Feministhuset (Trondheim)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Åpning av Feministhuset i august 2020.
Foto: Feministhuset

Feministhuset i Trondheim ble etablert 15. januar 2020. Historien om Feministhuset går tilbake til 2016, da som et initiativ om et POP UP-Feministhus i mars måned.

8. mars-komiteen i Trondheim vedtok 30. september 2015 å starte POP UP-Feministhus som et prosjekt der kvinnefokuset kunne få rom og blomstre. Ideen kom fra feministen og aktivisten Berit Rusten. I fire år har byens kvinnenettverk som et kollektivt prosjekt samla fulle hus i mars måned, der byens befolkning har møtt et mangfold av feministiske ideer, debatter og uttrykksformer. I 2016 var 850 personer til stede på 46 arrangement, i 2017 deltok 1365 personer på 84 programposter og i 2018 var 640 personer innom på 33 programposter fordelt på kun 11 dager. I 2019 gjentok suksessen seg, og grunnlaget for et permanent feministhus var lagt. POP UP Feministhus var unikt i Norge.

​I 2017 fikk POP UP-Feministhuset et politisk vedtak fra Bystyret som støtta arrangørene moralsk i arbeidet. Rett før årsskiftet 2018/2019 ble det etablert et interimsstyre som skulle arbeide med å etablere Norges første permanente feministhus i Trondheim fra 2020.

Interimsstyret etablerte raskt dialog med politikere i Bystyret og gjennomførte flere møter der organiseringa av et feministhus ble diskutert. I desember 2019 fikk Feministhuset 300 000 til å etablere et hus i Trondheim. Bevilgninga var for ett år, og stiftelsesmøtet ble holdt 15. januar 2020. Der ble det valgt et styre og et forslag til formålsparagraf ble presentert.

Etter stiftelsesmøtet 15. januar 2020 inngikk styret leieavtale med Koteng Eiendom av et lokale i Kjøpmannsgata 51 på bakkeplan fra 1. mars. Styret og programkomite ønsker at engasjementet, idealismen og den feministiske entusiasmen fra POP UP-Feministhus også skal boble nå som et permanent feministhus er etablert.

​Styret etablerte Feministhuset som en frivillig organisasjon, med eget organisasjonsnummer i mars 2020.

Leietagere

Husets lokaler leies også ut til organisasjoner, for 2023 er det: Zonta, Kvinnegruppa Ottar, Panter Tanter Produksjoner, Trondhjems Sanitetsforening, Kvinnefronten, 8.mars-komiteen, Kvinneligaen for fred og frihet Trondheim og Midtbyen Husflidslag.

Prosjekt

Wall of Feminism

Wall of Feminism er fargerike portrett av historiske kvinner med tilknytning til Trondheim by. Prosjektet ble til etter ide av Berit Rusten og Halldis Nergård, som også er opphavskvinner til biografiene på nettsidene til Feministhuset. Feministhuset eier merkevaren Wall of Feminism. Det er Trond Rømo som har laga bildene og Roger Aasegg som har designa konseptet, og utstillinga ble avduka i Krambugata på Kvinnehistorisk natt 8. mai 2021. I 2022 ble ti nye kvinner lagt til på veggen, og portrettene flyttet til en egen vegg i Olavskvartalet. I 2023 ble veggen flyttet til en bedre beliggenhet i Olavskvartalet og 19 nye kvinner ble lagt til på Kvinnehistorisk natt.

Disse kvinnene er portrettert:

  1. Fredrikke Marie Qvam, 1843–1938
  2. Thora Storm, 1845–1935
  3. Hannah Ryggen, 1894–1970
  4. Liv Ullmann, 1938–
  5. Cecilia Christine Schøller, 1720–1786
  6. Elsa Laula Renberg, 1877–1931
  7. Elise Ottesen Jensen, 1886–1973
  8. May-Britt Moser, 1963–
  9. Sigrid Undset, 1882–1946
  10. Ingeborg Holm, 1894–1984
  11. Valentine Smith, 1873–1964
  12. Eva Sivertsen, 1922–2009
  13. Cissi Klein, 1929–1943
  14. Olga Topp, 1872–1961
  15. Ingrid Lorentzen, 1972–
  16. Ingrid Kristiansen, 1956–
  17. Trine Haltvik, 1965–
  18. Marie Holst, 1861–1948
  19. Gudrun Løvås, 1903–1990
  20. Solveig Haugan, 1901–1953
  21. Anne Kathrine Parow, 1933–2001
  22. Minda Øyen, 1874–1920
  23. Reidun Aune, 1915–2004
  24. Julie Næss,1896–1973
  25. Victoria Bachke, 1897–1963
  26. Inger Sitter, 1929–2015
  27. Mette Linge, 1889–1965
  28. Rita Ottervik, 1966–
  29. Dorothea "Tulla" Fischer, 1903–1961
  30. Tora Hansson, 1848–1917
  31. Alma Christensen, 1890–1960
  32. Berit Schei, 1950–
  33. Ingeborg Nervik, 1877–1947
  34. Kristine Bonnevie, 1872–1948
  35. Katrin Glatz Brubakk, 1970–
  36. Lise Skjåk Bræk, 1941–
  37. Mariam Rasouli, 1985–
  38. Mia Sofie Landsem, 1997–
  39. Signe Swensson, 1888–1974
  40. Willy Postma, 1942–
  41. Anne B. Ragde, 1957–
  42. Anne Krigsvoll, 1957–
  43. Asieh Amini, 1973–
  44. Astri Holm, 1951–
  45. Augusta Paasche Aasen, 1878–1920
  46. Catharina Meincke Lysholm, 1744–1815
  47. Edith Notowicz, 1929–
  48. Eli Aanjesen, 1917–2009
  49. Ellinor Flor, 1946–
  50. Fredrikke Christine Møllerop Schmedling, 1862–1952
  51. Gyrid Gunnes, 1978–
  52. Helene Andrésen, 1857–1942
  53. Ingeborg Senneset, 1985–
  54. Lillian Bye, 1906–1977
  55. Lise Lotte Strand, 1988–2013
  56. Marion Annie Palmer, 1953–
  57. Marit Breivik, 1955–
  58. Randi Stene, 1963–
  59. Venke Aarethun, 1958–

Kilder og litteratur