Busvol (Stange gnr. 309/1)

Busvol
Alt. navn:	Busvold. Gamle stavemåter av navnet: Busualom 1432, Boswalom 1448, Boswala 1480, 1496, Bosvall 1505, Butsuall — uold — uoldt 1574, 1593, 1604, 1669. Buusvold 1723.
Sted:	Romedal
Sokn:	Romedal
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	309
Bnr:	1
Type:	Gård

Busvol er en gård i Romedal, Stange kommune i Innlandet. Nabogårder var Bryni, Dal og Voll.

Busvold er ved sida av en annen Romedals-gard, Gaustad søndre, en svært gammel ættegard. En kan følge slekta her på Busvold tilbake til Sigurd Øysteinson, som er omtalt under både Reinsvold og Fjøestad og som levde på 1350 tallet, og hans første kone, Sigrid Eiriksdatter.

Busvold har blitt kalt fullgard i alle artikler fram gjennom tidene. Skattematrikkelen 1647 sier bare at «Halduor Budtzuold er bondelensmand.» Lensmennene var fritatt for skatt, derfor er det ingen opplysninger der om skatt og landskyld.

Opplysningene om gården er fra Romedalsboka, og det er delvis bearbeidet og supplert.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh mente at første ledd av gårdsnavnet kunne komme av mannsnavnet Bútr, og at andre del av navnet står for ei voll. Med andre ord kan dette ha vært Bútr sin voll. I Romedalboka III (s. 547) står det at ei vall eller en voll var ei avbrent mark der det lå trær og røtter, et nybrott. Ei flatmark eller slette kalles også vold.

I Romedalsboka står det følgende: "Første ledd i dette gardnavnet er trolig mannsnavnet Butr, som er svært sjeldent og som i dag bare er kjent fra Island på 1300 tallet, fra Sturlungasagaen. Andre leddet, vall eller voll har vel fra først av betydd ei avbrent mark der det ligger trær og røtter — i dag vil en vel gjerne kalle det et nybrott. Senere har stavemåten blitt vold i betydning ei slette — flatmark. Navnet uttales ellers i dialekt uten d og med trang o — Busvol."

Busvold i matriklene

Ifølge Romedalsboka:

• Matrikkelen 1668—69: Busvold, fullgard av skyld 8½ hud. Halvor skattet 10 rdl, tiende 7½ tønne, føring ½ rdl, vissøre 4 skilling, Hammerspenger ½ rdl. Ei bekkekvern betalte han 12 skilling skatt av. Halvor åtte 1 skpd. med bygselrett over 9 lpd. som tilhørte Kongen og 6 lpd. som tilhørte Romedal kirke. Halvor sådde 15 tønner korn og han hadde 30 storfe og 4 hester. Enga var god. Det var havnehage til garden, samt skog og seter.
• Matrikkelutkast 1723: Fullgard av skyld 8½ hud. Oppsitteren Halvor Andersen åtte 6 huder med bygsel over 1½ hud Krongods og 1 hud Kirkenes gods. Dette er i realiteten samme forhold som i 1668—69, det er bare nevnelsene — verdimåla — som er omgjort. Det heter om garden at den lå i sollia og var lettbrukt med god og sikker jord. Det var skog til gjerdesfang og brensel. Seter med måtelig god havn. Det var kvernhus, hvor en malte det som trengtes på garden. Det var 5 hester, 20 storfe og 10 sauer. Det ble sådd 6 skjepper rug, 10 tønner bygg, 6 tønner havre og 6 skjepper erter. Det var to husmannsplasser, ikke navngitt. I den ene ble det sådd 1½ skjeppe havre, i den andre 4 skjepper havre.
• Matrikkelen 1787: 8½ hud skyld. Oppsitteren Nils Larsen åtte 7½ hud og Romedal kirke 1 hud med bygsel — krongodset var altså nå innløst av oppsitteren.
• Matrikkelen 1802 og 1818—19 har samme skyldsetting som før, men omregnet til 4 skpd. og 5 lpd. Sammenligningstall 68. Garden var taksert til 5.100 rdl. Løpe- og matrikkelnummer 92—35. Lars Nilssen Busvold åtte og brukte garden.
• Matrikkelen 1838: Busvold av gammel skyld 4 skp. og 5 lpd. Ny skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Nils Larssen.
• Matrikkelen 1865: Busvold av skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Simen Hanssen Bjørge. Arealet er oppgitt til 200 da. åker på garden, 36 da. i plassene, 300 da. eng på garden, 100 da. i plassene. 30 da. dyrkbar jord, 91 da. havn, 170 da. hjemmeskog, 640 da. Kolomoskog. ^1/16 av åkerverdien var fratrukket for frost. Man kjørte hjem 20 skpd. høy fra setra.
• Matrikkelen 1888 har ved siden av den gamle pengeskylda 25 daler, 2 ort og 22 skilling også jevnført den nye 41 mark og 24 øre. Ved siden av matrikkel og løpenummer er også de nye gards- og bruksnummer innført: Busvold, br.nr. 1 av skyld 41 mark og 3 øre. Eier og bruker Lars Nilssen.
• Romedal brenneri, br.nr. 2 av skyld 21 øre. Eiere og brukere var et interessentskap, som besto av en del gardbrukere i Romedal.

Eier og brukere

Tjostolv Sigurdson Busvold

Tjostolv – Tjøstel – Sigurdson Busvold. Brukte Busvold gjerne fra ca. 1400 eller litt senere, d. ca. 1430. Tjostolv var g. m. Thorunn Valgardsdatter, nevnt 1432. Tjostolv var sønn til Sigurd Øysteinson på Fjæstad og hans første kone, Sigrid Eiriksdatter. Thorunns opphav er ukjent. Kjenner et barn til Tjostolv og Thorunn, sønnen  

1. Valgard. F. ca. 1380. Se neste.

Busvold er funnet nevnt flere ganger i Diplomatarium Norvegicum, første gang i 1432. Brevet i D. N. er datert 10. mars 1432 og omhandler striden omkring dokumentene og eiendomsretten til Busvold, Bryni og Reinsvold.

Det var Kongens ombudsmann, Kjetil Amundson som tok opp vitneprov omkring dette. Som nevnt under Bryni og Reinsvold var det Sigrud Fjæstads første kone, Sigrid Eiriksdatter, som åtte både Busvold, Bryni og Reinsvold. Og det var deres sønn, Tjostolv eller Tjøstel, som i 1432 ba sin far om å få hjemmelsbrevene på disse gardene. Det fikk han ikke, hovedsaklig på grunn av sin stemor, Kristins motstand.

