Einar Sem-Jacobsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912

Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig.

Han vokste opp i Kristiania som sønn av oberstløytnant og krigskommissær Helge Sem Jacobsen (1851–1938) og Jensine Gondelle Fadum (1851–1891). Han var gift med Elisabeth Marie (f. Mohn 1883). Paret hadde barna Erling og Carl Wilhelm Sem-Jacobsen (1912–1991), som ble lege.

Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.

I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.

Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major.

Ved Hærens Flyvemaskinfabrikk var han direktør til 1922 da han ble frabeordret stillingen ved kongelig resolusjon. I 1926 tilkjente et enstemmig storting Sem-Jacobsen en erstatning på 25 000 kr som økonomisk tap ved at han uberettiget ble frabeordret som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik.

Einar Sem-Jacobsen nedla et betydelig arbeid for å legge til rette for den voksende biltrafikken, og han etablerte en bilsakkyndigordning i Norge. I 1922 ble han bilsakkyndig på Romerike, og i 1927 oppnevnt som bilsakkyndig av Arbeidsdepartementet og sjef for de bilsakkyndige i Aker og Follo.

Han var medlem av Skedsmo herredsstyre 1925–28, av Gummirådet 1915–19, formann i Ingeniøroffiserenes Forening 1929–1931. For Det norske Veritas 1930–36 var han teknisk konsulent. I tillegg var han medlem av flere internasjonale flytekniske komiteer fra 1911 til sin død.

Oppe i flyet ser vi kaptein Sem Jacobsen. Roald Amundsen er mannen som bøyer seg mot bensinkanna.

Roald Amundsens instruktør

Sem-Jacobsen var polarforsker Roald Amundsens instruktør.- Amundsen tok sine første flytimer på Kjeller og Gardermoen, og 11. juni 1914 avla han prøven til internasjonalt flysertifikat. Dette var det første private flysertifikatet som ble utstedt i Norge. Dagen etter fikk Amundsen telegram fra Kong Haakon VII: «Vi gratulerer med lykken som alltid fulgte Dem også i går. Haakon R». Se egen artikkel: Roald Amundsen tok flysertifikat nr. 1 i Norge – på Kjeller.

Ballongføreren

Luftfoto over Lillestrøm og Kjeller-området. Fotografiet er tatt fra luftballongen «Norge» i ca 1100 meters høyde 10. mars 1910

Etter at Sem-Jacobsen hadde fått sitt første møte med luftfart i festningsartilleriets kaptiv-ballong på Oscarsborg i 1908, tok han i 1909 initiativet til dannelsen av Norsk Luftseiladsforening. Like etter kjøpte foreningen gassballongen «Norge», og Sem-Jacobsen tok internasjonalt ballongførersertifikat i 1910 som en av de to første i landet. Den andre var kaptein Olaf Siversen. Ballongen brukte de til den første luftfotografering og til meteorologiske observasjoner av atmosfæren. I 1910 tok de flere bilder av Lillestrøm og Kjeller-området.

Da Norsk Luftseiladsforening kjøpte friballongen «Norge» i januar 1910, ble Einar Sem-Jacobsen og Olaf Sivertsen valgt til å være førere sammen med Fransesco Alexandro Cetti (egentlig Frantz Forsberg) som lærer og teknisk konsulent. Den første offisielle ballongoppstigningen foregikk fra Kontraskjæret i Kristiania 20. februar med den tyske professoren Erdmann som fører og med Sivertsen og Sem-Jacobsen som elever. Ferden endte i et bjørkekratt i Nordmarka. Siden foretok de flere vellykkede ballongferder.

Flyuker i Berlin

Sem-Jacobsen deltok på den første tyske flyuka i Berlin i 1908. Da fikk han blant annet anledning til å være passasjer hos verdens flypioner Orville Wright. Han deltok på de tyske flyukene i de etterfølgende årene, i 1909 særlig for å studere styrbare luftskip. For å lære mer om flyvning og for å møte mennesker med flyerfaring fra andre land deltok Sem-Jacobsen på møter om flyvning flere steder i Europa.

Innsamling til norsk flyflåte

To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915

Norsk Luftseiladsforening, senere Norsk Aero Klubb, satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. Fire offiserer skulle utdannes til flygere, og blant de fire var Sem-Jacobsen. 21. juli 1912 tok han som første nordmann internasjonalt flysertifikat.

1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly. De neste tre ukene ble flyet brukt til rekognosering under militærmanøvrer i Hedmark, før Sem-Jacobsen fløy det til Kjeller flyplass. Han satte da nye skandinaviske rekorder ved å fly i 1400 meters høyde og avlegge en distanse 170 kilometer. 25. september 1912 satte han en ny skandinavisk rekord både i flytid og flystrekning. Han fløy strekningen på 200 km mellom Heradsbygd (sør for Elverum) og Lillestrøm på 2,5 timer.

Etter at Sem-Jacobsen hadde tatt det norske militære flysertifikatet, var han selvskreven som sjef for den tekniske avdeling da Hærens Flyvevæsen ble opprettet i 1913.

Konstruktøren

Da Hærens Flyvemaskinfabrikk ble etablert på Kjeller våren 1916, ble Sem-Jacobsen fabrikkens første direktør og sjef for Hærens Flyver- og observatørskole. Før den tid lå fabrikken en kort tid på Sagene i Kristiania. I hans tid ble det bygd omkring 90 fly på Sagene og Kjeller, de fleste på lisens fra andre land.

Han konstruerte flere flytyper, bl.a. treningsflyet Kaje. Ved flyfabrikken på Kjeller ble det fra 1921 til 1926 produsert 19 fly av typen FF 9 Kaje. Et Kaje-fly er utstilt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Han oppfant og konstruerte i 1915 de første ski til bruk på fly, og han foretok selv den første flyturen med skiunderstell.

Da Amundsen planla polferden i 1911, drev Sem-Jacobsen eksperimenter med drageflyging. Amundsen skulle benytte en såkalt «mannløftende drage» for å få opp utkikken noen hundre meter til vers for å registrere farbare ruter, råker og andre hindringer i isødet. Siden Amundsen dro til Sørpolen, ble ikke disse benyttet.

Turbulente år

Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939

Fra 1916 ble Sem-Jacobsen kritisert for sin ledelse. Hærens flyveskole ble skilt ut og fikk egen sjef, og han kom i konflikt med sjefen for Hærens Flyvåpen, oberst Gustav Peter Grüner (1865–1942) om innkjøp av fly fra utlandet. Grüner som hadde bakgrunn som feltartillerist og dermed lite kjennskap til fly, ble utnevnt som sjef for Hærens Flyvevesen i 1917. Det utviklet seg en faglig konflikt mellom artilleristen Grüner og Sem-Jacobsen som hadde operativ og teknisk flykompetanse. Dessuten kolliderte Sem-Jacobsens ukuelige optimisme stadig med oberstens realitetssans. Til tross for Grüners iherdige arbeid med å skaffe økte ressurser til flyvesenet, at han selv tok flysertifikat og satte seg grundig inn i faget, ble ikke forholdet mellom dem bedre.

Etter at norske fly ble utkonkurrert av svenske ved et flystevne i Kristiania 1921, ble det åpen strid mellom dem, en strid som Sem-Jacobsen tapte. I 1922 ble han frabeordret stillingen som direktør for flyfabrikken og tilbakeført til Ingeniørvåpenet. Grüner ble i 1924 forfremmet til general. Sem-Jacobsen kjempet for oppreisning. Forsvarsdepartementet innrømmet i 1924 at kritikken gjaldt forhold han ikke hadde vært herre over, og i 1926 bevilget Stortinget Sem-Jacobsen 25000 kroner i oppreisning for avsettelse fra flyvåpenet.

Bilsakkyndig fra 1922

Da Sem-Jacobsen ble beordret fra sin stilling i 1922, ble han bilsakkyndig på Romerike. Han nedla et betydelig arbeid for å legge til rette for den voksende biltrafikken og etablere en bilsakkyndigordning i Norge. Han studerte buss- og rutebiltrafikken i Paris, London og Roma med stipend fra Vegdirektoratet. For å underbygge sine forslag til framtidige løsninger av kollektivtrafikken utførte han detaljerte statistikk- og analysearbeid, og mange av forslagene til kjøretøykontroller og kollektivtrafikk ble satt ut i livet.

Han ble oppnevnt som bilsakkyndig av Arbeidsdepartementet og sjef for de bilsakkyndige i Aker og Follo.

Luftforsvarets forsyningskommando (LFK)

Arbeidet som Sem-Jacobsen utførte på Kjeller fra 1912 til 1922, la grunnlaget for LFK, i 2010 Forsvarets logistikkavdeling (FLO). Hovedverkstedet på Kjeller er etterkommer av Hærens Flyvemaskinfabrik, og har vært i virksomhet fra starten i 1916. Denne virksomheten har knyttet til seg Norges og verdens fremste teknologi- og forskningsbedrifter, som også i 2010 er i virksomhet på Kjeller.

Verv

Sem-Jacobsen engasjerte seg i lokalpolitikken, og satt i Skedsmo kommunestyre fra 1926 til 1928. I perioden 1927–1936 var han leder av Statens bilsakkyndige i Aker og Follo. Han var medlem av Gummirådet 1915–19 og formann i Ingeniøroffiserenes Forening 1929–31. Fra Aircraft International Registers tekniske komité ble opprettet i 1911, var han formann til sin død. Her ledet han utarbeidelsen av internasjonale flytekniske sikkerhetsforskrifter fra 1922. I tillegg var han medlem av flere internasjonale flytekniske komiteer.

For Det norske Veritas var han teknisk konsulent fra 1930 til 1936. Her fungerte han som flykonsulent fra 1929, og var fra 1930 medlem i Veritas-selskapenes flytekniske komité. Fra Aircraft International Registers tekniske komité ble opprettet i 1911, var han formann til sin død. Her ledet han utarbeidelsen av internasjonale flytekniske sikkerhetsforskrifter fra 1922 til 1936.

Publikasjoner

Sammen med journalist Odd Arnesen ga Sem-Jacobsen i 1930 ut boka Til veirs på norske vinger.
Videre skrev han skrev en rekke artikler i Norsk Militært Tidsskrift mellom 1904–36 og i tidsskriftet Luftseilads i årene 1909–14.

Sem-Jacobsen har også gitt et godt overblikk over Kjellers første år i denne artikkelen: Kjeller flyplass i Skedsmo Bygdebok.

Einar Sem-Jacobsens privatarkiv

Sem-Jacobsens privatarkiv som er relatert til luftfart, er deponert ved NTNU i Trondheim, og kopi finnes ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Einar Sem-Jacobsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Byste avduket i 1962

Utenfor Forsvarets Logistikkorganisasjon/Luft på Kjeller ble det på 50-årsdagen for norsk luftfart i 1962 avduket en byste av Einar Sem-Jacobsen. Den ble etter å ha stått noen år utenfor Luftforsvarets overkommando i Oslo plassert i befalsmessa på Kjeller. Bysten er laget av professor Per Palle Storm.

Faksimile, annonse fra Forsvaret for Flydagen 3. juni 2012 på Kjeller, med bilde og omtale av Einar Sem-Jacobsen.

Ekstern lenke

Kilder og litteratur


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.