Grini (gård i Vestre Bærum)

Grini
Gården med kvinnehjemmet. Foto: Akershus fylkesmuseum (1930).
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Emma Hjorth-området
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	47
Ant. bruksnr.:	6: Søndre Grini, Nordre Grini, Borkenholm (47/1), Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan (47/6) og Vestre Grinibråtan (47/8)
Type:	Matrikkelgård

Grini kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger

Grini var en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 47 i vestre Bærum. Navnet kommer av gran og vin, altså gården ryddet på den beitemarka hvor det vokste gran.

Historie

Grini Kalkbrug ble startet i 1874, og anlegget solgt til nedriving i 1920-åra.

Foto: Finn Lønnå/Bærum bibliotek

Dette var en fullgård som på 1400-tallet delvis lå under Tanum kirke. På 1600-tallet lå den under Nesøygodset og frem til 1758 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Grinibekken fra Tanumåsen til Sandvikselva dannet gårdens sørgrense mot Tokerud gård.

På 1600-tallet ble gården delt i Nordre og Søndre Grini. I 1838 var gården delt i 6 bruk: Søndre Grini, Nordre Grini, Borkenholm (47/1), Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan (47/6) og Vestre Grinibråtan (47/8). Grinigårdene setret på Haugsvollen i Vestmarka. I Tanumåsen opp mot kirken er malmsjakter fra den tidligste tiden på Bærums Verk. Fra 1674 hadde Grini tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva.

I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.

På Grini var det en gammel bondekalkovn som er avvmerket på kart fra 1825, og den lå omtrent samme sted hvor Grini Kalkbrug ble oppført i 1874. Den lå ved krysset Skuiveien/Åses vei, og ble solgt til nedrivning i 1920-åra.

Ovenfor plassen Høibak lå en smie, kalt Smedstua.

Nordre og Søndre Grini

I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til Magdalenahjemmet, også kalt Magdalenaasylet i Kristiania. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av Lindern gård i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navneendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.

I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.

Da andre verdenskrig var over, ble det pålagt å stenge Lebensborn-hjemmet på Godthaab. De fleste barna ble adoptert bort, men 20 barn som ble erklært for å ha psykisk utviklingshemming ble plassert på det tidligere kvinnehjemmet på Grini, da Emma Hjorths Hjem var fullt, men lå like i nærheten. Da hadde kvinnehjemmet ni beboere, hvorav seks var egnet til overføring til Emma Hjorts hjem.

Grini er utparsellert til boliger.

Småbruk utskilt fra Grini

Seks småbruk, Borkenholm, Høibakk, Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan, Vestre Grinibråtan og Grønneng, alle opprinnelig husmannsplasser, samt Borkenholm gartneri, ble skilt ut fra Grini.

Borkenholm

Bruksnr. 47/1 var den nordre del av Nordre Grini gård i grense mot Ståvi og Vøyen som Julius Vienes beholdt da han solgte Nordre Grini i 1900. I 1939 var småbruket på 224 dekar totalt, hvorav 62 dekar var jordbruksareal og 160 dekar barskog. Bonden Jacob Vienes hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 8 kyr og 4 fetesvin. Det ble dyrket 9 dekar havre, 4 dekar poteter og 9 dekar fôrbete. I hagen var det 55 frukttrær. Det meste av småbruket ble kjøpt av Bærum kommune i 1969 og er i dag utparsellert til boliger, barnehage og skole.

Høibakk

Bruksnr. 47/2, var gammel husmannsplass under Grini nesten øverst i Tanumbakken. Barbara Ring, som var journalist og forfatterinne av ungpikebøker, eide plassen fra ca. 1920 til 1923 og bodde der. I 1923 kjøpte småbrukeren E. S. Meling Høibakk og bygde hønseri. I 1939 var hans småbruk 30 dekar stort. Han hadde 1500 høns og 2500 kyllinger i hønseriet sitt. I hagen var det 63 frukttrær og 50 ripsbusker. Hønseriet ble lagt ned i 1940 og brant i 1953.

Øvre Grinibråtan

Bruksnr.47/5, var en husmannsplass tidlig skilt ut fra Grini gård. Det ble utvidet til et småbruk. I 1939 var det på 30 dekar dyrket jord og 60 dekar skog. Svein Sandaker var bruker for eieren Gulbrand Sævli Håvardsrud, kalt «Fildameg», som var driftekar fra Tinn i Telemark. Han hadde 1 kalv, 1 kvige, 2 kyr, 2 purker, 2 griser, 4 kaniner med 20 unger og 30 høns med 25 kyllinger. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 3 dekar bygg, 8 dekar havre, 2 dekar blandkorn, 2 dekar poteter, 1 dekar kålrot, 1 dekar fôrmargkål og 0,5 dekar kål. Fjøset på Haugsvollen seter i Vestmarka ble flyttet til Øvre Grinibråtan. Plassen er utparsellert til boliger.

Nedre Grinibråtan

Bruksnr. 47/6, var opprinnelig en husmannsplass under Grini gård. Nedre Grinibråtan var det største av småbrukene i Grinibråtan. I 1939 var småbruket på 167 dekar totalt, hvorav 63,5 dekar var jordbruksareal og 100 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 1 kalv, 2 unge okser, 3 kviger og 7 kyr. Småbrukeren Helga Kristiansen ved sin bestyrer Harald Jacobsen dyrket 5 dekar vårhvete, 14 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 3 dekar poteter og 2 dekar fôrnepe. I hagen var det 6 frukttrærog 16 bærbusker. Nedre Grinibråtan er i dag utparsellert til boliger og barnehage.

Vestre Grinibråtan

Bruksnr. 47/8, var husmannsplass under Grini som tidlig ble skilt ut fra gården. Plassen ble kalt «Klubben» og senere «Snekkeren» fordi Thranitterne hadde møter der hos snekkeren Hans Larsen. Der var starten på Vestre Bærum Arbeiderforening. Plassen er utparsellert til boliger.

Grønneng (Grinienga)

Bruksnr. 47/11 var opprinnelig en husmannsplass under Grini, som ble et småbruk. Den nye Ringeriksveien, E16, har lagt beslag på hele småbruket som lå inntil Sandvikselva ned mot Franzefoss.

Borkenholm gartneri (Nedre Bråten)

Bruksnr. 47/2 og 3 lå mellom Ringeriksveien og Sandvikselva og ble skilt ut fra Grini gård mot slutten av 1800-tallet. Handelsgartner Johan Andersen hadde mange store veksthus og var kjent for sine roser. Gartneriet er i dag utparsellert til boliger.

Kilder

• Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kvindehjemmet på Grini, Bærum kommune
• Magdalenahjem på Store norske leksikon