Dette kan det leses mer om under Fjæstad og Reinsvold, en vil prøve å unngå alt for mye «dobbeltkjøring». Men det en syns en må ta med også her, er dette: Sigurd og Sigrid hadde barna Tjostolv — Tjøstel — og Gudrun. Sigrid døde tidlig og Sigurd giftet seg igjen med ei Kristin, ukjent ellers. Med henne fikk han dattera Sigrid, som ble gift med en Eirik Bang og som det er sagt om at han åtte jord i Fjæstad.

Tjostolv Sigurdsons kone het Torunn Valgardsdatter. De bodde etter alt å dømme på Busvold, men brukte trolig nok også Reinsvold, i alle fall ei tid. De hadde et barn som en vet om, sønnen Valgard, som brukte Busvold etter sine foreldre.

Sigrid av andre kullet og hennes mann, Eirik og deres etterkommere brukte Bryni og bodde der — det var gjerne bare en Brynigard på den tida.

Bryllupet til Sigrid og Eirik ble da også holdt på Bryni. Og her i dette bryllupet hadde Sigrids far, Sigurd Øysteinson, sagt at han angret på at han hadde latt Sigrid få Bryni, det burde ha tilfalt barna Tjostolv og Gudrun fra hans første ekteskap, men det var Kristin, Sigrids mor, som hadde trasset det gjennom, sa han.

Den 10. mars 1432 lot Thorunn Valgardsdatter — som måtte ha blitt enke etter Tjostolv da — ta opp vitneprov ved Anders Jonson om dette som hennes svigerfar hadde sagt i bryllupet. Det en altså kan utlede hittil er at Busvoldgodset har falt til Tjøstel Sigurdson og hans etterkommere, mens Bryni og Reinsvold-godset har falt til Sigurds datter fra hans andre ekteskap, Sigrid, og hennes etterkommere.

Valgard Tjostolvson Busvold

Valgard Tjostolvson Busvold. Brukte Busvold fra ca. 1410 eller 1434, trolig død ca. 1470. Konens navn ukjent, men en vet om to barn, sønnene  

1. Arnulf, nevnt 1480–1490, bosted og skjebne ukjent.  
2. Håvard, f. ca. 1435. Se neste.

En har ingen opplysninger om Valgard Tjostolvson, men han må ha brukt Busvold i tidsrommet 1434—1470. Han døde trolig ca. 1470.

Håvard Valgardson Busvold

Håvard Valgardson Busvold. Han brukte Busvold etter sine forfedre, gjerne i tidsrommet 1450–1520. F. ca. 1435. Konens navn ukjent, men en vet om et barn, dattera  

1. Helga, f. ca. 1490. G. m. neste bruker.

De to øresbol jord i Busvold, som Tjostolv — Tjøstel — Sigurdson hadde løst inn fra faren var i mellomtida gått fra Tjøstels ettergjen til Jon Audilson Blodmor, som etter alt å dømme måtte være Sigrid og Eirik på Reinsvolds svigersønn. Fra John Blodmor ble dette Busvold-godset solgt eller makeskiftet bort til Klemet Tordson på Stenberg.

Valgard Sigurdsons sønn, Arnulf, la da sak mot Klemet Stenberg om dette jordegodset, og saka kom opp i Hamar den 5. juli 1480. Her tildømte lagmann Bjørn Halvorsdon det Busvold-godset til Arnulf Valgardson fordi Arnulf hadde gammel odelsbrev på Busvold.

Ennå en gang kom arvesaka om Busvold, Bryni og Reinsvold opp. Det var i 1496, og nå var det etterkommere av Sigurd Øysteinson på Fjæstads annen kone, Kristin, som fremmet stevning. Det var Torstein Staffanson og Sigurd Thordson som la sak på henholdsvis sin kones og sin svigermors vegne. De innstenvte var ovennevnte Arnulf Valgardson sammen med broren Håvard.

Retten ble satt på Hamar rådstue den 10. november 1496. Dommere var bisp Herman Trulsson, Alf Knutson, ridder til Grefsheim, Hans Petterson, kannik i Hamar, Bjørn Halvorson Skaktavl, lagmann på Opplandene, samt to lagrettemenn, Jon Amundson og Jon Bjørnson.

Arnulf og Håvard la fram prov på at Sigurd på Fjæstad hadde gitt barna Tjøstel og Gudrun fra sitt første ekteskap gardene Busvold, Bryni og Reinsvold i morsarv. Men da etterkommerne etter Sigurds datter Sigrid fra hans annet ekteskap ikke hadde fått noe av farsgodset, dømte retten det slik at disse skulle få det som Sigurd hadde ått i Reinsvold, mens Arnulf og Håvard og deres ætlinger skulle få Busvold og Bryni.

Anders Styrson

Anders Styrson Rekstad. Brukte Busvold fra ca. 1520 til ca. 1580. Opphav ukjent, men trolig av adel. Gjerne en slektning av den Anders Ivarson som er nevnt på Bryni i 1340, men en mangler bevis for det. Se D. N. 1, brev nr. 1064. Se også Stangeboka bd. 1 side 434. Anders Styrson d. trolig ca. 1580. Helga Håvarddatter er nevnt i et R. A. diplom 31. mars 1556, men en vet ikke når hun døde.  

Anders og Helga er nevnt med to barn:  

1. Gudbrand. Bonde på Rekstad i Stange. Se Stangeboka bd. 1 side 434–440.  
2. Nils. Se neste.

Det var Håvard Valgardsons datter, Helga og hennes mann, Anders Styrson Rekstad, som ble de neste brukerne på Busvold. Hvor Anders Styrson var fra vet en ikke, men han var trolig av adel. Og som også nevnt under Bryni, ættet han gjerne fra den mystiske Anders Ivarson Bryni, som er nevnt i 1340 og som førte en opprøst, mot heraldisk venstre vendt øks i våpenet sitt. Anders Styrson måtte i alle fall være en svært godt økonomisk situert mann, ettersom han greidde å kjøpe og beholde de to storgardene Rekstad i Stange og Busvold i Romedal. Anders og Helgas eldste sønn, Gulbrand, ble ved Rekstad. Nils, den yngste, ble ved Busvold. Han ble gift med Sissel Øysteinsdatter Bratt — også av adel.  

I følge et R. A. diplom, datert 26. februar 1582, kjøpte Anders Styrson 1 hud i Busvold av Helge Andersson, og Helges sønn, Arne, samtykket i denne handelen og stadfestet jorden fra seg og sine arvinger til Gulbrand og Nils Anderssønner. Anders gikk forøvrig systematisk inn for å samle Busvold med sin kones odelsrett. På dette grunnlag var det også at han kjøpte en part i Busvold fra Per Olsen på Horne. Sistnevntes slekting hadde forbrutt dette gods til kronen, men Per Horne hadde løst det inn. Anders Styrsons kone, Helga Håvarddatter er nevnt i et R. A. diplom datert 31. mars 1556. Anders Styrson døde trolig litt før 1582.  

Nils Andersen

Nils Anderssen Busvold. Brukte Busvold fra ca. 1580 til 1617. F. år ukjent, d. trolig ca. 1617. G. m. Sissel Østensdatter Bratt, f. ca. 1540, levde 1575. Hun var datter til Østen — Eystein — Guttormsen Bratt og kone Tore Torsdatter. Se m.a. «Ættesoga for Gudbrandsdalen» bd. II.  

   Barn en kjenner:  

1. Anders, f. ca. 1570. Se neste.  
2. Datter, g. m. Christen Bjørke, Ringsaker.  
3. Datter, g. m. Mogens Ålstad, Vang.  
4. Åse, g. m. Eirik Gulbrandsen Andvord, Lom.  
5. Guri, g. m. Torstein Prestgard, Lom.

Den neste brukeren på Busvold, Nils Andersen, var neste ukjent, inntil overlærer Per Berg, Hamar, i sin artikkel i Norsk Slekthistorisk Tidsskrift XI «Kvar vart det av Brattgodset?»* kastet lys over Nils Busvold, hans kone og barn.  

Berg gjør rede for Østen — Eystein — Guttormsen Bratt og kone, Tore Tordsdatter Tjernes 6 barn og deres gods. De to yngste døtre, Tore og Sissel Østensdagter, levde igjen etter sine andre søsken og arvet nok noen av dem. Den 10. oktober 1575 skiftet de to søstrene en del av Brattgodset mellom seg.  

På Sissel Østensdatters part falt:

• 5 huder i Skiaker (nå Skjåk) i Skjåk,  
• 3 huder i Kjæstad i Lom,  
• 2 huder i Viste på Vågå,  
• 4 huder i Hjelle på Dovre, og  
• 1½ hud i Storødegarden i Løten.  

Fra 1610 og utover har Berg funnet igjen dette jordegodset hos Anders Busvold, Romedal, Christen Bjørke, Ringsaker, Nils Ålstad, Vang, Guri Prestgard, Skjåk, Erik Andvord, Lom og Oluf Skiaker, Skjåk.  

Snart ble det også klart at det var til Busvold Sissel Østensdatter Bratt ble gift, og at hennes mann het Nils Anderssen. Overlærer Berg regner opp barna deres slik:

1. Anders Nilsen Busvold, f. o. 1570.  
2. N. N. Nilsdatter, g. m. Christen Bjørke, Ringsaker.  
3. N. N. Nilsdatter, g. m. Mogens Ålstad, Vang.
4. Åse Nilsdatter, g. m. Eirik Andvord, Lom.  
5. Guri Nilsdatter, g. m. Torstein Prestgard, Skjåk.

Blant disse personers etterkommere går navnene Sissel og Nils stadig igjen.

Anders Nilssen Busvold

Anders Nilssen Busvold. Brukte Busvold 1617–1644. Født ca. 1570, dødsår ukjent. Konens navn ukjent, men hun kunne hete Guro eller Gunnor, ettersom de to datterdøtrene hennes het det. En kjenner ett barn, dattera

1. Sissel, fødselsår ukjent, gift med neste bruker.

Anders Busvold skattet i 1620 av 4 huder i Busvold, 2 huder i Kjæstad i Lom, og 3 skinn i Skjerden i Stange. Det var tilsammen 6 huder og 3 skinn. I 1627 kom Skarset i Gudbrandsdalen, 1 hud, i tillegg. Men godset skifter stadig eier ved makeskifte. I 1625 betalte Anders i jordeskatt 2½ rdl. 1½ ort og 1 sk. I 1936 skatter han av 6 huder i Busvold, 4 huder i Kjæstad, 1 hud i Skarcst, 1 hud i Storødegård og ½ pd. i Amundstad, og beløpet ble 3 rdl., 1½ ort.

I 1643 står Anders Busvold og svigersønnen Halvor Børgesen sammen om Busvold — 6 huder, Kjæstad i Lom 4 huder, Møkleby i Stange 5 fjerding, Skarset i Fåberg 1 hud, Spangberg i Stange 8 skinn, og skatten var da 8 rdl. 2 sk.

Anders Busvold hadde i 1619–19 vært med på å utstede det ulovlige kallsbrevet til Erik Christoffersen. Anders hadde med seg 6 av storbøndene i Romedal, og de ble hver dømt til å bøte 8 ortug og 3 ort sølv. Se ellers Romedal Preste­gard.

I 1633 ser en at en Mikkel Mikkelsen som tjente hos Erik Lindstad, Stange lånte penger av Anders Busvold mot pant i 5½ skinn i Busvold, som Mikkel og hans søsken hadde arvet. Først hadde han lånt 15 rdl. og nå lånte han 5 rdl. til. I 1641 var Mikkel atter ute og nå lånte han 3 rdl. til mot samme pant. En Sølfast Kaulum, Nes var nå med på pantsettelsen. Mikkel og Sølfast må være de nærmeste slektningene til Anders. Etter skattelistene må Anders Nilsen Busvold være død ca. 1656.

Det heter om Busvold i årene fra 1650 til 1661 at bonden eier 6 huder, kronen 1½ hud og kirken 1 hud.

Anders Nilsen Busvold og kona — en kjenner ikke hennes navn — hadde et barn som en vet om, dattera Sissel. Denne Sissel ble gift med Halvor Børgesen, som ble neste bruker på Busvold,

Halvor Børgeson

Halvor Børgesen Sveinhaug. Brukte Busvold 1644–1667. Halvor er kalt Sveinhaug da han kom til Busvold, men det er reist tvil om hvorvidt han var fra Sveinhaug, Ringsaker. Født ca. 1604, skiftet 22/3 1669. Sissel kjenner en ikke hverken fødselsår eller dødsår til. Barn en kjenner:

1. Guro, født ca. 1641, gift med Christoffer Christoffersen, Nesten. Se Stangeboka bd. I side 329.
2. Anders, født 1645. Se neste. Børge, født 1651. Bodde på Flisaker. Se Veldreboka sidene 94–95.
3. Ole, født 1653. Bodde på Vestad i Stange. Se Stangeboka bd. II side 513.
4. Gunnor, gift med Bård Knutsen Gålås Store. Se Furnesboka side 534.

Halvor er av noen kalt Sveinhaug og da fra Ringsaker. Men ættegranskeren Ivar Skappel nekter for at Halvor var fra Sveinhaug. Men han kunne vel gjerne ha vært innom Sveinhaug f. eks. som bygselmann, for han kalles da faktisk Sveinhaug noen steder.

Halvor Børgesen — noen steder også skrevet Byrjeson — var lens­mann i Romedal 1644–1647.

I skattlista 1658 står Halvor Børgesen Busvold for Kjæstad 4 huder, Skarset 1 hud, Skjælset 4 skinn, Dal vestre 1 sold korn, Gaustad, Romerike 1½ skpd. korn, Spangberg i Stange 1 hud og Møkleby i Stange — Nøk­leby i dag — 1 skpd. og ½ fjerding korn. Men Busvold er ikke med i denne lista.

I forbindelse med at det skulle skrives ny matrikkel møtte Halvor Busvold på tinget og viste fram hjemmel på 6 huder i Busvold og 4 skinn i Skjælset.

Halvor var i mange år kirkeverge sammen med Ole Simensen Jønsberg. Halvor døde vinteren 1669 og skiftet etter han ble holdt 22. mars 1669.

Til stede ved skiftet var sorenskriveren over Hedemarkens fogderi, Christen Pedersen samt lagretten i Romedal, Sevald Røne og Halvor Eriksen Bryni. Videre var kong. majestets foged, Berrel Jensen, møtt fram. Halvor Børgesens bo skulle skiftes og deles mellom: Kona Sissel Andersdatter og barna Anders, Børge og Ole Halvors­sønner og Guro og Gunnor Halvorsdøtre. De to eldste sønner var myndige, men den tredje, Ole, var bare 17 år og mora verget selv for han. På Guri Halvorsdatters vegne var hennes mann Christoffer Nesten tilstede og han ivaretok også Gunnor Halvorsdatters interesser, fordi hennes mann var fraværende.

Først ble vurdert det Guri og Gunnor Halvorsdøtre hadde fått i hjemmegave og til bryllupet, som var: 4 kuer, ei 3 års gammel kvige, to 1½ års kviger, ei oppdred seng, 5½ bismerpund kobber. Og til bryllupet 6 td. bygg, 1 td. rug og en okse 4 år gammel. De to brødrene hadde fått erstatning for sine brylluper. Men Ole Halvorsen, som ikke var myndig, ble hos sin mor som etter loven verget for ham og tok vare på hans arv ved dette skifte, dog med tilsyn av eldste bror, Anders Halvorsen. Deretter ble det øvrige av boets formue delt i to like deler. Mora tok straks til seg sin halvpart, og den andre halvparten ble så utloddet mellom barna, og Ole Halvorsen fikk et tillegg for bryllup og hjemmegave.

Således ser en at han fikk 18½ lodd sølv à ½ rdl. pr. lodd, tils. ble det 4 rdl. 1 ort. Av tinn fikk han 3 skålpund à 20 sk. — 2½ ort. Videre fikk han to kuer og to kviger, tre sauer og to ditto små, en brun hest, en kobberkjel, en malmgtyte, en jerngryte, to jernstørrer, 3 td. korn, 2 td. lettkorn, ½ td. rug, 1 qlr. erter, en slabenk, tre stoler m. m. Dette utgjorde like mye som det bryllup med hjemmegave som brødrene hadde fått.

Garden Busvold var ikke med i dette skifte, den hadde nok avdøde Halvor Børgesen i levende live overdratt sin eldste sønn.

Anders Halvorsen

Anders Halvorsen Busvold. Brukte Busvold 1667–1707. Født 1645, døde 1711, gift med Eli Eriksdatter, skiftet 8/11 1702. Hun er kalt Huseby, og må da være datter til Erik Halvorsen Huseby søndre i Stange og kone Kari Nilsdatter. Selv om hun ikke er oppført i barneflokken deres i Stangeboka, første bind på side 411. Men eldste sønnen til Anders og Eli, Halvor, brukte Huseby søndre noen år, og han gjorde også odelskrav på den. Og det var sagt at det skulle være hans mors onkel. Barn:

1. Halvor Andersen, født ca. 1670. Se neste.
2. Gjertrud Andersdatter, født ca. 1670, gift med Jacob Halvorsen på Atlungstad. Se Stangeboka bd. II side 210.
3. Jens Andersen, bonde på Herberg i Ringsaker, gift med Kari Olsdatter Glestad.
4. Eli Andersdatter, født 1678, gift med Peder Christoffersen, Løken vestre, gift 2. gang med Tjøstel Jenssen Nødsle. Se Romedalsboka bd. II side 632.
5. Sissel Andersdatter (1680-1752), gift med Mikkel Monsen på Nordre Arstad i Stange. Hun nevnes ikke i barneflokken i Romedalsboka, men kobles til Mikkel i Stangeboka. Hennes andre datter het Eli, en oppkalling etter moren i Romedal.
6. Ole Andersen, født 1685. Bonde på Herkestad, Stange. Se Stangeboka bd. I side 380.
7. Mari Andersdatter, født 1688, gift med Lars Olsen Nordre Lalum. Se Stangeboka bd. II side 511.

Det var stilt om den nye brukeren på Busvold, Anders Halvorsen, de første åra han brukte garden. Men den 15. oktober 1677 var retten samlet på et åsted mellom Moen og Busvold etter stevning av Anders Busvold. Saken var at Lars Moen hadde ryddet inn en stor rydning av sameia på dette sted. Dette arealet hadde tidligere vært garden Busvold og nabogardens fehavn, og i tillegg hadde deres rekkselve vært her, den var nå stengt.

Tilstede var fogden, Claus Hansen, lensmannen Peder Skøien og 6 lagrettemenn, som i Anders Busvold og Lars Moens nærvær besiktiget stedet og konstaterte at en stor andelsmark var innhegnet.

Anders Busvold hadde stevnet en del vitner for at Lars Moen skulle høre disse, og han hadde også buds­endt Paul Bryni, Helge Vold og Peder Mågård og spurte disse om de var villige til å legge ut igjen det de hadde innhegnet. Peder Mågård svarte straks at han kunne gjerne imøtekomme Anders Busvolds ønske, hvis de andre gjorde det.

Lars Moen svarte at slik det var, hadde det vært fra før han ble født, ja, også før enn hans mor ble født. Her hadde kuene hans ligget før i tid, og hvorfor skulle de ikke ligge her nå, da han har kongens ord om at han skulle «rødde og forbedre sin gard». Ville Anders Busvold oppnå noe, fikk det skje med lov og dom, sa han.

Anders Busvolds far hadde for lenge siden satt ned en husmann på denne plassen hvor retten nå befant seg, og stua sto der enda, men det var lenge siden noen bodde der.

Anders Busvold hadde nå stevnet inn som vitner denne husmannen Anders, og dattera Randi.

Randi Andersdatter fortalte at hun godt husket at hun kom hit til denne plassen med sine foreldre. Da var her «wildende mark.» De bandt kuene ved tallen og ga seg til å rydde «och röschede såtållen opp, som om det var hamp». Hun husket ikke om de ba naboene, som hadde lødd i skogen eller kongens foged om lov, men hun tror at de ba alle.

Gudbrand Pedersen sa etter avlagt ed at han ba Peder Mågård om lov til å bygge denne stua, svarte Peder: «Gå til Halvor Busvold.» Peder kunne ikke gi ham lov uten Halvors samtykke. Da han så kom til Halvor Busvold og ba han om lov, svarte Halvor: «Kanskje om du får lov å bygge, så gjør du likesom Anders Moen da han fikk lov å rydde, da bygde han meg og min buskap til fortrengsel.» Gulbrand sa videre at det var vitterlig at Busvolds buskap her hadde hatt sin reksel, men den var nå stengt. Halvor Busvold hadde likevel gitt ham lov til å bygge denne stua, men det var svært mye innlagt av Laurits Moen siden den tid. Berthe Skytteren sa at det var 24 år siden hun kom fra Mågård hvor hun var født. Da hadde Anders Busvold, som var Halvors svigerfar, garden. Hans buskap hadde sin reksel her hvor retten sto, mellom Moen og Mogård. Dette stedet kalte de gjerne tåge i her kvilte buskapen. Da var her ingen skigard som hindret buskapen i å reksle.

Siri Olsdatter Foss sa at for 40 år siden tjente hun på Busvold i 12 år og gjette buskapen her i marka. Da hadde Anders Busvold sin havning og reksel her, og mellom gardene var det åpent såvel på sørsida som på nordsida så buskapen kunne gå hvor den ville, men nå er mye innlagt på alle sider siden da. Mange andre avga lignende prov, og bekreftet det med ed.

Laurits Moen tilbød så forlik med Anders Busvold, som også mange anbefalte. Og så ble det da mellom dem avtalt at den rydningen hvor retten sto og som strekker seg i 46 mål­stengers lengde og 33 mål­stengers bredde skulle følge garden Busvold.

Anders Busvold frafalt alle omkostninger imot at en husmann som flyttet inn i den gamle stua, fikk havne med ei ku sammen med Laurits’ i hans eng om høsten og våren eller alene her omkring stua.

Angående rekslen mellom Mågård og Moen tilbød Peder Mågård seg å hjelpe til med å få den i stand.  

Forliket ble godtatt av begge parter samt at Lars Moen skulle sette opp skigard mellom Moen og Busvold etter oppstakinga. At dette utryggelig skulle holdes ble bekreftet de med «handeband». At sameiene ble beskåret var en svært alminnelig foreteelse, men det var sjelden at konflikter i den forbindelse kom for retten. Det vanlige var at det da ble en utlodning til alle andelshavere. Når som i dette tilfelle en rekselveg ble stengt, var det naturlig at det meldte seg en reaksjon. Det har en også ellers eksempel på, at det ble ordnet ved forlik. Men da sameiene i sin tid ble utloddet, skulle alltid det som var innhegnet telles med.  

Den 10. mars 1684 ble tinglest. Børe (Børge) Halvorsen Flisakers skjøte til sin bror Anders Halvorsen på 3 huder i garden Busvold med bygsel og tillike skjøte på 1 hud og 3 skinn mer i garden. Samme året forærte Anders Halvorsen Busvold og kone, Eli Eriksdatter en tavle til Romedal hovedkirke, og samme tid forærte de også en tavle til Tomte kirke.  

På tinget 17. september 1697 ble restansene i Anders Simonsens bo, — de som angikk Romedal — innkrevd, og Anders Busvold ble forelagt å betale 15 dr. og 3 ort. Anders møtte og sa at dette forlengst var oppgjort. Hans mor hadde hatt penger å hente av assessor Anders Simonsen, og hennes fordring og hans gjeld var oppgjort ved en sammenkomst i Romedal prestegard og kvittert den 15. mars 1670.  

Da Lennert Lennertsen i 1699 kjøpte garden Skytteren, lånte han 415 daler av Anders Busvold og Randi Vold mot pant i Skytteren.  

Samme år ser en også at Anders Busvold i likhet med mange andre fredlyste gardsskogen sin mot ulovlig hogst.  

Anders Busvold var også med i aksjonen mot finnene i 1699. Han ble sammen med mange andre stevnet til tings for å forklare seg om det som skjedde, særlig da omkring den ulykkelige hendelsen i Skesestra, der Erik finne ble skutt. Men Anders Busvold hadde nok ikke vært av de mest aggressive her.  

Anders Halvorsen Busvolds kone, Eli Eriksdatter, døde på høstparten i 1702. Det ble holdt skifte etter henne på Busvold 8. november samme år. Tilstede var enkemannen, Anders Halvorsen, og de sju barna, Halvor, som senere ble ved garden, Jens, som ble ved Herberg i Ringsaker, Ole, som senere ble ved Herkestad i Stange, Gjertrud, som ble gift med Jacob Halvorsen på Atlungstad i Stange, Sissel som ble gift med Mikkel Mogensen på Løken vestre i Romedal, og endelig veslejenta Mari, som i voksen alder ble gift med Lars Olsen Lahlum, Stange.  

På grunn av at Busvold var rytterkvarter, var rittmester Hans Adam Stockmann tilstede.  

Boet var dagen i forvegen registrert av rittmesteren og lensmannen, Peder Olsen Stenberg og de fire lagrettemenn, Engebret Akselsen Fjæstad, Christian Pedersen Gaustad, Jens Sevaldsen Galgum og Christoffer Christoffersen Skytteren.

Det var et velstående bo og sjøl om en ikke kan gå altfor mye i detaljer, har en likevel lyst til å nevne noe: Det var sølvsaker for 28 rdl., dessuten mye i tinn og messing bl.a. 2 messingkjeler, 6 kobberkjeler, en av disse verdsatt til 16 rdl. og 2 ort. Kobberet ble verdsatt til 38 rdl. 2 ort og 4 sk. Videre en brennevinskjeel, hatt og pipe, verdsatt til 7 rdl. dertil ei bryggepanne. Av bøker var det to av den berømte Romedals-presten Christen Stepsensen Bang, samt tolv andre bøker. En må vel ha lov til å tro at dette var den største boksamlinga i Romedal på den tid.

Videre var det nye skinnfeller, fire gamle, og en bjørneskinnsfell. Besetningen bestod forøvrig av ti storfe, elleve sauer, tolv lam, ti geiter, fire bukker og ti griser. Dessuten sju hester verdsatt fra 1 rdl. og 3 ort til 10 rdl.

Garden Busvold skyldte 8½ hud. Av dette ble 6½ hud boet åtte, taksert til 400 rdl. og bruttoformuen ble da 1355 rdl. 2 ort og 6 sk. Fra dette ble fratrukket hjemmegave og bryllupsutflytting til to sønner og to døtre 463 rdl. Føderåd og opphold på livstid til enkemannen, som lot alt godset komme skiftet tilgode, ble taksert til 133 rdl. 3 ort og 14 sk. Nettoformuen ble etter dette 710 rdl. og 16 sk. Brorlodd i løsøre ble 62 rdl. og 3 sk. i fast gods 80 rdl. Søsterlodden ble halvparten av dette.

Da Ole Andersen bare var 17 år, ble svogeren, Jacob Halvorsen Atlungstad, oppnevnt som verge for ham ved hjelp av myndlingens bror Jens Andersen, og for Mari Andersdatter, som bare var 14 år, ble broren Halvor Andersen og svogeren Peder Christoffersen Løken tilsatt som formyndere.

Anders Halvorsen kom trolig til å stå for garden ennå noen år. Eldste sønnen Halvor Andersen var nemlig bruker på garden Søndre Huseby i Stange, og han kom til å beholde denne garden til i 1707. Og 4. april samme år fikk han avkall av Gjertrud Andersdatter Atlungstad, Mikkel Mogensen fra Nordre Arstad og Tjøstel Jensen Løken vestre for deres arveparter i garden Busvold, og trolig flyttet han da inn på odelsgarden sin.

Halvor Anderssen Busvold

Halvor Anderssen Busvold. Brukte Busvold fra 1707 til sin død, enka til 1741. Født ca. 1670, skiftet 17/12 1728, gift med Magnhild Andersdatter, Rogneby, Toten, født 1669, skiftet 1/5 1744. Barn:

1. Anders Halvorsen, født 1698. Se neste.
2. Anders Halvorsen, født 1702, bonde på Austad vestre.
3. Jacob Halvorsen, født 1703, bonde på Vold østre.
4. Eli Halvorsdatter, gift med Peder Christiansen, Gaustad søndre. Se bd. I side 542.
5. Ole Halvorsen, født 1707, bonde på Fjestad vestre. Se der nr. 10.
6. Marthe Halvorsdatter, født ca. 1714, gift med Halvor Christoffersen, Frenning østre. Se bd. I side 440.
7. Magnhild Halvorsdatter, født ca. 1717, gift med 1) Engebret Olsen Herset, gift 2) Mons Christiansen Gaustad, begge på Bryni nordre. Se der nr. 6 og 7.

I 1711 ser en at Arve Olsen Gaustad, Stange, på Halvor Busvolds vegne lot stevne Anders Nilsen Lilleberg og Arne Jensen Skjerve. Disse to menn gjorde reiser til Romsdalen, og for to år siden hadde Halvor Busvold sendt med dem 9 rdl. som de skulle kjøpe 6 td. sild for. Men da Halvor kom med folk og hester hadde de ingen sild til ham.

Arne Jensen Skjerve møtte på tinget, men Anders Nilsen uteble. Arne Jensen erkjente at det forholdt seg som stevninga lød, men han sa at Anders Nilsen tok mot pengene av Halvor Busvold, og han ba derfor om at saka måtte utsettes.

Halvor Busvold sa at han tapte på dette. For han kunne dengang fått ¾ tønna, men nå er prisen 4 rdl. pr. td. og nå må han gi 3 rdl. pr. td. som utgjør et tap på 9 rdl. I tillegg kom en del av de pengene han sendte med. Retten påla partene å gjøre opp sitt mellommværende til neste ting.

Den 11. november 1728 ser en at Halvor Busvold fremmet odelsstevningen til garden Huseby i Stange. Det var nok gjennom sin mor at han hadde odelsrett til denne garden. Men det kom vel til forlik denne gangen. En vet forøvrig ikke hvordan hans mor ættet fra Huseby, hun var fra Bryni nordre. Men de hadde nok slekt til Huseby.

Halvor Busvold må forøvrig ha dødd like etter denne stevninga, for det ble holdt skifte etter ham 17. november samme år. Halvor hadde vært gift med Magnhild Andersdatter Rogneby fra Toten og de hadde sju barn som vokste opp, fire sønner og tre døtre.

På de umyndiges vegne var Mikkel Mogensen Arstad og Tjøstel Jensen Løken tilstede.

Avdødes bror Ole Andersen Herkestad var innkalt, men han var i ferdesevjen til Christiania og uteble. Hans andre bror Jens Andersen Herberg, som også var budsendt, møtte heller ikke. Lensmannen Ole Nilsen Væstad fortalte at skiftet var tillyst ved kirkene. Som vurderingsmenn møtte Christoffer Christoffersen Skytteren, Christen Pedersen Fjæstad, Rasmus Olsen Huse og Ole Torsen Irstad, og som lagverge for enka var Ole Rasmussen Gaustad tilstede.

Enka sa at boet åtte 7½ hud med bygsel i garden Busvold samt 1 hud i Romedal kirke med bygsel, og hun viste fram sorenskriver Hans Blichfeldts skiftebrev datert 8. november 1702 etter den avdøde Eli Eriksdatter, den forrige bruker Anders Halvorsens kone. Hennes mann Anders Halvorsen hadde innløst det av garden som var tilloddet hans søsken, og 1½ hud i garden som var Kongens gods ble på auksjonen den 13. august 1726 kjøpt av hennes mann, og hun foreviste her Casper Köllers kvittering på 100 rdl. datert 18. desember 1726. Garden ble av vurderingsmennene samt Peder og Dyre Dal taksert til 800 rdl. Tilsammen ble dette 1274 rdl.

Av dette fikk enka 499 rdl. 3 ort og 12 sk. og de fire sønnene fikk hver 81 rdl. 3 ort og 6⅔–11 sk., og de tre døtrene fikk hver 40 rdl. 3 ort og 19⁶⁄₁₁ sk.

Som kurator for de umyndige sønn ble anordnet Mikkel Mogensen Arstad (se Nordre Arstad) og for døtrene, Marthe og Magnhild, skulle enka selv være verge så lenge hun var ugift, dog skulle for Marthe Halvorsdatter, farbroren Ole Andersen Herkestad, Stange, og for Magnhild Halvorsdatter, hennes pårørende Tjøstel Jensen Løken, sammen med moren føre tilsyn med deres arv, så den ikke ble forringet.

Ved høsttinget for Romedal, som ble holdt på Ljøstad 12. november 1733, innfant prokurator Sverdrup seg, og på vegne av Magnhild Andersdatter Busvold la han fram en skriftlig stevning datert 25. august 1733 til alle barna hennes og de umyndiges formyndere med forespørsel om de ville motta bygselpenger for deres arveandeler i garden Busvold eller få dem innløst. Hvis de vegret seg og ikke ville utstede bygselbrev til henne, måtte hun med rettens hjelp oppnå dette.

Alle de innstenvte møtte, unntatt eldste sønn, Anders Halvorsen Bryni, for ham avhjemlet lensmann Ole Nilsen Væstad og Lars Halvorsen Bryni at stevninga var lovlig forkynnt.

Det var dengang tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen. Svigerfaren til enka, Anders Halvorsen levde enda, og videre var det to sønner av henne med navnet, Anders Halvorsen, nemlig den eldste og nesteldste sønn. Den nesteldste sønn, Anders Halvorsen, ble noen år senere g.m. enka på Austad vestre, og ble bruker på denne garden. Det var denne sønnen som møtte på Ljøstad tingstue etter sin mors stevning.

Anders Halvorsen Busvold

Anders Halvorsen Busvold. Brukte hele garden 1728–1757, halve garden fra 1757 til sin død. Født 1698, skiftet 5/5 1762, gift med Eli Eriksdatter Bryni, født ca. 1700, skiftet 19/7 1763. Hun var datter til Erik Olsen Bryni nordre og kone, Catrine Engebretsdatter. Se der nr. 5. Barn:

1. Magnhild, gift med neste bruker.
2. Kari, født 1735, gift med Ole Pedersen Nøkleby, Stange. Se Stangeboka bd. II side 637.
3. Mari, gift med Ole Christensen Fjøestad vestre. Se der nr. 11.

Prokurator Sverdrup spurte så Anders Halvorsen den yngre om han godvillig ville motta bygselpenger av sin mor for sin andel i garden 8²⁄₁₁ skinn m.m. Det var han fornøyd med, og alle de andre svarte likedan, og for eldste sønn, Anders Halvorsen, begjærte prokurator Sverdrup laugdag til neste ting.

Ander Halvorsen d.e. var ved disse tider på Bryni, men han møtte på neste ting og imøtekom sin mors ønske.

Det var sønnen Ole Halvorsen som, i de årene enka Magnhild Andersdatter brukte Busvold, var hjemme hos sin mor og hjalp henne med gardsbruket. Når hun som fortalt ville ha det formelle med hensyn til hjemmelen i orden, skyldtes det kanskje et spesielt forhold. Et par år hadde de militære rekvirert løytnantskvarter på gardene Horne og Busvold. Dette vakte stor forargelse på begge steder. Se Horne.

Den 12. oktober 1731 fremmet enka, Magnhild Andersdatter, ved prokurator Sverdrup skriftlig stevning mot løytnant Høg som ved billett hadde fått anvisning om kvarter på garden Busvold. Han var stevnet for å høre vitner om sin adferd på kvarteret, samt om de ulemper han hadde voldt på garden og for dens eier. Løytnant Høg møtte og sa at han trodde ikke han behøvde å svare noe for dette forum, hva enten det gjaldt prosess, domsavsigelse eller injurier, da det stred mot den seneste kongelige aller nådigste resolusjon, og da han i stevnemålet er beskyldt for både å ha gjort husbrudd samt at han skal ha oppbrutt en del av gardens besetning til uthehage med videre, som er noe som på åstedet kan beses, bevises, begranskes og beskrives, så må det helst henhøre til en åstedsak. Han ville derfor protestere mot å føre vitner om slike ting her for retten, og forbeholdt seg å fremme tiltale mot rette vedkommende for de mot ham fremsatte beskyldninger.

Prokurator Sverdrup svarte at løytnanten ikke kunne ha lest gjennom den kongelige resolusjon. I den heter det at de militære ikke kan stevnes for den sivile rett angående saker som hører inn under militære jurisdiksjons pådømmelse, og da løytnanten ikke er stevnet på annen måte enn å høre vitner, og dette sorterer under den sivile jurisdiksjon i følge lovens 1. bok 5. kap. 9. art.

Det ble avhørt en del vitner. Og av vitneutsagnene gikk det fram at løytnant Høg hadde tatt seg temmelig fritt til rette på Busvold. Han hadde bl.a. fått gjerdet inn et jordstykke til uthehage, mot Magnhilds vilje. Og han hadde til og med brutt opp døra til ei stue som Magnhild hadde låst. Denne stua ville endelig Høg ha til privat bruk. Høg hadde også hatt med seg to koner og griser som han hadde latt gå som de ville i gardens åker og eng. Det ble også ført fram en del klager til på løytnant Høg.

En kjenner ikke saka i detaljer, men Høg ble i hvertfall avsatt fra stillingen han hadde ved Søndre Hedemarksske Kompani den 29. november 1732.

Den 31. oktober 1733 ble det holdt besiktigelse på Busvold. Det var Magnhild Andersdatter Busvold som hadde forlangt det, og det sto nok i forbindelse med at Magnhild, som ovenfor nevnt, ville drive garden sjøl.

Magnhild, sammen med yngste sønnen, Ole, var tilstede. De fortalte at de år om annet sådde 6 skjepper rug, 10 tønner bygg, 3 tønner blandkorn, 5 tønner havre og 4 skjepper erter. Høavlinga ble oppgitt til 80 sommerlass. En fødde 6 hester, deriblant 1 dragonhest, 38 kuer og 30 sauer.

Kornavlinga viste seg å være god. Høyet besto for det meste av starr, noe som kom av at i regnfulle somre sto mye av enga under vann.  

Det ble opplyst at garden ikke hadde egen skog, men sameie med tolv andre garder. Her kunne de få ved, men ikke tømmer. Husa på garden var i temmelig god stand.

Det hørte to husmannsplasser til garden. Det var Holen — trolig det samme som Venholen — og Stuen. Det ble betalt 4 rdl. 1 ort og 8 sk. i leie for hver av plassene.

Magnhild Andersdatter brukte Busvold fram til 1741, da tok eldste sønnen Anders over. Han hadde da brukt Bryni nordre i noen år.

Magnhild Andersdatter døde i 1744. Det ble holdt skifte etter henne 1. mai samme år. Det faste godset, 3 huder og 9 skinn i Busvold, sammen med 1 hud som tilhørte Romedal kirke, ble ført til inntekt for boet med 400 rdl. Av dette fikk de to sønnene samt en sønnesønn 8²⁄₁₁ skinn eller 72 rdl. 2 ort og 21¹⁹⁄₁₁ sk. hver. De tre døtrene fikk halvparten av dette — 4¹⁄₁₁ skinn eller 36 rdl. 1 ort og 10¹⁰⁄₁₁ sk. hver.

Anders Halvorsen løste inn søsknene sine i 1741 og 1745 og fikk siste året hjemmel på hele garden. Men allerede i 1757, den 14. november, ga han skjøte på halve Busvold, 4 huder og 3 skinn, til eldste dattera, Magnhild og hennes mann, Nils Larsen Arneberg, for 700 rdl. Anders og kona, Eli Eriksdatter hadde nemlig ingen sønner, men tre døtre.

Nils Larsen

Nils Larsen (1730-1799) fra Arneberg. Han brukte halve Busvold fra 1757 og hele frem til 1794. Han var gift med Magnhild Andersdatter (1735-1785), datter til forrige eier.

