Fossum (gård i Bærum)
| Fossum | |
|---|---|
| |
| Nord-Fossum Foto: H. Finstad (AB-leksikon).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Fossum |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 31 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Ankerveien 201 |
| Postnummer: | 1359 Eiksmarka |
Fossum er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 31. Den har adresse Ankerveien 201. Gårdsnavnet er i 1398 skrevet Fossimi, sammensatt av foss og heim. Fra tidlig skal det ha vært to gårder, Nord-Fossum og Sør-Fossum.
Historie
Det er funnet en flintøks på gårdens område.
Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under Nonneseter kloster. Fossum ble rundt 1670 kjøpt av Peder Nielsen Leuch og lagt under Bogstadgodset, senere under Nordmarksgodset og Fossum Jordbruk.
I 1826 ble Fossum matrikulert med 595 dekar innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i Lysakerelva. Hovedbygningen på Nord-Fossum var i mange år bopel for Løvenskiolds skogsjefer, de senere år for familien Løvenskiold. Bygningene på Sør-Fossum ble i 1980-årene restaurert og tatt i bruk som barnehage.
Fossumsmia lå langs Ankerveien, mellom Fossumveien og Fossumbanen; bygningen er bevart. Denne delen av Ankerveien kaltes før Kaldbakkgata, etter snoen fra Sørkedalen. Smia ble mye brukt av fangeleiren Grini under krigen, med gode muligheter for inn- og utsmugling av beskjeder, matvarer o.a. Fra Sør-Fossum gikk Peder Ankers ridevei over jordene til Grini. Veien ble dessverre pløyd opp for noen tiår siden – den kunne tjent som en naturlig skole- og turvei mellom Eiksmarka og Fossum.
Fossum Jernverk ble anlagt ved Lysakerelva like ved Nord-Fossum i 1788 og nedlagt i 1870-årene, drevet som et underbruk av Bærums Verk. Langs Ankerveien, på begge sider av Fossum skole, ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket.
Den første Fossumsaga lå ved den samme fossen som jernverket; Hammarfossen. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg, sine sager langs Lysakerelva på Fossum, litt sør for Hammarfossen og Ankerveien. Fra saga gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der Sagtomtveien går nå. Saga var i drift til ca. 1960, da vår tids storsag på Milene ved Bogstadvannet ble tatt i bruk.
Husmannsplasser under Fossum
Under Fossum hørte, og hører, mange husmannsplasser, som utgjør et unikt miljø, nær grensen mot hovedstaden. Langs Ankerveien ligger plassene Trollbråtan, Haugen, Solveg og Malin. De to sistnevnte er frikjøpt. Nær Bogstadvannets vestside ligger plassene Lathus, Strømstad, Kråkebråtan og Kråka.
Haugen
Plassen ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 50 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe og 10 høns.
Solveg
Solveg hadde ved jordbrukstellingen i 1939 50 dekar dyrket jord, 2 hester og 6 storfe.
Malin
Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde Malin 42 dekar dyrket jord, 1 hest, 8 storfe, 1 gris og 3 høns.
Lathus
Lathus kommer av la/lade, skrevet Ladhuus i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris. Søndre Lathus ble restaurert som Løvenskiold-Vækerøs bidrag til kulturminneåret 1997.
Kråkebråtan
Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde Kråkebråtan 48 dekar dyrket jord, 4 hester, 10 storfe, 5 griser, 10 høns og 8 mink.
Kråka
Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde Kråka 21 dekar dyrket jord, 4 storfe og 2 griser.
Osbakken
Nedre og Øvre Osbakken var opprinnelig husmannsplasser, nevnt i 1578 som Ous og Ousjorde.
Colletthaugen
Nærmere gården Grini lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen James Collett, som i 1686 giftet seg med Karen Leuch, datter av Anne Mortensdatter og Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693) på Bogstad.
Kilder
- Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Fossum (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |