Gravningen (Kongsberg, Jondalen)
| Gravningen | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1640-tallet |
| Rydda: | Fra Vikingtida til Senmiddelalderen |
| Sted: | Jondalen |
| Sokn: | Jondalen sogn |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Kongsberg |
| Gnr.: | 141 |
| Bnr: | 13, 14, 15 |
| Ant. bruksnr.: | 3 |
| Type: | Gardsbruk |
| Adresse: | Gravninggrenda 46 |
Gravningen er et gårdsbruk som ligger i Jondalen i tidligere Øvre Sandsvær kommune, siden 1964 del av Kongsberg kommune. Første gang gården er nevnt er på 1640-tallet da den dukker opp som under Stengelsrud. Gravningen ligger øverst i Gravninggrenda, tett ved Gravninggrendveien. De fleste gårdene som er og har vært på Gravninggrenda ble etablert på grunn av Sølvverket som hadde behov for mye tømmer, setteved og kullved. Dette betydde at de trengte mange flere hogstarbeidere og fløtere, og på grunn av dette økte befolkningen og antall gårder dramatisk.
Stedsnavnet "Gravningen" er registrert av Statens kartverk mange steder i Norge – både som gårds- og plassnavn og som navn på f.eks. jorder, daler og tjern. I et kart over Kongsberg- og Flesberg-området fra 1724 dukker navnet "Grefningen" opp omtrent hvor Gravningen ligger i dag[1], dette tyder på at navnet "Gravningen" kommer fra det gammelnorske verbet "gróf" som betyr fordypning. Men dette passer ikke inn i Gravningen, man kan imidlertid sikte til ord som ikke lenger brukes. Verbet "Grava" har dessuten bibetydninger som smerte eller ergre. Gravningen kan være et sted som krevde mye slit og ergrelse å jobbe med.
Gårdskart
Eiendommens grenser
Eiendommen grenser Gravningsskogen i nord og vest, Engedalen i øst, Gravningsbråtan i sør og Olavsbråtan i sørvest. Før var gården mye større, og strakk fra Auensplass til Tverrelva og Gravningsskogen. Gården Lindbu i Flesberg var også en del av Gravningen, men ble delt fra Gravningen veldig tidlig.
Bygninger
Bebyggelsen på Gravningen består i dag av 9 bygninger, 4 er fra moderne tid. De fleste bygningene på Gravningen er registrert på SEFRAK-listen. Nesten alle bygningene på Gravningen har blitt bygd ut i moderne tid, den eneste som ikke har blitt bygd ut er stabburet, som har beholdt hovedformen fra når den ble bygd.
Våningshuset
Stua på Gravningen var et av de eldste bygningene på gården, innen huset brant ned i Januar av 1985 var huset ca. 300 år gammelt.[2] Stua var opprinnelig bare et 4-lafta stue med skorstein, bakerovn og alkove. På 1830-tallet ble gang, stue, kjøkken, loft og entre bygd på gamlestua ut mot øst, det ble bygd av Torbjørn Åsen, som var kjent som en flink og dugelig tømmermann. I 1947 ble spiskammer og gang bygd på østenden av huset.[3] I 1950-tallet ble en 2. etasje og veranda bygd på huset. I Januar 1985 brant huset og måtte rives, det nye våningshuset ble bygd over veien i 2 etasjer med kjellerstue.
Driftsbygninger og uthus
Låve og fjøs
Låven er bygd på 1600-tallet og består av 2 rom for høylagring med en låvebro som går tvers i gjennom, et hønsehus og et grisehus som er revet nå. Låven har også hestestall som tilbygg på vestre ende.
Fjøset er et 4-lafta hus sør for låven. Både låven og fjøset har blitt bygd sammen med reisverk fra 1800–1900-tallet.
Hestestall
Hestestallet er et 4-lafta tilbygg til låven og består av 1. etasje som er laftet og 2. etasje som er bygd i reisverk. Den er bygd på 1600-tallet og sammen med vedskjulet er laftet på en måte som gjør at de lett å plukke fra hverandre og flytte.
Stabbur
Stabburet er bygd rundt tidlig 1800-tallet og består av 2 etasjer. Stabburet var over veien fra vedskjulet før i tida, men ble flyttet lenger opp etter at våningshuset brant i 1985. Det var et stabbur på Søndre Gravningen i følge makeskiftet i 1792[3], men det er ingen spor etter denne.
Kårbolig
Kårboligen består av 2 etasjer med 3 rom, den var bygd i 1938 over der hønsehuset lå.[3] Kårboligen er lafta men lafteplankene er stabla enkelt på hverandre istedenfor ordentlig laft.
Vognskjul
Vognskjulet var et 4-lafta hus bygd på steinstolper ved siden av stabburet før 1960-tallet da den ble revet ned, mest sannsynlig for å få plass til breiere vei.
Vedskjul
Vedskjulet er et enkelt 4-lafta hus bygd rundt 1600–1700-tallet med gang bygd med reisverk. Den ble flytta ned til Gravningen i 1834 fra Nordre Gravningen etter gården ble kjøpt opp av Søndre Gravningen, før flyttinga var det stua på Nordre Gravningen.[3] Vedskjulet sammen med hestestallen er laftet på en måte som gjør at de lett å plukke fra hverandre og flytte. I dag har vedskjulet blitt bygd ut i reisverk til hønsehus, verksted og garasje.
Sommerfjøs
Sommerfjøset var et 4-lafta hus med tilbygg i reisverk lengst oppe i Gravningen. Den raste ned i 2022 på grunn av råte.
Hønsehus
Hønsehuset lå der kårboligen er nå og ble revet i 1938. Det var mest sannsynlig fra 1800-tallet.
Smie/Bryggerhus
Smia var et laftet hus lengst nede på Gravningen. Før var smia sauestall på Nordre Gravningen, i 1908 ble huset flyttet ned til tunet på Gravningen og innredet til smie og bryggerhus[3]. Smia ble flyttet rundt 1990-tallet og erstattet av ny smie. Fra stilen så var den mest sannsynlig bygd rundt 1700-tallet.
Husmannsplasser
| Bnr | Lnr | Bruksnavn | Utskilt fra | Etabl.år |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 616 | Gravningskogen | Gravningen Søndre bnr. 13 | Ukjent |
| 1 | 562 | Ekornbekk | Ekornskaret under Gravningskogen | 1792 |
| 1 | 558b | Bergplassen | Nedre Auensplass bnr. 2 | 1720 |
| 1 | 578 | Bråten | Ukjent | Ukjent |
| 1 | 608 | Ekornskaret | Stengelsrud | 1763 |
| 1 | 617b² | Fuglemyr | Gravningskogen bnr. 1 | Tidlig 1800-tallet |
| 1 | 617c | Lille Fuglemyr | Stengelsrud | 1801-1804 |
| 2 | 558a | Auensplass Nedre | Ukjent | Tidlig 1600-tallet |
| 3 | 559a | Auensplass Øvre | Nedre Auensplass bnr. 2 | 1768 |
| 4 | 559b | Hagen | Øvre Auensplass bnr. 3 | 1824 |
| 5 | 560 | Eikedokk | Ukjent | 1738 |
| 6 | 561 | Langeid | Stengelsrud | Ca. 1730 |
| 7 | 563 | Styggedal | Gravningen Nordre bnr. 14 | 1758 |
| 8 | 564 | Stordalen Nordre | Stordalen Søndre bnr. 9 | 1720-tallet |
| 9 | 565,566 | Stordalen Søndre | Ukjent | Tidlig 1700-tallet |
| 10 | 567 | Engedalen | Stordalen Søndre bnr. 9 | 1771 |
| 11 | 568 | Dalen | Liane bnr. 18 | 1759 |
| 12 | 569 | Gravningsbråtan | Ukjent | Ukjent |
| 13 | 570 | Gravningen (Søndre) | Ukjent | Middelalderen |
| 14 | 571 | Gravningen Nordre | Gravningen Søndre bnr. 13 | Før 1763 |
| 15 | 572 | Gravningsmyr | Gravningen Nordre bnr. 14 | 1770-1780 |
| 16 | 573a | Olavsbråtan | Gravningsbråtan bnr. 12 | Midt 1700-tallet |
| 17 | 573b | Gallerud | Olavsbråtan bnr. 16 | ca. 1786-1800 |
| 18 | 574 | Liane | Stengelsrud | 1600-tallet?? |
| 18 | 575 | Tverrlia Vestre & Øvre | Liane bnr. 18 | Ca. 1700 |
| 18 | 576 | Vesle-Liane | Tverrlia Østre & Nedre under Liane | 1773 |
| 18 | 577 | Tverrlia Østre & Nedre | Liane bnr. 18 | 1773 |
| 19 | 579 | Tangane | Moen Søndre | Ca. 1720 |
| 20 | 360 | Tangane Nedre | Ukjent | 1745 |
| 21 | 359 | Tangane Øvre | Tangane Nedre bnr.20 | 1790 |
Galleri
Vognskjulet på Gravningen. Foto: A. Holm (1957)
Våningshuset på Gråvningen før påbyggingen.
Vedskjulet på Gravningen (Også gamle vstue på Nordre Gravningen). Foto: A. Holm (1957)
Sommerfjøset på Gravningen.
Smia på Gravningen (Også gamle sauestallet på Nordre Gravningen). Foto: A. Holm (1957)
Kårboligen på Gravningen i 1985
Hestestallet på Gravningen. Foto: Edvin Dyrholm (2023)
Referanser
- ↑ Kart av elver i Sølvverkets eiendom 1724
- ↑ Beskrivelse av Gravningen gård
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Kongsberg Historielag (2024). Jondalen Bygdebok bind 2. Kongsberg s. 316-502.
- ↑ Folketellingen 31.12.1865 for 629 Sandsvær
- ↑ Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 15-18 : Buskerud Amt Numedal og Sandsvær Fogderi