 Komponist Ole Olsen i uniform, 1909. Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium). Les mer …
Samorganisationens Musikkorps var et musikkorps som ble stiftet i 1914, og som holdt til i Harstad. Organisasjonsmessig var korpset knyttet til fagbevegelsen gjennom fagforbundet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds lokalavdeling i Harstad. Korpsets offisielle navn var Harstad faglige samorganisations musikkorps «Glimt», men i de annonser og avisomtaler som er kjent pr. 28. oktober 2018, omtales korpset gjerne som Samorganisationens Musikkorps.
Les mer …
Fitjar Skulekorps i Fitjar kommune i Hordaland vart stifta i 1960. Ved oppstart hausten 2021 var det totalt 42 musikantar i skulekorpset. Seks av desse var aspirantar. Aspiranttida varer i eit skuleår.
Dirigent for korpset og instrumentalpedagog for alle messinggruppene er Svenna Koppang. Les mer …
 Korpsets logo ble avdekket etter at den ble brodert inn på fanen 17. mai 1955 Foto: Gunvor Knutsen i Borre i nåværende Horten kommune ble etablert i 1923, under navnet Granly Guttemusikkorps. I 1973 fikk korpset sitt nåværende navn, ettersom det da hadde vært åpent for jenter noen år. I hele korpsets historie så har det vært musikk som har vært enefokuset – bortsett fra noen år mellom 1985 og 1988 hvor man forsøkte å få i standen drilltropp. Les mer …
 Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel. Les mer … | 
