Bekkelagskollen
* Sveitservillaen midt på bildet var nr. 7, «Fagervik» fra 1892.
* Sveitservillaen nederst ved sjøen er «Sølyst» fra 1888.
* Murhuset bak Sølyst er «Fredkolla» fra 1868.
* Sveitservillaen ovenfor dette er «Annasro» fra 1870.
* Bak disse og ikke synlig på bildet lå murhuset «Solbakken» som ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892.
Bekkelagskollen var en liten kolle på rundt 18 dekar som lå mellom Ljabrochausseen/jernbanelinjen og ned til sjøen på Bekkelaget i Oslo. Høyeste punkt var rundt 30 moh.
Kollen ble tidligere også kalt Kneppekollen etter den tidligere husmannsplassen Kneppe under Jomfrubråten som ble utskilt som eget bruk i 1797 med navnet Lille Bekkelaget, og som denne kollen lå på området til.
Bebygget
Kollen var ubebygget fram til Lille Bekkelaget begynte å utpartsellere tomter, som følge av at Ljabrochausseen kom til området i 1849, og særlig etter at Bekkelaget stasjon åpnet i 1879, etablert rett ved siden av kollen, og i ly av denne.
Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 sveitservillaen «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble sveitservillaen «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten.
Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Samme år ble også sveitservillaen «Fagervik» innerst i vika mot nord oppført.
Glassmesterens sønn, byggmester Wilhelm Christian Pløen (1851–1932) kjøpte resten av Lille Bekkelaget i skjøte av 3. mai 1895, og utover på 1900-tallet ble kollen ytterligere bebygget og veier anlagt, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.
Sprengt bort
Havnevesenet ønsket å utvide kaiområdene sør for Sjursøya og etablere en 1300 til 1400 meter langt kaiområde langs Mosseveien, noe som ville medføre at Bekkelagskollen måtte sprenges bort og nivelleres ned til kainivå.
Dette møtte stor motstand, både blant de 110 menneskene som bodde der, men også utenfor dette, og første til at Bekkelagskollen var den første geologiske lokalitet som ble foreslått vernet eller fredet.
Imidlertid vant havnevesenet kampen og området ble ekspropriert og overtatt av Oslo kommune fra tidlig i 1957, og boligene ble taksert i mars 1957 for utleie til beboerne til arbeidet skulle startes opp.
Bebyggelsen på nordre del av Bekkelagskollen ble revet rundt 1962 og denne delen av kollen ble sprengt bort i 1964/1965, og den resterende delen i 1975 for å utvide kaiområdet. Den tidligere Bekkelagskollen og eiendommen Kneppe/Lille Bekkelaget inngår i dag i Søndre Bekkelagskai.
Galleri
Bekkelagskollen til venstre for den tidligere plassen Kneppe, på dette tidspunktet var Lille Bekkelaget.Foto: Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening (1870-åra).
Utfyllinger til Nordre Bekkelagskai, med Bekkelagskollen til venstre og Kneppeskjær til høyre.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (1954).
