Gorudvollen (Eiker)

Gorudvollen
Alt. navn:	Gorovollen
Først nevnt:	1815
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Øvre Eiker
Gnr.:	65
Bnr:	2
Postnummer:	3300 Hokksund

Gorudvollen var ei seter som lå ved Hoensvannet på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Plassen ligger under gården Brødre-Ås, men navnet tyder på at den opprinnelig har tilhørt gården Gorud, eller at den har vært brukt av de to gårdene i fellesskap. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Åseie». På plassen ble det holdt fastskole for Åssetrene skolekrets i egen skolestue.

Navnet

Den tradisjonelle uttalen av navnet, som også er vanlig i dag.

«Gorudvollen» er vedtatt som skrivemåte av Statens kartverk. I skriftlige kilder forekommer også «Gorovollen»/«Gorrovollen», som er mer i samsvar med den lokale uttalen.

Det første leddet kommer mest sannsynlig av gårdsnavnet Gorud, som tradisjonelt uttales «Gorro». Utmarka under denne gården ligger i dag like nord for Gorudvollen, men langt tilbake kan hele denne utmarka ha vært sameie, og det er derfor godt mulig at Gorud har brukt dette som setervoll - muligens i fellesskap med Brødre-Ås, som setervollen tilhører i dag. Det er i så fall et eksempel på et «relasjonsnavn» Det kan heller ikke utelukkes at navnet har sammenheng med kvinnenavnet Goro (Guri/Guro), men dette er vel mindre sannsynlig.

Beliggenhet

Gorudvollen er blant de boplassene som Eiker Historielag har skiltet.

Gorudvollen ligger i den sørvestre enden av Hoensvannet, rundt 5 kilometer nordvest for gården Gorud og knapt 7 kilometer nordvest for Brødre-Ås. Dette er et område med flere gamle setervoller, der det også har vært fast bosetning. Plassen ligger i en skogteig under Brødre-Ås som går fra Gorudbekken i sørøst til Gorduvollåsen i nordvest, en strekning på 4-5 kilometer. I sør grenser denne skogen mot skogteiger under de andre Ås-gårdene og i nord mot skog under gården Gorud.

• 

  Kart som viser beliggenheten av Gorudvollen, omtrent 8 km nordvest for Hokksund og 2,2 km vest for grensa mot Flesberg.

• 

  Kart som viser beliggenheten av Gorudvollen i sørvestre enden av Hoensvannet.

Bygningene

Bebyggelsen på Gorudvollen består i dag av fire bygninger, som alle er registrert som kulturminner i Øvre Eikers kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dette er etn av de få boplassene av denne typen der store deler av den gamle bebyggelsen er bevart, og den regnes derfor som et viktig kulturmiljø. Registreringen av bygningene ble gjort av Jo Sellæg i 2016.

Stuehuset på plassen beskrives som en sjelden hustype i rimelig autentisk stand tilstand og sjelden som seterbu. Dateringen er usikker, men trolig andre kvartil av 1800-tallet (1825-1850). Tallet 34, som er hogd inn i mønsåsen, kan indikere at byggeåret var 1834. Bygningen er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Den eldste bygningen på plassen er låven, der den eldste delen mot sør er fra 1700-tallet. Den er sammensatt av to laftehus og utvidet seinere. Dette er et sjeldent eksempel på gjenbruk av huskropper, opplagt av økonomiske grunner. Den er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Vedskjulet, som også er laftet, er meget sjeldent. Det er vanskelig å datere, men trolig bygd i tredje kvartil av 1800-tallet (1850-1875). Også denne bygningen er vurdert til å ha verneverdi «Høy».

Den fjerde bygningen, bryggerhuset, er av nyere dato - trolig fra andre kvartil av 1900-tallet (1925-1950), selv om dateringen er usikker. Den inngår i miljøet på tunet og er vurdert til å ha verneverdi «Middels».

• 

  Seterbua. (Foto: Jo Sellæg)

• 

  Låven. (Foto: Jo Sellæg)

• 

  Vedskjulet. (Foto: Jo Sellæg)

• 

  Bryggerhuset. (Foto: Jo Sellæg)

Brukere

Opprinnelig har antakelig Gorudvollen vært brukt som seter om sommeren og kanskje sporadisk som husvære for tømmerhoggere om vinteren. Fra begynnelsen av 1800-tallet var det imidlertid fast bosetning her.

