedde i betjentens privatleilighet. Tjenestetiden var 24 timer i døgnet.
Ved årsskiftet 1934/35 flyttet politiet inn i det gamle herredshuset i Sandvika, og lensmannen i Bærum ble fritatt for polititjeneste.
Ved krigsutbruddet var Bernhard Askvig politimester i Aker. Av okkupasjonsmyndighetene ble Aker og Oslo politikammer slått sammen – med Askvig som politimester og senere politipresident, først under navnet Oslo og Aker politikammer, senere Oslo politipresidium.
I 1943 ble Asker politistasjon opprettet, og lensmannen ble også der fritatt for polititjenesten.
Under krigen måtte politiet flytte ut av herredshuset og fikk lokaler i Budstikkegården, men flyttet tilbake i 1948. Etter frigjøringen forble Asker og Bærum en del av Oslo politikammer.
Blant annet på grunn av den sterke ekspansjon som var forventet i Asker og Bærum, samt at Aker og Oslo kommuner ble slått sammen, ble det tatt til orde for at de to bygdene burde utskilles som et eget politidistrikt.
Dette ble en realitet 1. juli 1949, og det nye Asker og Bærum politikammer ble opprettet med Eric Muhle, sønn av gammellensmannen Lars Muhle, som første politimester.
Utover i 1960-årene viste lokalene i det gamle herredshuset seg å være lite hensiktsmessige og de sanitære forholdene nærmest skandaløse. Politiet var også spredt på flere andre lokaler i Sandvika.
Man startet derfor et arbeid for å overbevise de sentrale myndigheter om hvor ille forholdene var. Dette arbeidet ble til slutt kronet med hell, og 24. januar 1972 kunne politiet flytte inn i det nye Tinghuset i Sandvika.
Politiets virksomhet har siden den gang ekspandert voldsomt, og etaten har etter hvert spist seg inn i nabobygningen for å dekke det økende behovet for kontorer og ekspedisjonslokaler.
I 2009 flyttet politiet inn i lokaler på historisk grunn på Kjørbo, i Kjørboveien 33.
Politimestre
Navn | Leveår | Tiltrådte | Gikk av | Annet |
---|---|---|---|---|
Emil Jørgensen | 1847–1928 | 1898 | 1907 | Sorenskriver i Larvik til 1920. |
Johannes Ditlef Fürst | 1855–1926 | 1907 | 1925 | |
Johan Søhr | 1867–1949 | 1925 | 1937 | |
Bernhard Askvig | 1885–1954 | 1937 | 1945 | Dømt for landsvik |
Kristian Welhaven | 1883–1975 | 1945 | 1949 | |
Politimester i Asker og Bærum | ||||
Erik Dag Muhle | 1901–1960 | 1949 | 1960 | |
John Ottar Qvale | 1911–1997 | 1961 | 1972 | Byfogd i Oslo |
Gunnar Gjone | 1917–2012 | 1972 | 1985 | |
Arnstein Øverkil | 1937–2014 | 1985 | 2002 | |
Torodd Veiding | 1954– | 2002 | 2016 | Embetet lagt ned, programdirektør i Politidirektoratet |
Fornebu
Fra åpningen av lufthavnen på Fornebu i 1939 hadde politiet i Asker og Bærum ansvaret for pass- og fremmedkontrollen.
Med åpningen av ny rullebane og ekspedisjonsbygning i 1964 samt økende tilstrømning av innvandrere og asylsøkere, ble denne oppgaven stadig mer ressurskrevende. Det var derfor med lettelse man mottok meldingen om nedleggelse.
Flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen i 1998 frigjorde ressurser som kunne konsentreres om primæroppgavene.
Årets bankende hjerte
Budstikka har hvert år siden 2003 kåret Årets bankende hjerte i Asker og Bærum. To ganger er denne hederen blitt tildelt en representant for politietaten. I 2006 ble hederen tildelt Berit Michelet. To år senere, i 2008, ble politimester Torodd Veiding Årets bankende hjerte.
Asker og Bærum politidistrikt er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |