Christopher Tostrup Paus (1862–1943)

Christopher Tostrup Paus.

Foto: Albert Mathiesen

Christopher Tostrup Paus (født 10. september 1862 på Akershus festning, død 10. september 1943 i Skodsborg nord for København) var godseier, trelastarving, kunstsamler, pavelig kammerherre og greve bosatt i Roma.

Christopher Tostrup Paus ble født på Akershus festning og døpt i Akershus slottskirke. Han var sønn av premierløytnant, senere krigskommissær Johan Altenborg Paus, og Agnes Tostrup. Moren var datter av trelasthandler Christopher Tostrup, som grunnla trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen, som eide rundt 400 000 dekar skog ved Eidsvoll og Hurdalssjøen. Faren var fetter av Henrik Ibsen og var sønn av advokat og fogd Henrik Johan Paus, som vokste opp i Altenburggården hos sin onkel og tante, og som dessuten var oppkalt etter sin halvbror Knud Ibsens biologiske far Henrik Johan Ibsen. Henrik Johan Paus er avbildet på en silhuett sammen med sin kusine Marichen Altenburg fra deres ungdom, det eneste portrettet som eksisterer av av noen av Ibsens foreldre. Silhuetten ble eid av Christopher Tostrup Paus. Farsslekten hadde vært prester og jurister i Øvre Telemark siden begynnelsen av 1600-tallet, før oldefaren Ole Paus (1766–1855) flyttet fra hjembygda Lårdal til Skien, der han ble skipper og reder og giftet seg med enken Johanne Ibsen, og dermed ble stefar til Knud Ibsen. Han var også oldebarn av Andreas Schaft.

Christopher Tostrup Paus vokste opp i Kristiania og på besteforeldrenes herregård Kjellestad i Stathelle, etter at moren døde i 1863. Han arvet i nittenårsalderen i 1881 en formue etter morfaren. Han ønsket angivelig å gå inn i ledelsen i familiens trelastfirma, men i stedet ble han og slektningene kjøpt ut av Mathiesenfamilien i 1892, og firmaet ble siden videreført som Mathiesen Eidsvold Værk og Moelven Industrier.

Paus besøkte Henrik Ibsen i Roma i 1884, da Ibsen skrev på Vildanden. Dette var det siste året Ibsen bodde i byen, men for Paus ble det starten på et over femti år langt forhold til byen. Ifølge Jørgen Haaves bok Familien Ibsen var han den eneste av Ibsens slektninger som besøkte Ibsen under nesten tre tiår i utlendighet og den Ibsenslektningen som kom tettest på Ibsen etter at Ibsen siste gang besøkte fødebyen Skien i 1850, og han var en av kildene til senere Ibsenbiografer. Han donerte også gjenstander knyttet til Ibsen til norske museer, blant annet et portrett av Hedvig. Fra 1880-tallet og i en femtiårsperiode bodde han stort sett i Roma om vinteren. Han kjøpte Narverød gård ved Tønsberg, Trystorps slott og Herresta herregård i Sverige, og den herskapelige eiendommen Magleås ved København fra Karen Blixens onkel. I Roma gikk han over til katolisismen og ble i 1921 utnevnt til pavelig kammerherre av pave Benedikt XV etter avdøde Wilhelm Wedel-Jarlsberg, en stilling han også hadde under de to etterfølgende pavene Pius XI og Pius XII. I 1923 ble han også utnevnt til greve av pave Pius XI. Han var en sentral personlighet blant norske «Romafarere» i tiårene før andre verdenskrig, kontaktperson for norske katolikker i byen og en velkjent skikkelse for mange besøkende nordmenn.

Han var også kjent for store gaver til Nasjonalgalleriet, ikke minst et sekstitall skulpturer fra romersk tid, blant disse flere keiserbyster og en rekke byster av romerske kvinner. Ifølge riksantikvar Harry Fett var han «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».

Paus var ridder av Malteserordenen og Piusordenen, hadde storkors av Konstantinordenen og Sankt Gregor den stores orden, var kommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, storridder med stjerne av Den islandske falkeorden, kommandør av St. Olavs Orden, Dannebrogordenen, Vasaordenen og Det hellige års orden og ridder 1. klasse av Finlands hvite roses orden.

Paus var ugift, men hadde en stor sosial omgangskrets, og ble beskrevet som en festlig og elskverdig person. Hans slektning Herman Paus, som i unge år var en kjent norsk skiløper, var i mange år hans gårdsbestyrer og overtok godset Herresta i 1938. Herman Paus var gift med den russisk-svenske grevinnen Tatiana Tolstoy, barnebarn av Leo Tolstoj. Et maleri av Christopher Tostrup Paus i hoffdrakt som pavelig kammerherre er fortsatt på Herresta, der Paus også hadde samlet mange gjenstander knyttet til Ibsens biografi.

Paus døde på Skodsborg sanatorium like ved sitt danske hjem Magleås. 14. september 1943 ble det feiret messe for ham i pavens privatkapell. 22. september ble det feiret rekviemmesse for ham i St. Olav domkirke i Oslo. Han ble begravet på Vår Frelsers gravlund, i Tostrupfamiliens familiegrav, sammen med sin mor og morfar (gravnummer 01.043.03.020/021/022).

Han var en fjern slektning av visesangeren Ole Paus (1947–2023), som var barnebarn av hans tremenning, generalkonsul i Wien Thorleif Paus. Paus var også tremenning til statsminister Sigurd Ibsen og til skipsreder Øivind Lorentzen, prinsesse Ragnhilds svigerfar.

Litteratur

• Christopher Tostrup Paus på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Hvem er hvem?. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Christopher Tostrup Paus in memoriam, St. Olav, 1943, s. 167