1. Lars Nilsen (ca. 1759-)
2. Anders Nilsen (1762-), se Nøsle i Stange.
3. Ole Nilsen (ca. 1771-). Var innerst hjemme i 1801, ugift og dragon.

Anders døde våren 1762, det ble holdt skifte etter ham 5. mai samme år. Her ble halve Busvold taksert til 700 rdl. Arvingene var enka Eli og de tre døtrene Magnhild, Kari og Mari. Eli Eriksdatter døde alt neste år, det ble holdt skifte etter henne 19. juli 1763. Her er ikke oppgitt noen detaljer, men fra denne dag sto svigersønnen Nils Larsen for hele garden. Den 19. juni 1789 skrev Nils Larssen kontrakt med Mikkel Hanssen og kone Berthe Pedersdatter om plassen Venholen. De skulle betale 1 rdl. i året i leie og ellers holde plassen i stand både hva hus og jord angikk.

Mikkel skulle få arbeide på garden for vanlig betaling, og ellers var han forpliktet til å være med å redde dyr som falt i myra. Etter Mikkel og Berthes død faller plassen tilbake til garden.

Lars Nilsen

Lars Nilsen (1759-1836) tok over gården i 1794. Han var bonde og jordbruker på Busvold ved folketellingen 1801. Han nevnes som landværn. Han var gift før 1801 med Marte Kristensdatter (ca. 1777-). De hadde barna:

1. Magnild Larsdatter (1798-).
2. Helvig Larsdatter (1799-)
3. Nils (1802-), se neste bruker
4. Eli (1803-1805)
5. Inger (1805-1811)
6. Kristen (1808-). Se Arneberg nordre.
7. Peder (1814-1814)

Lars Nilsen Busvold brukte garden i 31 år. Han solgte den ved tgl. skjøte av 22. mars 1825 for 3.500 spd. til eldste sønn, Nils.

Andrea Busvold (1816-1893). Opprinnelig var hun fra Rømmen i Løten. Fotograf Ukjent/Anno Domkirkeodden. Public domain.

Nils Larsen

Nils Larsen (1802-1856) tok over gården i 1825. Han ble gift med Andrea Olsdatter (1816-1893) fra Rømmen i Løten. De fikk barna:

1. Marte (1850-). Se Kjemstad.
2. Lars (1852-), se neste bruker.
3. Kari (1853-)

Nils Larssen Busvold døde i 1856, etter 31 års brukstid. Enka Andrea Olsdatter brukte garden alene fram til 1858, da giftet hun seg igjen med Simen Hanssen Bjørge fra Furnes. Og han brukte Busvold fram til 1887.

Disse to karene, Nils Larssen Busvold og Simen Hanssen Bjørge, utrettet mye ganske arbeid på Busvold: Nils bygde ny stallåve i 1842, stabbur i 1848 og fjøs i 1854–55. Han sto også for utskiftinga av Kolomoen og senkinga av Starelva 1855–56. Han fikk like før han døde også hogd og framkjørt tømmer til nytt fjøs på Busvoldsetra, men dette ble foreløpig liggende. Simen Hanssen Bjørge fra Furnes, som ble gift med Nils’ enke, Andrea, var sersjant og muligens seminarist. Bjørge var stolt av sin sersjant-tittel. Det fortelles om ham at han under en defilering i Stockholm hadde blitt berømmet av kongen for at «ingen tropp marsjerte så godt som Bjørges.»

Etter at Simen Bjørge ble gift med Andrea, bygde han i 1860 nytt seterfjøs på Busvoldsetra. I 1868 bygde han også nytt størhus der. Han bygde også sammen de to låvene på garden til en, med felles oppkjøring. Han dyrka også opp mye ny jord etter at senkinga av Starelva var ferdig.

Den 14. februar 1887 solgte Bjørge garden til Andreas’ eldste sønn fra hennes ekteskap med Nils Larssen, Lars. Simen Bjørge og Andrea kjøpte etter dette først en gard i Aker, men solgte og kjøpte senere hus i Hamar. Simen Bjørge døde i Hamar, Andrea på Kjemstad i Stange hos dattera Marthe. Begge er begravet i Stange.

Lars Nilsen Busvold brukte garden fram til 1917. Da solgte han den med tgl. skjøte av 7. mars til sin nesteldste sønn, Birger. Eldste sønn, Nils, gikk «skolevegen», han ble ingeniør.

I dag, i 1970 årene, er det Birger Busvolds eneste sønn, Nils B. Busvold, som eier og bruker Busvold.

Tjenestefolk og andre beboere

• Anders Jensen (1770-), tjenestefolk i 1801.
• Lars Gudmundsen (1782-), tjenestefolk i 1801.
• Peder Poulsen (1788-), tjenestefolk i 1801.
• Marthe Halvorsdatter (1777-), tjenestefolk i 1801.
• Rønou Olsdatter (1778-), tjenestefolk i 1801.
• Margrethe Joensdatter (1776-), tjenestefolk i 1801.
• Inger Pedersdatter (1779-), tjenestefolk i 1801.
• Marthe Arnesdtter (1786-), tjenestefolk i 1801.
• Marthe Larsdatter (1788-), tjenestefolk i 1801.

Husmannsplasser

Husmannsplasser vi vet navnet på:

• Holen (Venholen?)
• Stuen

"Det hørte to husmannsplasser til garden. Det var Holen — trolig det samme som Venholen — og Stuen. Det ble betalt 4 rdl. 1 ort og 8 sk. i leie for hver av plassene."

I 1801 var det fem plasser under gården.

Plass 1

Hågen Jonsen (1749-) var husmann med jord og gift med Marte Larsdatter (1739-). De hadde barna:

1. Johanne Hågensdatter (1783-)

Plass 2

Ole Jensen (1773-) var husmann med jord og gift med Mari Karlsdatter (1771-). De hadde barna:

1. Jens Olsen (1795-)
2. Anne Olsdatter (1799-)

Plass 3

Jens Nilsen (1773-) var husmann med jord og dragon reserve. Han var gift med Marthe Pedersdatter (1761-).

Plass 4

Engebret Olsen (1762-) var husmann med jord og gift med Eli Olsdatter (1751-). De hadde barna:

1. Ole Engebretsen (1787-)
2. Jon Engebretsen (1793-)
3. Anders Engebretsen (1797-)

Plass 5 (innerstbolig)

Peder Jensen (1781-) var ugift og innerst på plassen. Anne Halvorsdatter (1745-) var også innerst. Ingeborg Arnesdatter (1763-) var innerst og levde av håndarbeid. Hun hadde sønnen Anders Syversen (1794-), født utenfor ekteskap.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Romedalbøkene hovedkilde.

• Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: Romedalboka: Garder og slekter. B. III. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.