Bernt Støylen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bernt Andreas Støylen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernt Andreas Støylen.
Foto: Fra boka Tilbed og ten Herren fra 1928

Bernt Andreas Støylen (født 17. februar 1858 på Kvamsøy i Sande kommune i Møre og Romsdal, død 18. november 1937) var prest, senere biskop, og salmedikter, en betydelig skikkelse innen norsk kristenliv i de første tiår av 1900-tallet. Han ble også en markant, populær og ihuga avholdsmann gjennom Det Norske Totalavholdsselskap.

Familie

Støylen var sønn av gårdbruker og fisker Andreas Olsen Støylen (1812–74) og Margrete Helgesdatter Bringsvor (1821–89). Han ble gift i 1890 med Kamilla Karoline Heiberg (1869-1957).

Liv og virke

Støylen ble cand.theol. i 1885. Som student bodde han ved Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på Notodden. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor).

Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, etter Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853–1913), som døde brått i embetet. Han var biskop i Kristiansand til han pensjonerte seg i 1930. I følge Norsk biografisk leksikon var Støylens bispegjerning preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester. I 1923 vigslet han den liberale teologen Jens Gleditsch til biskop i Trondheim, og ble boikottet av indremisjonshøvdingen Ole Hallesby.

Støylen utgav flere bøker, blant annet Barnerim og leikar (1899) og Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i Nynorsk salmebok (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av Lesebok for folkeskolen av Nordahl Rolfsen.

I 1910 ble Støylen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Avholdsmann

På det felles landsmøtet mellom IOGT, DNT og Det Hvite BåndHamar i 1905 ble Støylen innvalgt i det ny-opprettede Avholdsfolkets Landsnemnd, som en av Det Norske Totalavholdsselskaps representer. Samme året (1905) ble han valgt nestformann i DNT, en posisjon han innehadde til og med 1919.

Bernt Støylen ble ofte brukt som taler; han var en av sin tids kjente - og populære avholdstalere. Han skrev ellers flere "julebetraktninger" i DNTs julehefte Sol, som kom ut første gang i 1928. I DNTs sangbok fra 1911 ble han også representert med tekster som ble repetert i de nyere utgavene av DNTs sanghefter. Da barnelagssekretæren i 1922 fikk i oppdrag å redigere ei ega sangbok for barnelaga, resulterte det i at 120 sanger ble samlet i boka som kom ut i 1924 og der flere av sangene var skrevet av Bernt Støylen.


Ettermæle

Bernt Støylen er gravlagt ved Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag):

Biskop Støylen hadde – og vel vesentlig ut fra de forhold hvorunder han tilbragte sin barndom og ungdom – et sterkt folkelig instinkt. Og den religiøsitet som preget det vestlandsmiljø hvori han var vokset op, og som gav ham blivende inntrykk for livet, blev også den sikre grunnvold for hans forkynnelse og for hans omfattende arbeide forøvrig.

Bernt Støylen er gravlagt ved Vestre Aker kirkegård i Oslo.

I 1958 avduket biskop Ragnvald Indrebø en minnestein over Støylen i hjembygda hans på Kvamsøy i Sande kommune på Sunnmøre. Utenfor Kristiansand domkirke står det en minnestøtte over Støylen.

Kilder og referanser