Båkinn (Østre Toten gnr. 114/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Båkinn
Widerøe Østre Toten 1958 Båkinn.jpg
Alt. navn: Baakind
Sted: Nordlia/Kapp
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 114
Bnr: 1
Type: Gard
Adresse: Mjøsvegen 135

Båkinn er en gard (gnr. 114, bnr. 1) i Nordlia i Østre Toten kommune. Garden ligger nord for tettbebyggelsen på Kapp, med lang strandlinje mot Mjøsa. Til eiendommen hører det ca. 352 mål dyrka jord og 380 mål skau, og den utgjør mesteparten av matrikkelgarden Båkinn. En del av husmanns- og småbruksgrenda Soplimroa er bygd på gammal Båkinn-grunn.

Båkinn har vært i samme slekt siden 1905, da Carl Anton Madsen (1877–1936) og Johanne f. Sveinhaug (1876–1963) kjøpte garden.

Gardsnavnet

Navnet finnes ikke andre steder. Det betyr sannsynligvis Båttjernet, og viser til et lite tjern like ved Mjøsa. I Norske Gaardnavne heter det: «Lige nede ved Mjøsen, ubetydelig over dens Vandflade og skilt fra den ved en ganske lav og smal Barriere, er der et lidet Tjern, hvori Mjøsens Vand gaar ind i Flomtiden; Gaardens Baade kan da lægges derind.»[1]. Dette tjernet eksisterer fortsatt.

Folk på Båkinn

1800-tallet

Ole Baakind.
Foto: Mjøsmuseet

I 1810 gifta Peder Olsen (ca. 1782–1861)[2] seg med Pernille Andersdatter (ca. 1782–1861). De ble eiere og brukere av Båkinn, og der ble også de seks barna deres født:

  • Ole (1811–1885), neste bruker.
  • Martin (1812)
  • Anders (1812), tvilling med Martin
  • Johanne (1814)
  • Haagen (1816)
  • Peder (1823)

Eldstesønnen Ole ser ut til å ha overtatt garden like etter at han i 1839 gifta seg med Johanne Evensdatter (1815–1864) fra Drager (Drågår) i nabobygda Vestre Toten. Foreldrene tok da føderåd og fortsatte å bo på Båkinn.

Ole og Johanne fikk disse barna:

  • Peder (1840–1909), neste bruker.
  • Even (1841–1898), forpakter på Nedre Båkinndælin, seinere husmann i Båkinnenga.
  • Haaken (1844–1908), dagarbeider etc., innerst på Dælin etter at Even døde.
  • Ole Petter (1848–?), politikonstabel i Kristiania i 1875.
  • Helene Marie (1850–?), gift Schou, bosatt i Kristiania.
  • Anders (1852–1922), bonde på nabogarden Ner-Faukal.
  • Johannes (1856–1933), kjøpmann, bosatt i Tvedestrand.

Peder[3], som var oppkalt etter farfaren, ble bonde på Båkinn rundt 1874. Han var gift med Andrine Olsdatter (1851–1944), og de fikk disse ungene:

  • Ole (1878)
  • Jens (1879)
  • Olaf (1881)
  • Johanne (1881)
  • Helga Johanne (1883–1884)
  • Peder (1885), mjøsfisker
  • Hilda Beathe (1889)

I 1885 gikk imidlertid både Peder og broren Johannes, som dreiv landhandleriet Solvang, konkurs.[4] Det er sannsynlig at det var en sammenheng mellom de to konkursene. Peder og familien flytta til plassen Båkinnstranda.

Nils Thoresen Rebne (1836–1891) på Froknestad kjøpte garden i 1888. Rebne, som opprinnelig var fra Vestre Slidre, døde imidlertid alt i 1891. Johannes Børresen Annekstad (1863–1954)[5], som da eide Vestad, fikk skjøte på Båkinn i 1892. Han tok imidlertid over farsgarden Annekstad også.

Midt på 1890-tallet overtok derfor Harald Stenersen Ekkeren (1858–1943)[6] som bonde på Båkinn. Han kom fra Ekren i Snertingdalen, og var gift med Inger Arnesdatter. I folketellinga 1900 finner vi dem på Båkinn med åtte barn, innejente, budeie og gardskar.[7] Etter rundt ti år på garden flytta de til Inndal i Vestre Toten.

1900-tallet

I 1905 fikk Carl Anton Madsen (1877–1936) kjøpt Båkinn. Han hadde vokst opp som sakførersønn i Kristiania, men hadde tatt landbruksutdanning og dreiv som forpakter på Hurum før han kom til Toten. Kona hans var Johanne Madsen (1876–1963), som kom fra Sveinhaug i Ringsaker. Det nye brukerparet på Båkinn fikk disse barna:

  • Lauge (1902–1978)
  • Anne (1904–1991), gift Sørheim
  • Olaf (1906–1952)
  • Marit (1908–1983), gift Haakenstad
  • Mads Laurits (1918–1998)

Johannes Madsen ble enke i 1936, men fortsatte å drive garden i eget navn til sønnene Lauge og Mads Laurits tok over i 1954.[8] De var begge ugifte.

Søstersønnen Nils Sørheim (1932–2017)[9] og kona Ingrid f. Telum (1938–) ble brukere på Båkinn i 1982. De fikk seks barn. Familien dreiv også Sveinhaug, der de eldste ungene vokste opp.[10]

Dattera Ingeborg overtok Sveinhaug, mens eldstesønnen Mikkel Sørheim (1961–) ble eier av Båkinn i 1992.[11] Han og kona Gro Leonhardsen, som er lege, har tre barn.

Galleri

  • Madsen-familiens gravminne på Hoff kirkegard. Båkinn er en av gardene som har fortsatt å bruke kirkegarden på Hoff etter at det ble egen kirke og kirkegard i Nordlia (1901). Foto fra 2013.

    Madsen-familiens gravminne på Hoff kirkegard. Båkinn er en av gardene som har fortsatt å bruke kirkegarden på Hoff etter at det ble egen kirke og kirkegard i Nordlia (1901). Foto fra 2013.

Referanser

  1. ↑ Norske Gaardnavne
  2. ↑ Peder Olsen Baakind i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Peder Anton Olsen Baakind i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Hamar Stiftstidende, lørdag 3. oktober 1885: «Konkurser». Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Johannes Børresen Annekstad i Historisk befolkningsregister.
  6. ↑ Harald Stenersen Ekkeren i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Baakind i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1195.
  9. ↑ Nils Sørheim i Døde 1951-2017 fra Digitalarkivet.
  10. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 424.
  11. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 424.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.73656° N 10.83051° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Båkinn_(Østre_Toten_gnr._114/1)&oldid=2761734»