Ca.1815-1832: Peder Olsen og Anne Asgrimsdatter/Elene Pedersdatter

Peder Olsen og Anne Asgrimsdatter bosatte seg på Gorudvollen omkring 1815, etter at de først hadde bodd noen år på Grøslandsetra, som lå et par kilometer lenger nordøst.

Anne døde i 1819. Skiftet etter henne, som ble holdt to år seinere, viser at plassen hadde stue med to rom, samt låve, lade og fehus. Dessuten hørte det med et kvernhus med sammaltkvern. Det må ha ligget i den vesle bekken som kommer fra vannet Djupekollen og som renner rett forbi Gorudvollen.

Barna deres var:

• Karen Oline Pedersdatter, født i 1806 på Grøslandseie (antakelig Grødslandsetra). Ved skiftet i 1821 var hun 15 år og tjenejente hos Ole Røren.
• Dorthe Marie Pedersdatter, født i 1810 på Grøslandseie (antakelig Grødslandsetra). Ved skiftet i 1821 var hun 11 år og «hjemmeværende hos faren».
• Ingeborg Maria Pedersdatter, født i 1814 på Grødslandsæteren. Hun var død før skiftet i 1821.
• Ole Pedersen, født i 1815 på Aaseie (Gorudvollen). Ved skiftet i 1821 var han 5½ år og «hjemmeværende hos faren».
• Amund Pedersen, født i 1818 på Aaseie (Gorudvollen). Ved skiftet i 1821 var han «bortleid til Amund Larsen Ihlen på Snarum».

Verge for barna ved dette skiftet var Ole Knudsen Kampestad.

Noen måneder før skiftet var sluttet, hadde Peder Olsen giftet seg på nytt, med Elene Pedersdatter fra Kolbergeie, og de hadde fått en sønn, som ble døpt Carl Johan.

Det var trolig på denne tida at våningshuset på plassen ble satt opp. Peder og Helene flyttet fra Gorudvollen rundt 1844, og ryddet da Nyvollen, som også lå ved Hoensvannet, omtrent 600 meter nord for Gorudvollen.

I 1822 fikk Peder Olsen på Stubberudvollen utbetalt skuddpremie for å ha felt to gauper.

Ca.1832-1847: Ole Knudsen Kampestad og Guri Gulliksdatter

De neste kjente beboere er Ole Knudsen Kampestad og Guri Gulliksdatter, som døde her i henholdsvis 1846 og 1847, begge nærmere 90 år gamle, ifølge alderen som er oppgitt i dødsfallsmeldingene.

Ved folketellingen 1801 bodde de på Kongsberg, der Ole Kampestad var bergverksarbeider. På sine eldre dager må de ha bosatt seg ved Hoensvannet på Eiker, trolig på plassen Kampebråtan, som lå omtrent 500 meter nord for Gorudvollen. Det må være den samme Ole Knudsen Kampestad som var verge for barna ved skiftet i 1821.

Det er usikkert når Ole og Guri flyttet til Gorudvollen, men sannsynligvis var det da Peder Olsen og Elene Pedersdatter flyttet på første halvdel av av 1840-tallet.

Det er uklart hvem som overtok Gorudvollen etter Ole og Guri og hvem som bodde der i årene mellom 1847 og 1858.

1858-1910: Søren Evensen og Maren Sørine Halvorsdatter/Anne Dorthea Knudsen

Det laftede vedskjulet på Gorudvollen ble bygd på siste halvdel av 1800-tallet, altså mens Søren Evensen bodde på plassen.

Foto: Bent Ek

Søren Evensen fra Stubberudeie og Maren Sørine Halvorsdatter Hole flyttet inn på Gorudvollen etter at de hadde giftet seg våren 1858.

Søren og Maren fikk to barn:

• Hans Andreas Sørensen, født i 1858.
• Else Marie Sørensdatter, født i 1861.

Maren døde kort etter at datteren Else Marie var født. Det gikk nærmere 20 år før Søren giftet seg på nytt, men i lang tid bodde den eldre enken Anne Olsdatter hos ham som husholderske.

Ved folketellingen 1865 bodde Søren Evensen på plassen sammen med de to barna, husholdersken Anne Olsdatter og hennes 13 år gamle sønn Anders Olsen. Opplysningene i denne folketellingen viser også at Gorudvollen var en forholdsvis stor og god husmannsplass. De hadde tre kuer og tre sauer, og de dyrket 1/4 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Hest hadde de ikke på plassen, men det hadde Sørens bror, Ole Evensen, som bodde på Dannemandsplassen bare et par hundre meter unna. De to brødrene har nok samarbeidet om tømmerhogst og tømmerkjørsel.

Ved folketellingen 1875 var det bare Søren og husholdersken Anne som bodde på Gorudvollen.

Søren Evensen giftet seg ikke på nytt før omkring 1880, med Anne Dorthea Knudsdatter fra Sønju. De ble boende på plassen til de begge døde i 1910 og fikk seks barn:

• Mina Sofie Sørensdatter, født 1880.
• Eivind Sørensen, født 1883.
• Sigrid Sørensdatter, født 1885.
• Ole Sørensen, født 1887.
• Anna Bertine Sørensdatter, født 1887.
• Sigurd Bertinius Sørensen, født 1890.
• Sigurd Sørensen, født 1894.
• Borger Sørensen, født 1894.

Før hun giftet seg med Søren hadde Anne Dortea fått sønnen Laurits Martinius Larsen, og sannsynligvis bodde også han på Gorudvollen en periode i oppveksten.

Ved folketellingen 1891 bodde Søren, Anne Dorthea og de seks barna på Gorudvollen, og det var ingen andre beboere på plassen.

Det var på denne tida at det ble opprettet fastskole på Gorudvollen for Åssetrene skolekrets. I 1892 leide grunneieren, Olaus Johnsen Aas, ut skoletomt til kommunen mot årlig avgift på kr.3,-. Skolestua ble bygd drøyt 50 meter øst for husene på plassen, og Gorudvollen skole var fastskole for plassene i området fram til 1927.

Ved folketellingen 1900 var Søren fortsatt «Husmand med jord og Tømmerkjører», mens Dorthea var sysselsatt med «Husgjerning og Kretaurstel». De dyrket korn og poteter på plassen, hadde kjøkkenhage og holdt husdyr. Fire av barnas bodde fortsatt hjemme.

Både Søren og Anne Dorthea døde i 1910, og deretter kom det nye beboere på Gorudvollen.

1910-1958: Martinius Larsen og Fina Adolfsen

Martinius Larsen og Fina Adolfsdatter.

Alt ved folketellingen 1910 hadde enkemannen Martinius Larsen bosatt seg på Gorudvollen med tre barn:

• Margit Larsen, født 1901 i Drammen.Hun ble gift Olsen, og hun døde på Øvre Eiker i 1997.
• Anker Larsen, født 1906 i Strømsgodset i Skoger. Han døde i Porsgrunn i 1972.
• Trygve Larsen, født 1910 i Drammen. Han døde på Modum i 1997.

På plassen bodde også Adolvfine Adolvsen, som var tjenestejente, med den ett år gamle datteren Lilli Halvorsen.

I tillegg til de tre barna som er nevnt i folketellingen i 1910, hadde Martinius Larsen enda to døtre:

• Martine Larsen, født 1903 i Strømsgodset i Skoger. Hun er ikke oppført på Gorudvollen i 1910-tellingen, og det er uklart hvor hun bodde som barn. Hun ble gift med Gustav Christoffer Moen, og hun døde på Øvre Eiker i 1995.
• Agnes Larsen, født 1910 i Drammen. Hun vokste opp som pleiedatter på Blakstad hovedgård i Asker, der hun ifølge familietradisjonen hadde det som prinsesse hos gartnerparet på gården, Per Otto Gustafson og hans kone Randi, som var en barndomsvenninne av Agnes' mor. Seinere bodde Agnes noen år hos faren på Gorudvollen, men hun forlangte å bli hentet hjem til Asker, der hun ble boende resten av livet. Hun ble gift med Adolf Eriksen og døde i Asker i 1999.

Bryggerhuset ble antakelig satt opp i mellomkrigstida, da Martinius og Fina bodde på plassen.

Foto: Bent Ek

Martinius Larsen var sønnen som Anne Dorthea Knudsdatter hadde fått før hun giftet seg med Søren Evensen og flyttet til Gorudvollen. Faren het Lars Jensen og var fra Hokksund.

Sannsynligvis vokste han opp på Gorudvollen sammen med moren og stefaren - i enkelte kilder kalles han Martinius Sørensen istedenfor Martinius Larsen. Ved folketellingen 1891 var han tjenestegutt på gården Stubberud. Seinere flyttet han til Kristiania, og ved folketellingen 1900 var han skomakersvenn, bosatt i Eilert Sundts Gade på Briskeby. Kort etter flyttet han til Drammen, og han var bryggeriarbeider der da han giftet seg i 1901 med Agnes Sandersen Skovly fra Nyhus i Asker. De fikk tre barn mens de bodde i Drammen og Strømsgodset, og Martinius hadde nylig blitt enkemann da han flyttet til Gorudvollen sammen med barna.

Adolfine Adolfsdatter - oftest kalt Fina - var født i 1888. Faren, Adolf Malakias Dahlin, døde kort etter, og ved folketellingen 1891 bodde hun hos moren, Karoline Mathilde Andersdatter, hos hennes foreldre i Sponehagen på Modum. Datteren Lilli hadde hun født i Drammen i 1909, året før hun flyttet til Gorudvollen som husholderske for Martinius Larsen.

Foto fra Gorudvollen i 1954, året da Martinius Larsen døde og plassen ble fraflyttet.

Foto: Sverre Stordalen

Martinius og Fina giftet seg i 1912, og de fikk mange barn som vokste opp på Gorudvollen sammen med de barna som de to hadde fra før:

• Dagmar Karoline Larsen, født 1. november 1911. Hun ble gift med Arne Johansen, og hun døde i Sande i 2005.
• Ingrid Therese Larsen, født 2. november 1913. Hun ble gift med Kolbjørn Nikkerud, og hun døde på Øvre Eiker i 2009.
• Astrid Mathilde Larsen, født 18. mai 1916. Hun ble gift med Alf Pedersen, og hun døde i Svelvik i 2013.
• Sigurd Larsen, født 9. desember 1918. Han døde i Sande i 2005.
• Thorolf Larsen, født 7. mars 1922. Han døde i Oslo i 1978.
• Birger Larsen.
• Lilly Johanne Larsen, født 7. august 1927. Hun døde på Kongsberg i 2018.
• Sverre Larsen, født 20. mars 1930. Han ble boende på Gorudvollen til han var blitt voksen og brukte dette som etternavn. Han døde på Øvre Eiker i 2008.

Denne store barneflokken, på i alt 14 unger, må ha bidratt til at Gorudvollen skole ble opprettholdt helt fram til 1927. I skoleåret 1925-26 var samtlige elever fra denne plassen! De yngste barna gikk de siste skoleårene på Røren skole, med en skolevei på rundt 8 kilometer hver vei. Like langt var det til nærmeste butikk. Normalt handlet de bare en gang i uka, har Ingrid Nikkerud fortalt, og da ble det blant annet kjøpt avis. En gang da avisa ble glemt, ble storesøsteren Agnes bedt fri fra skolen i fem timer, og hun måtte ta en ekstratur for å få med avisa.

Ved folketellingen 1920 var Martinius oppført som skogsarbeider.. Han døde på Gorudvollen i 1958, 84 år gammel. Fina flyttet da ned til bygda, der hun døde i 1976.

Bilder fra Gorudvollen

• 

  Plassen rundt 1960, med Gorudvollåsen i bakgrunnen. (Foto: Olav Homlebekk)

• 

  Plassen rundt 1970. (Foto: Olav Homlebekk)

• 

  Interiør fra Gorudvollen. (Foto: Arne Thorkildsen)

• 

  Innvendig dør. (Foto: Arne Thorkildsen)

• 

  Skolestua på Gorudvollen i 1971. (Foto: Asbjørn Berg)

• 

  Setervollen sommeren 2009. (Foto: Bent Ek)

• 

  Gotisk gruppe ved Gorudvollen. (Foto: Bent Ek)

• 

  Skolestua på Gorudvollen i 2021. (Foto: Kjell Klokkerud)

Kilder

• Søbstad, Per Ivar: Holtefjell. Utg.2008
• Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1949, 166s.
• Sellæg, Jo: Fagrapport for nyere tids kulturminner i Øvre Eiker (2017) med vedlegg (oversikt over registrerte objekter)
• Kilder i Digitalarkivet (se kildereferanser)
• MyHeritage
• Gotisk gruppes registrering av kirkebøker fra Eiker.
• Jonn Harry Eriksens registrering av skifter fra Eiker
• Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger.